På denne lenka kan du lese dommen i sin helhet.

(Unntatt i overskrifter, er tekst i halvfet gjort av Rbnett for å framheve viktige passasjer.

Forkortelser: HMR er Helse Møre og Romsdals. HMN er Helse Midt-Norge. HF er helseforetak)

DOM

Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av vedtak fattet i foretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF av 19. desember 2014. I vedtaket er det besluttet at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal lokaliseres til Opdøl ved Molde.

....

4. Rettens vurdering

4.1 Innledning

Retten vil i pkt. 4.2 ta stilling til spørsmålet om beslutningen om å etablerere ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal er gyldig. Før de øvrige påberopte ugyldighetsgrunner behandles, vil retten i pkt. 4.3 vurdere om det er sannsynliggjort at prosessen på en utilbørlig måte har vært styrt og om det har skjedd en utilbørlig påvirkning av aktører i beslutningsprosessen. Hvilket faktum som her skal legges til grunn, vil til dels ha betydning for rettens vurdering av skjønnsutøvelsen, samt spørsmålet om hvorvidt saksbehandlingsregler er overholdt. I pkt. 4.4 tas stilling til spørsmålet om habilitet og i pkt. 4.5 om kravet til forsvarlig saksbehandling er oppfylt. I pkt. 4.6 vurderer retten skjønnsutøvelsen og i pkt. 4.7 om vedtaket oppfyller de krav som stilles til begrunnelse, før det i pkt. 4.8 foretas en avsluttende vurdering. Til slutt, i pkt. 4.9, behandles spørsmål om saksomkostninger.

Red. anm: Her følger utdraget med vurderingen av hvorvidt prosessen har vært styrt på en utilbørlig måte:

4.3 Om prosessen har vært styrt på en utilbørlig måte

Retten vil, før de øvrige påberopte ugyldighetsgrunner behandles, se nærmere på hva som faktisk kan legges til grunn hva gjelder kommunens anførsel om at prosessen på en utilbørlig måte har vært styrt og at det har skjedd en utilbørlig påvirkning av aktører. Det er kommunen som har bevisbyrden.

Kommunen har i sine prosesskriv og under hovedforhandlingen benyttet begrepene "rigging" og utilbørlig påvirkning. "Rigging" benyttes i norsk muntlig tale, men er ikke en del av vårt skriftspråk i den betydning det her brukes. I stedet for begrepet "rigging" brukes i den videre framstilling begrepet utilbørlig styring av prosessen. Retten har imidlertid ikke til hensikt å endre det meningsinnhold som kommunen har lagt i begrepet "rigging". En prosess vil alltid være styrt. Om HMN gjennom prosessen har opptrådt på en slik måte at målet hele tiden har vært å beslutte sykehuset lagt til Opdøl, uavhengig av de utredninger og derav de argumenter som er fremkommet, vil betegnes som en utilbørlig styring av prosessen. For det tilfelle at det er utøvet press på en utilbørlig måte overfor aktører i beslutningsprosessen for samme formål, anses også dette som en del av en utilbørlig styrt prosess.

Det er anført av kommunen at prosessen som har vært kjørt har vært en "skinnprosess". Det er vist til at Høie i 2011 ga valgløfter om at Molde skulle få et nytt sykehus. Han har videre gått i fakkeltog for nytt sykehus i Molde. Statsråd Høie har forklart for retten at situasjonen var en annen i 2011. Da var det ikke fattet beslutning om ett felles akuttsykehus. Det at han den gang mente det var riktig at Molde fikk nytt sykehus, hadde ikke som konsekvens at Kristiansund sykehus skulle nedlegges. Etter at beslutning om felles sykehus var fattet, har både statsråd Høie og statsminister Solberg uttalt at de ikke vil ha noe standpunkt til hvor det var riktig å lokalisere det nye sykehuset. Det ble vist til den igangsatte prosessen.

