Utenfor domkirka høres yrende folkeliv og jazzfestivalen i det fjerne. Kontrastene er store til det dunkle opplyste kirkerommet innenfor.
En lidende og mørk melodi fra tubaen på galleriet fører tankene og følelsene rett tilbake til den sjebnesvangre dagen for fem år siden. 22. juli 2011.
Moldejazz er i ferd med å avslutte festivalen da terroristen begår det verste massedrapet i moderne norsk historie. 77 mennesker blir tatt fra oss så altfor tidlig.
Minnes
Fem år er gått siden dagen som forandret oss for alltid. Mange har tatt turen til minnemarkeringen i domkirka.
Fylkesmann i Møre og Romsdal, Lodve Solholm forteller om de tre fra fylket som mistet livet på Utøya og i Regjeringskvartalet.
– Det var mange unge mennesker som mistet livet den dagen. Kommende politiske ledere. De var delaktige i å utvikle Norge videre. Tankene våre går i dag til de etterlatte og pårørende. Men også til oss alle. Vi må huske på at demokratiet vårt er skjørt, sier han. Terrorangrepet 22. juli var et politisk angrep. Et angrep på verdiene våre.
– Vi må stå sammen, og ikke la oss skremme. Ingen skal få ta fra demokratiet, sier han. Solholm oppfordrer alle til å vise medmenneskelighet og være inkluderende.
Ta vare på håpet
Biskop Ingeborg Midttømme snakker om tro, håp og kjærlighet.
– Vi må bære med oss håpet videre, og verne om menneskeverd og demokrati. Vi må vise varme, toleranse og omsorg. Vi får nye, sterke påminnelser om terrorens vilkårlige og ubarmhjertige nedslag. Vi må aldri miste troen på at kjærligheten overvinner alt, sier hun.
Biskopen avslutter med diktet «etter 22. juli» av Frode Grytten. Publikum tenner lys og skriver lapper med tanker og bønn. Minnemarkeringen er en stille stund hvor vi minner hverandre om at vi aldri må glemme.