– Det spørsmålet må det være lov til å stille, sier politioverbetjent Kjell O. Moen ved Molde politistasjon til Romsdals Budstikke.
– Barn i einetiltak vert svært einsame
Sårbare
Moen, som var etterforskningsleder under begge Aleris-brannene, er opptatt av barn og unges oppvekstvilkår i politidistriktet.
Han ser at denne gruppa er særlig sårbare, men ønsker ikke å gå ut med tall på hvor ofte politiet er i kontakt med institusjonene.
– Det er viktig at disse barna ikke stigmatiseres ytterligere, sier Moen og Røv.
Stikker av
Siden de ansatte ikke uten videre kan bruke tvang på ungdommer på slike institusjoner, er det en kjent sak at de stikker av innimellom.
Ofte er det politiet som må kjøre dem tilbake, spesielt hvis de blir involvert i mer alvorlige hendelser eller oppsøker belasta miljø.
Fra flere kilder i politiet får Romsdals Budstikke opplyst at de er godt kjent med institusjonene til Aleris, men at det her som ellers i kommunene går i bølger hvilke ungdommer som har mest utfordringer.
– Må begrenses
Knivepisode
Ifølge en dom fra 2013 fikk en 15-åring samfunnsstraff for å ha truet med kniv og gjort hærverk på en institusjon i Molde. Saka var oppe i Nord-Troms tingrett samme år, etter at 15-åringen flyttet til en annen Aleris-institusjon i nord.
– I politiet har vi noen ganger tenkt at vi har blitt involvert for seint i en situasjon. Man kan også lure på hvor mye informasjon som bringes videre til heimkommunen, og hvor tett de følger opp ungdommene sine. De følges jo ikke opp av lokalt barnevern, siden de er heimkommunens ansvar, sier Moen.
Betaler seg ut?
Han mener samfunnet må ta den viktige debatten om hvordan ressursene brukes.
– Jeg leser om pengebruken i RB 27.09.16 og opplever et stort misforhold i dette. Hvis private aktører har mulighet til å tjene penger på dette, må det være et tegn på at ressursene ikke brukes riktig. Er det slik at vi har private som tar over når offentlige har gitt opp, og som har mulighet til å tjene penger på dette? Jeg vet ikke om det er lett eller komplisert å drive privat barnevernstiltak, men det er lett å stille spørsmål om det skal være mulig å tjene penger på sårbare barn. Man kan også stille spørsmål om det er riktig at offentlige skal kunne betale seg ut av utfordringer, sier etterforskningslederen.
Kompetanse
Han understreker at det til sjuende og sist handler om det totale tilbudet samfunnet gir disse ungdommene.
– Når de ikke har andre boalternativer, som for eksempel fosterheim, er det avgjørende at bemanningen og kompetansen er bra nok i disse boligene. Det gjelder alt fra sikkerhet til det barnefaglige. Alle enkeltpersoner gjør kanskje sitt beste, men er det totale tilbudet samfunnet gir disse ungdommene godt nok? spør Moen.