Retten mener at Høies engasjement til nytt sykehus i Molde i 2011, ikke kan tas til inntekt for at det her har vært tale om en "skinnprosess". Etter at beslutningen om ett felles sykehus var fattet, har Høie overfor pressen flere ganger uttalt at han ikke hadde noe synspunkt på hvor det nye felles akuttsykehuset skulle bygges. Betydningen av at Høie etter at HMR/HMN hadde kommet et godt stykke ut i utredningsarbeidet, har gitt uttrykk for hva han hellet mot, vil retten komme tilbake til.

Kommunen har anført at det har foregått en nedbygging av Kristiansund sykehus som ledd i prosessen for å få lokalisert det nye sykehuset til Molde. Det er vist til en oversikt over funksjoner/stillinger som faktisk er flyttet fra Kristiansund sykehus i tidsrommet 2000-2010. For øvrig har det ikke vært noen bevisførsel knyttet til dette spørsmål. Det er for retten ukjent hvordan utviklingen har vært ved Molde sykehus. Da det for retten ikke ytterligere er belyst årsaken til endringer i stillinger henholdsvis ved sykehuset i Kristiansund og ved sykehuset i Molde, finner retten det ikke sannsynliggjort at endringer i stillinger har hatt noen sammenheng med at man har ønsket å legge forholdene til rette for å få plassert det nye sykehuset ved Opdøl.

I april 2014 ble Stein Kinserdal valgt som ny styreleder i HMR. John Harry Kvalshaug ble følgelig ikke gjenvalgt som styreleder. Det er vist til at Kvalshaug er bosatt på Averøy, nær Kristiansund. Kristiansund kommune har anført at dette var et ledd i den styrte prosessen for å få lagt sykehuset til Opdøl. Kvalshaug har i retten forklart at han hadde takket ja til gjenvalg. Da han begynte å få spørsmål fra journaliser, forsto han at noe var på gang. Han fikk ikke noen forklaring på hvorfor han ikke ble gjenvalgt. Han mener det er vanlig med en dialog i den forbindelse.

Daværende styreleder i HMN Marthe Styve Holte har i retten forklart at utnevning av ny styreleder i HMR ikke hadde noe med tomtevalget å gjøre. Det var flere utfordringer i HMR, ikke bare tomtevalgsaken, og styret i HMN fant det tjenlig med en ny styreleder.

Valget ble gjort på grunnlag av en bred vurdering. Den nye styreleder Stein Kinserdal ble ikke valgt for at han på det tidspunkt skulle ha noen bestemt mening om tomtevalget. Kinserdal har i retten forklart at han på det aktuelle tidspunkt ikke hadde noe synspunkt på hvor det ville være riktig å lokalisere det nye sykehuset.

Ekspedisjonssjef Myrvold har i retten forklart at han ble kontaktet av Holte hvor hun opplyste at HMN så behov for å få en ny styreleder i HMR og om han visste om noen kandidater. Hun spurte også om det var mulig å velge en styreleder utenfor regionen. Myrvold opplyste at det ikke er uvanlig å få slike henvendelser. Myrvold sendte en e-post til styreleder Holte med to aktuelle navn; Stein Kinserdal og Marit Vaagen. Myrvold forklarte for retten at han ikke oppfattet det slik at utskifting av styreleder hadde noe med tomtevalgsaken å gjøre.

Retten finner på bakgrunn av bevisførselen ikke sannsynliggjort at skifte av styreleder i HMR hadde noe med tomtevalget å gjøre. Det vises til Holtes forklaring for retten. I tillegg bemerkes at Kvalshaug selv ikke har gitt uttrykk for at hans avgang var knyttet til tomtevalgsaken. Retten kan heller ikke se at det er framkommet andre opplysninger i saken som sannsynliggjør at valg av ny styreleder kan knyttes til tomtevalgsaken.

