– Hvis vi ikke begynner å kritisere sider ved islam som kolliderer med demokratiet, vil vi aldri integrere oss. Vi vil dermed bli en byrde for samfunnet i framtida. Det er bedre for oss at vi blir integrert, enn å oppleve holocaust, sier forfatter, skribent, sivilingeniør og statsstipendiat Walid al-Kubaisi til Romsdals Budstikke.
– Prøver å forurense
Torsdag kveld holdt han foredraget «Religionskritikk: Islam i Norge» på Kafé Kurt på Plassen. Al-Kubaisi, som er født i Bagdad og bor i Oslo, har bedrevet religionskritikk siden han kom til Norge for 30 år siden. Han har høstet mye kjeft og kritikk for meningene sine.
– Jeg mener at de som prøver å forurense debatten er useriøse og uærlig, så de bryr jeg meg ikke om. Det er fremdeles tusenvis av mennesker som liker det jeg skriver. Jeg føler at jeg har en oppgave, en misjon, om å fortsette inntil de andre gir seg, sier al-Kubaisi. Han har gitt ut bøkene «Min tro, din myte», «Gleden er ikke mitt yrke», «Rasisme forklart for barn», «Halvmånens hemmeligheter», «Allahs lille brune» og «Sinbads Verdens». I 2003 deltok han på Bjørnsonfestivalen, i forbindelse med sistnevnte.
– Blir ofte oppfattet som muslimhat
Det var i forbindelse med «Humanistisk Uke» at al-Kubaisi var i Molde torsdag. Etter han var ferdig med sitt timelange foredrag, kunne de omtrent 30 oppmøtte spørre spørsmål. Arild J. Waagbø i Human-Etisk Forbund (HEF) Møre og Romsdal sier den norsk-iranske forfatteren er en viktig del av ukeprogrammet.
– En del av HEF sin oppgave her til lands har vært å bedrive religionskritikk. Sjøl om vi nå har blitt kjent for å framheve våre egne idealer og verdier, er det fortsatt viktig med kritikk, sier Waagbø.
– Hvorfor er det viktig?
– Som ateist og humanist mener jeg at religion er til hinder for folks frie livsutfoldelse, og i mange tilfeller har det en destruktiv og konserverende kraft. HEF har for øvrig blitt kritisert for at vi kun driver med kristendomskritikk, og at vi ikke har tatt islamkritikk alvorlig nok.
– Hva tenker du om det?
– Islamkritikk blir ofte oppfattet som muslimhat, rasisme og fremmedhat. Det synes flere er ubehagelig, og unngår derfor å kritisere denne religionen.
Mangler et forbund
Al-Kubaisi sier at han kjenner mange muslimer som er humanetikere, men at de sakner et forbund hvor de kan bedrive islamkritikk.
– Det er viktig med kritikk. Det vil føre til at religionen islam utvikler seg. Vår kritikk er å forstå islam på en ny måte, og utvikle miljøet. Vi må se på Koranen på samme måte som man ser på Bibelen, som en historisk bok. HEF er et fint forbund, men de aksepterer ikke kritikk av alle religioner. De kritiserer bare kristendommen, sier han.
– Burde ta oppfordringen
Waagbø synes al-Kubaisi har et godt poeng.
– HEF har nok også blitt konservativ på sine 60 år. Organisasjonen burde absolutt ta oppfordringen fra Walid, og i større grad favne om sekulære muslimer og buddhister, sier han.
Al-Kubaisi mener at HEF fremdeles handler om lokal mentalitet.
– Forbundet har ennå ikke innsett at samfunnet har blitt flerkulturelt. Det finnes mange mennesker som deler det samme humanistiske grunnlag som dem, men disse er isolert. De er ikke etnisk norske, og HEF ønsker derfor ikke å blande seg i denne religionskritikken. De er redd for å bli betraktet som en del av de innvandringsfiendtlige kreftene i samfunnet, sier han.
Mindre religionskritikk
HEF har ofte blitt kritisert for å bedrive for mye religionskritikk, i stedet for å framme egne idealer og verdier.
– Tidligere var det veldig mye fokus på religionskritikk. Da jeg meldte meg inn på slutten av 80-tallet, ble jeg så lei av å lese om kirka at jeg meldte meg ut igjen i protest. Hvis jeg hadde vært så interessert i kristendommen, hadde jeg bare abonnert på Kirkebladet, sier Waagbø, og fortsetter:
– De siste åra har dette endret seg. Nå har også humanistisk konfirmasjon, navnefest, vigsel og gravferd blitt stuereint, og det er ikke lenger den samme protestbevegelsen som det var tidligere. Men sjøl om vi skal ha våre egne humanistiske aktiviteter og kulturelle innslag, må vi også passe på å ivareta religionskritikken. Det er selve kjernen til alt HEF står for.