Kommunalminister Jan Tore Sanner sier til Romsdals Budstikke at han er godt fornøyd med at 138 kommuner har gjort vedtak i kommunestyret om å slå seg sammen.
– 70 kommuner har blitt enig om å gå sammen. Vi får dermed 40 færre kommuner i Norge. Jeg har forsøkt å gjenta: «Kommunereformen går ikke over». Det blir kommunesammenslåinger etter 2017 også, men da får ikke kommunene de samme økonomiske fordelene som de som slår seg sammen nå, sier kommunalministeren.
Jan Tore Sanner møtte mandag ettermiddag ordførerne fra åtte kommuner som har vedtatt å slå seg sammen til tre nye kommuner: Ålesund, Molde og Hustadvika. Under en markering i Kyllingstua på Romsdalsmuseet roste Sanner kommunepolitikerne som har besluttet sammenslåing.
Fulgte kommunestyremøtene
– Jeg har fulgt prosessen i Møre og Romsdal tett, og sett noen av kommunestyremøtene på web-tv. Kommunene som går sammen, står bedre rustet til å løse de store utfordringene kommuner står overfor i framtida, sier Sanner.
– Fristen for å melde inn kommunesammenslåing er utsatt fra 1. juli til 1. januar 2017. Hva vil skje dette neste halvåret?
– Nå får kommunene mulighet til å ta en ny runde og fatte vedtak om sammenslåing. Jeg er kjent med at både rundt Ålesund og rundt Molde er det startet nye prosesser. Kommuner som slår seg sammen, får bedre økonomi. For eksempel vil den nye Molde kommune få 37,35 millioner kroner i inndelingstilskudd hvert år i 15 år, pluss fem års nedtrapping etter det, sier Sanner.
– I kommuner som Gjemnes, pågår debatten om å justere kommunegrensene. Hvem avgjør grensejusteringene?
– De havner på mitt bord. Noen av grensejusteringene vil kanskje bli lagt fram for Stortinget. Mitt beste råd til kommunene er: Prøv å bli enig internt. Løsninger som er godt forankret, varer lengst.
– Hvilket signal gir du til Fylkesmannen om å vurdere kommunesammenslåing?
– Jeg forventer at Fylkesmannen kan peke på områder der prosessen med kommunesammenslåing kan fortsette etter 2017. Så blir det skrevet en stortingsmelding som behandles våren 2017.
– Du ser at byene Molde og Ålesund blir større kommuner, mens Kristiansund står på stedet hvil. Hva tenker du om en slik utvikling?
– Ballen ligger hos Kristiansund og kommunene rundt. Min oppfordring er: Prøv å ta diskusjonen en gang til. Nå går toget som gjør at det er klokt å se på kommunesammenslåing, sier Sanner.
– Du og regjeringa har blitt kritisert for at kommunereformen har blitt kjørt for raskt, at oppgavefordelingen burde vært klar før reformarbeidet startet og at lokaldemokratiet svekkes. Kunne du gjort noe annerledes?
– Det er alltid noe man kunne gjort bedre. Derfor har vi gjort noen justeringer undervegs. Jeg har vært forberedt på at en slik reform er krevende for lokalpolitikerne. De som har kritisert mest høylydt, er de som vil minst. Husk at debatten om kommunene startet i begynnelsen av 1990-tallet av daværende statsråd Gunnar Berge (Ap).
– Hva skjer med kommunereformen etter at Stortinget har sagt sitt i juni neste år?
– Vi har laget en vegleder for kommuner som har vedtatt sammenslåing. Der er det 30–40 gode råd om hva som kan gjøres for å forberede en ny kommune. Erfaringene fra Danmark er interessante. Danskene forteller at når kommuner har bestemt seg for å slå seg sammen, åpner det seg mulighetsrom for nye måter å gjøre ting på. Her går lokalpolitikerne en spennende tid i møte. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier også at arbeidet med å forme de nye kommunene vil fortsette, sier Sanner.
– Ser du på kommunereformen som en politisk kampsak?
– Rikspolitisk er den nok det. Men når jeg er rundt i landet og møter lokalpolitikere, går meningene på kryss og tvers. Poenget er at vi må lage kommuner som står godt rustet til å løse framtidas oppgaver. Mer robuste fagmiljø, og større kraft til samfunnsutviklingen. Jeg merker at bykommunene snakker om behov for å bli større, noen småkommuner ser at de er for små til å stå alene, mens andre kommuner mener de klarere seg best ved å stå alene. Jeg er overbevist om at de tre nye kommunene som dannes i Møre og Romsdal, blir gode kommuner for innbyggerne, sier Jan Tore Sanner.