Kommunen har videre anført at avsettelsen av tidligere adm. dir. i HMN Trond Michael Andersen var knyttet til denne saken. Det er vist til statsråd Høies pålegg til styreleder i HMN Holte om at hun fikk frist på seg til å avsette Andersen innen 6 dager. Andersen var adm. dir. i HMN fra august 2013 til oktober 2014. Andersen har i sin forklaring gitt uttrykk for at det ble gjort en god jobb i HMN. Det ble levert i forhold til de krav som ble stilt. Det ble sikret et økonomisk overskudd, noe som var nødvendig for de framtidige investeringer. Trøndelag leverte godt. Det var noen flere utfordringer i Møre og Romsdal. Samhandlingen med styret i HMN var bra. Han fikk positive tilbakemeldinger for det arbeid som ble gjort. Andersen opplevde holdninger blant enkelte av de tillitsvalgte som problematiske. Han oppfattet det delvis som trakassering. Det gikk mye på person, ikke sak. Det var tale om sterke personangrep. Andersen var klar på at han ikke ville flagge noe standpunkt med hensyn til tomtevalg. Han hadde tillit til prosessen. I høringen i Stortinget uttalte Andersen at hans avgang ikke hadde noe med tomtevalgsaken å gjøre. I ettertid har han tenkt at det ikke kunne være noen annen grunn enn tomtevalgsaken som var årsaken til at han måtte gå av.

Ekspedisjonssjef Myrvold har forklart at departementet hadde mottatt flere bekymringsmeldinger angående Andersen fra oktober 2013 fram til hans avgang. Han var kjent med at Holte hadde tatt opp utfordringene med Andersen. Han var også kjent med at de som hadde sendt bekymringsmeldinger hadde tatt det opp med ham. Myrvold mottok bl.a. to telefonsamtaler fra tillitsvalgte i HMN. Dette ble meldt tilbake til styreleder i HMN. Myrvold har forklart at bekymringen toppet seg ved et brev som ble sendt til departementet fra tillitsvalgte datert 9. oktober 2014. Brevet er undertegnet av seks foretakstillitsvalgte, tre fra St.Olav, to fra Helse Nord-Trøndelag og en fra Helse Møre og Romsdal. Departementet oppfattet dette brevet som en mistillit til styreleder for manglende oppfølging. Det var bakgrunnen for at Høie reagerte som han gjorde.

Daværende styreleder Holte hadde et godt samarbeid med Andersen. Hun har forklart at han var tydelig og strukturert i sitt arbeid. Hun opplevde Andersen som en annen type leder enn sin forgjenger. Andersen var mer tilbakeholden. Hun kan derfor forstå reaksjonene fra de ansatte. Også hun opplevde at mye av kritikken gikk på Andersen som person, ikke på sak. Styreleder valgte bevisst å være avvisende til personkritikk. Holte mener Andersens avgang ikke hadde noe med tomtevalgsaken å gjøre. Det var uro generelt i helseforetaket. Andersen var klar over dette.

Statsråd Høie har på samme vis framholdt at Andersens avgang ikke hadde noe med tomtevalgsaken å gjøre. Det er heller ikke av de andre som har vitnet for retten, bortsett fra Andersen selv, framkommet opplysninger som tilsier at hans avgang skulle ha noe med lokaliseringsvalget å gjøre.

At tillitsvalgte i HMN/HMR ble glade av nyheten om at Andersen skulle gå av, kan ikke etter rettens vurdering tas til inntekt for at avgangen var knyttet til lokaliseringsspørsmålet. Det vises til Kenneth Swan sin forklaring for retten om hvordan han opplevde en av de tillitsvalgtes svært positive reaksjon på dette. Retten vil i den sammenheng bemerke at brevet som utløste handling fra statsråd Høie var undertegnet av tillitsvalgte fra hele helseregionen. Kun 1 av de seks tillitsvalgte som har undertegnet brevet var fra helse Møre og Romsdal.

