Det produseres mer elektrisk kraft i Norge enn vi klarer å forbruke. Når samtidig mulighetene til eksport av kraft fra Norge til Europa er begrenset, presses kraftprisen.
Laveste priser siden 2001
– Det er 15 år siden vi har sett så lave kraftpriser som nå. Vi ser liten endring i forbruket. Og det er ingen umiddelbar utbygging av kabler for eksport av kraft til utlandet før i 2019–2020. Samtidig bygges det mye fornybar energi, i form av småkraftverk, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og vindkraft. Summen av dette tilsier at Norge har overskudd på kraft. Vi venter lave, stabile kraftpriser på de langsiktige kontraktene fram til 2020, sier salgsdirektør Arve Dahl Nielsen i analyseselskapet Nena.
Nielsen formidlet analysen av kraftmarkedet i et innlegg på JazzGass tidligere i sommer. Nielsen gjentar analysen overfor Romsdals Budstikke.
– 10-årsprisen for kraft tyder på å ligge godt under 30 euro for 1.000 kilowattimer fram til 2022-2023, forklarer han.
Selskapet Nena har i snart 20 år arbeidet med fundamentale markedsanalyser for nordisk kraft. Selskapet ble i sommer kjøpt opp av StormGeo som har hovedkontor i Bergen.
Kjernekraft ut, kjernekraft inn
Kraftmarkedet er komplisert. Det påvirkes av en rekke forhold i ulike land. For eksempel har Sverige bestemt seg for å fase ut kjernekraft før 2040. Tyskland skal også stenge ned kjernekraftreaktorene. Finland kommer med en ny kjernereaktor i 2018 – den vil også legge et press på kraftprisen. Europeisk kullkraft mister påvirkningen på nordisk kraftpris. Og fortsatt er det en ordning med subsidier i Norge og Sverige for den som bygger ut ny, fornybar kraft – for eksempel vannkraft. Denne ordningen kalles «grønne sertifikat», og varer i Norge til 2020.
Vannkraftboomen tar slutt?
Vi tror at det etter 2020 ikke vil bli bygget noe særlig ny vannkraft i Norge, sier Arve Dahl Nielsen.
– Vil det være lønnsomt å bygge mer vindkraft i Norge?
– Vi har sagt: Det er ikke lønnsomt å bygge vindkraft i Norge. Det skjer utvikling av teknologien. Så spørs det om landbasert vindkraft subsidieres eller ikke, forklarer Nielsen.
Midt-Norge får Europas største landbaserte vindkraftanlegg, i og med at Fosen Vind skal bygges, med anlegg på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord. 11 milliarder kroner investeres i anlegget som skal ha 278 vindturbiner. Bak Fosen Vind står Statkraft, Trønder-Energi og Nordic Wind Power. Vindparkene skal stå ferdig innen 2020.
– Det produseres mye kraft i Norge. Det blir interessant å se hva som skjer med kraftprisen når en ny overføringskabel til Storbritannia bygges står ferdig i 2021. Det skal også komme en kabel til Tyskland, ferdig i 2019, opplyser salgsdirektør Arve Dahl Nielsen i Nena.
