Torsdag forrige uke var Rødstøl på oppsyn i Breheimen-Reinheimen villreinområde i Skjåk. Det var da andre og siste dag i jaktas siste fellesjakt (fellesjakt = at alle som har jaktkort ett eller annet sted i Reinheimen får reise til det området der reinen befinner seg. Nå som de siste åra har dette vært to dager midt i uka, i to uker midt i jakta).
Vil få bukt med ukulturen
Skadeskutt
– Oppsynet måtte avlive et dyr med avskutt bakfot. Et annet hadde avskutt kjeve. Det ble også observert to halte dyr. I tillegg ble det skutt to dyr på ett skudd samme dag, forteller Rødstøl, som hadde nok å gjøre på jobb den dagen.
– Nesten hele villreinstammen i Reinheimen – det må ha vært nærmere 2000 dyr – var samla i noen få store flokker i nærheten av hverandre, forteller Rødstøl.
Ifølge naturoppsynsmannen var det utstedt 725 fellingsløyver i Reinheimen da jakta starta i 2016. Siden noen få har to jaktkort, innebærer det at det er i nærheten av 700 jegere i aksjon totalt de ukene reinsjakta pågår.
40 jegere samtidig
Forrige uke hadde mange felt sine dyr, men Rødstøl anslår at det var opp mot 40 jegere i det samme område i Ottadalen forrige torsdag.
– Når flokken er så stor er den lett synlig, så de fleste vil finne den, forteller han.
– På siste fellesjakta begynner folk å få det travelt. Siste mulighet nærmer seg og vi ser en tendens til at folk strekker grensene, sier han.
– Tar noen jegere for lett på det?
– Ja, det kan virke slik. Noen glemmer visst at det er levende vesen man har å gjøre med, sier han.
– Reinen har faktisk øyne og nese. Den vil se eller lukte folk om man går synlig og der vinden blåser fra. Og reinen samler seg i store flokker når den værer fare. Da er det verre å få skilt ut dette rette dyret – og dermed lettere å gjøre feil. I en del tilfeller ser vi at kula har splintet seg, går gjennom og treffer andre dyr, forteller Rødstøl, som tror mye hadde vært løst ved at folk tar det mer med ro.
– Da hadde de rukket å komme seg i rett posisjon.
– Mange er for travle
En annen faktor som også inntraff forrige uke var at reinen var ganske nær veg.
– Det er et problem i seg sjøl?
– Ja, for det ryktes fort. Og da kommer det fort enda flere folk til, forklarer Rødstøl, og legger til at mot slutten av jakta er det stor sannsynlighet for at reinen i Reinheimen er samla i flokk, i utkanten av området, i nærheten av ett eller annet sted.
– Men skal man ikke som jeger si fra når man skadeskyter?
– Det er ikke alltid man er klar over at man har skadeskutt. Med noen type skader, vil et dyr kunne gå videre. Man har ettersøksplikt på villrein på lik linje med andre dyr, men vi ser en del tilfeller med mangelfullt ettersøk. Når man avfyrer skudd er man pålagt å undersøke på skuddplassen og deretter følge etter flokken for å se etter skadeskutte dyr. Mange har det nok for travelt og bruker for lite tid, sier Rødstøl.
– Kan man si at noen ikke er egnet til å jakte?
– Tja, tendensen er i alle fall at det i fellesjakta kommer en del som har dårlig tid. De har gjerne reist et stykke og har færre dager å ta av, sier Rødstøl, og forteller at de kortene som ble kontrollert i fellesjakta stort sett tilhørte folk fra utenfor Skjåk, deriblant flere romsdalinger, uten at han vet mer om bakgrunn og egenskaper hos disse.
Kaotisk
Rødstøl påpeker at det også i siste helga i en reinsjaktperiode kan være litt kaotisk.
– Men jeg har aldri opplevd slik som det var torsdag, sier han.
– Kan det være farlig også for andre folk i området?
– Man skal jakte med sikker bakgrunn, så jeg vil ikke si det er farlig for folk, men når man ser på resultatet etter en sånn dag, med mye skadeskyting og feilskyting, er det tydelig at ikke riktig alt går som planlagt, sier Rødstøl, som presiserer at alle kan være uheldige.
– Men det skal stort sett være mulig å skyte rein uten å ta for store sjanser. Reinen er mindre sky her enn i andre områder, påpeker han.
– Vi må jo håpe at de fleste jegere gjør det de skal: Skyter reinen med gode marginer. De som ikke gjør det, ødelegger for andre, for det vil bli diskutert regelendringer når det blir såpass mange hendelser, sier Rødstøl, og nevner kort fordelt på færre jegere og mindre muligheter for åpne grenser som eksempel på tiltak.
– Ønsket vårt er at jegere skal jakte mer overalt og jevnt gjennom hele perioden, sier han.