Retten finner på denne bakgrunn ikke sannsynliggjort at Andersens avgang hadde noe med tomtevalgsaken å gjøre. Det vises til de forklaringer som er gitt av vitner. Det vises videre til det forhold at Andersen ikke hadde flagget noe syn i saken. At han nå i ettertid, som en antitese, har kommet fram til at det ikke kunne være noe annet enn denne saken som var grunn til hans avgang endrer ikke rettens syn.

Kommunen har videre anført at Andersens avgang hadde noe å gjøre med at en skulle få inn Daniel Haga som konst. adm.dir. Haga ble konstituert som adm. dir. i HMN den 14.10.2014. Det anføres at Haga er Moldevenn. Retten kan ikke se ut fra bevisførselen at det er sannsynliggjort at det er holdepunkter for kommunens syn om at Haga var Moldevenn. Det vises i den sammenheng også til Hagas forklaring for retten hvor han sier at han i utgangspunktet ikke hadde noen preferanser til fordel for Molde framfor Kristiansund.

Haga var sykmeldt på den tid Andersen gikk av. Det var knyttet usikkerhet til når Haga kunne komme tilbake i sin daværende stilling. Holte har forklart i retten at det var naturlig at Daniel Haga ble forespurt i denne situasjonen, selv om det da var knyttet usikkerhet til hans helsetilstand. Hun viser til at han hadde mye erfaring, var en stødig person og genuint opptatt av gode løsninger. Ola H Strand, som på dette tidspunkt hadde overtatt som styreleder i HMN, har forklart at han fikk anbefalt Daniel Haga. Strand hadde kontaktet tidligere adm. dir. ved St. Olav, Gunnar Bogen, og ringt departementet for å rådføre seg. Alle pekte på Daniel Haga. Også tidligere adm. dir. Andersen forklarte for retten at han mente Haga var et naturlig valg.

Retten kan etter dette ikke se at det er sannsynliggjort at konstitueringen av Daniel Haga som adm.dir. hadde noe med tomtevalgsaken å gjøre.

Tidligere styreleder i HMN Marthe Styve Holte var uenig i statsråd Høies standpunkt om avsettelse av Andersen. Hun var av den oppfatning at det var riktig å drøfte spørsmålet, også med Andersen, før en konkluderte. Statsråd Høie holdt fast på sitt standpunkt. Selv om Høie hadde ønske om at hun skulle fortsette, fant hun det i en slik situasjon umulig å fortsette som styreleder. Holte har i sin forklaring for retten framholdt at hennes avgang ikke hadde noe med tomtevalgsaken å gjøre. Det er heller ikke gjennom den øvrige bevisførsel for retten framkommet opplysninger som skulle tilsi en slik kobling. Retten finner på denne bakgrunn ikke sannsynliggjort at Holtes avgang kan knyttes til denne saken.

Ola H. Strand var nestleder i styret i HMN da Holte var styreleder. Som nestleder så han i den situasjonen de nå var kommet i ingen annen utvei enn å ta på seg styreleder jobben. Retten kan ikke se at det er ført bevis for at valget av Ola H Strand kan knyttes til tomtevalgsaken.

Kommunen har videre anført at statsråd Høies valg av Liv Stette som nytt styremedlem i HMN var en del av en utilbørlig styring av prosessen for å sikre at sykehuset ble besluttet lagt til Opdøl. Det er vist til at Stette var med på å utarbeide to innstillinger til høringsuttalelser i favør av Opdøl, den ene gjennom Sunnmøre Regionråd, den andre som ansatt i Ålesund kommune. Ekspedisjonssjef Myrvang har forklart at de gjennom Holtes avgang var på utkikk etter en kvinne fra sørdelen av Møre og Romsdal som nytt styremedlem. Det var videre behov for en med kompetanse på primærhelsetjenesten. Myrvang har forklart at departementet var kjent med Stettes involvering i de to høringsuttalelsene. Hvorvidt hun skulle anses inhabil til behandling av lokaliseringsspørsmålet, måtte styret vurdere når den saken kom opp. Departementet vurderte det ikke som noen hindring at hun tidligere hadde vært involvert gjennom høringsuttalelsene. Det ble vist til hennes kvalifikasjoner og at lokaliseringssaken kun var en sak blant mange andre som styret i HMN skulle ta stilling til. Liv Stette har forklart at etter at beskyldingene om at hun kunne være en brikke i et avtalt spill, har hun selv reflektert over dette. Hun kan imidlertid ikke se at så har vært tilfelle.

Retten finner det ikke sannsynliggjort at Liv Stette har blitt utnevnt som styremedlem i HMN som et ledd i en utilbørlig styring av prosessen. Hennes kvalifikasjoner, kjønn og geografisk tilhørighet er framhevet som begrunnelse for valg av henne som styremedlem. Det finnes ikke holdepunkter for å si at hun ble valgt på et annet grunnlag.

Kommunen har i tillegg anført at det har foregått en utilbørlig påvirkning gjennom at det er utøvet press på personer som har vært med i beslutningsprosessen.

Det er anført at statsråd Høie har gitt direktiver til aktører i beslutningsprosessen og at dette har vært utilbørlig og i strid med de krav som stilles til eierstyring i henhold til helseforetaksloven. I august 2014 hadde Høie en samtale med daværende styreleder i HMN, Holte. Høie ga uttrykk for en foreløpig vurdering om at han helte mot Opdøl. Høie har i retten forklart at formålet ikke var å påvirke styreleder, selv om han mener det ikke hadde vært noe i veien for dette. Han påpekte at det ikke var tale om en instruks, da dette i så fall måtte ha skjedd i et foretaksmøte. Holte har i retten forklart at hun opplevde samtalen som uproblematisk. Holte opplevde ikke hans ytringer som instruks. Holtes samtale med statsråden ble ikke videreformidlet til de andre i styret.

Senere har styreleder i HMN Strand hatt samtaler med statsråd Høie. At statsråd Høie overfor styreleder Strand hadde gitt uttrykk for at det var i orden at han gikk for Opdøl, ble formidlet i et møte aktører fra HMN og HMR hadde den 27. november 2014. Adm. dir. i HMR Astrid Eidsvik opplevde dette som vanskelig. Eidsvik ga i retten uttrykk for at hun opplevde både Strand, Haga og henvisningen til samtalen Strand hadde hatt med statsråd Høie, som styringssignal. Eidsvik har imidlertid påpekt at hun ble bedt om å lage sin innstilling til styret. Idefaseutredningen gikk mot slutten, og det var bare vekting av de ulike momenter som gjensto. Eidsvik mente at HMR skulle ha fått gjort den siste del av jobben, før adm.dir. Haga og styreleder Strand i HMN ga til kjenne sine synspunkt. Hun opplevde den avsluttende prosessen av den grunn som vanskelig. Eidsvik var imidlertid samtidig enig i at det ville ha vært en fordel om styrene i HMR og HMN kom fram til samme konklusjon.

Prosessen fram til høsten 2014 opplevdes av mange som god og rydding. Dette har kommet til uttrykk i flere av vitneforklaringene. Når tidspunkt for å konkludere nærmet seg, ble situasjonen vanskelig og Astrid Eidsvik opplevde prosessen som uryddig. Formålet med møtet den 27. november 2014 var å undersøke om adm. dir. i HMR og HMN kunne bli enige om å innstille på det samme lokaliseringssted. Dette viste seg å være umulig. At diskusjonene kunne oppleves som ubehagelig, og at Astrid Eidsvik mente det var uriktig at andre hadde begynte å tilkjennegi sine standpunkt før hun hadde ferdigstilt sitt arbeid, betviles ikke. Det ble holdt et nytt møte 28. november 2014 hvor også styrelederne i HMR og HMN var til stede. Det ble også under dette møtet klart at de ikke kom fram til noen enighet. Retten legger til grunn at Astrid Eidsvik da fikk beskjed om at hun måtte innstille på det hun fant riktig. Det vises til vitneforklaringer fra adm.dir. Haga og styreleder Strand, samt til Eidsviks egen forklaring for retten.

Retten legger på denne bakgrunn til grunn at statsråd Høie høsten 2014 overfor styreleder i HMN Holte har gitt uttrykk for at han helte mot Opdøl som valg av lokalisering av det nye sykehuset, videre at han har uttrykt at det var greit at Strand gikk for Opdøl. Retten legger videre til grunn at det har vært samtaler mellom adm.dir. og styrelederne i HMN og HMR for å undersøke om det var mulig å komme fram til en enighet om hvor sykehuset skulle plasseres, slik at adm.dir. i HMN og HMR kunne innstille på samme lokalisering. Det legges til grunn at adm.dir. i HMR ikke har blitt instruert i den sammenheng. Hun sto fritt til å innstille på den lokalisering hun fant riktig.

Det er framkommet at den valgte arbeidsmetode hadde sammenheng med at styremøtene og foretaksmøtet var fastsatt med en dags mellomrom. Adm. dir., styreleder og styremedlemmer i HMN hadde derfor begynt å gjøre seg opp en oppfatning av hvilket lokaliseringssted som var riktig.

I og med at det ble understreket at Eidsvik sto fritt til å innstille på det hun mente var riktig, mener retten at det ikke er grunnlag for å si at det har foregått et utilbørlig press mot Eidsvik på disse møtene.

Tillitsvalgt Kenneth Swan har forklart om en annen tillitsvalgts reaksjon når det ble opplyst at adm.dir. i HMN trakk seg. Det vises til det som tidligere er beskrevet om dette. Swan har for retten opplyst at den samme tillitsvalgte i den forbindelse uttalte at nå var Astrid Eidsvik den neste som måtte gå. Denne uttalelse kan tas til inntekt for at det under prosessen har vært et avtalt spill. Retten er imidlertid av den oppfatning at det bare blir rene spekulasjoner. Det vises til retten vurdering hva gjelder de andre personers avgang hvor retten har komme til at det ikke er sannsynliggjort at det har vært tale om en utilbørlig styrt prosess.

I en e-post fra styreleder i HMR Stein Kinserdal til Astrid Eidsvik datert 4. desember 2014 heter det som følger:

"Jeg er i Oslo i Spektersammenheng, og fikk tilfeldig ett minutt med Bent Høie. Han lurte på hvordan innspurtsuka i Møre og Romsdal er. Og jeg sa den er krevende, særlig for deg/dere. Han sa det vi vet; at det er viktig at innstillinger til vedtak i HMR og HMN peker på samme lokalisering. Jeg svarte ham ved å si at det er gode begrunnelser for begge tomtealternativ. Han lot det da skinne gjennom, men uten at han sa det eksplisitt, at han mener Hjelset er det opplagte valget. Han ble trukket videre inn i lokalet før jeg fikk spurt ham om han ville ha foretaksmøte på saken."

For retten har Høie forklart at Kinserdal hadde misforstått ham. Han hadde enda ikke tatt noe endelig standpunkt i saken. At han nikket når Kinserdal snakket til ham, har å gjøre med at han bruker å nikke for å tilkjennegi at han lytter til den som snakker til ham. Kinserdal har i retten forklart at han nok hadde misforstått Høie, og at det ikke var grunnlag for å si at Høie gikk for Hjelset (Opdøl).

Retten legger på denne bakgrunn til grunn at det her var en misforståelse og at det ikke er grunnlag for å si at Høie på dette tidspunkt hadde bestemt seg. Av betydning i denne sammenheng, er at det ikke kan legges til grunn at Høie utenfor foretaksmøtet har instruert verken HMR eller HMN.

Kommunen har anført at det at styrene i HMR og HMN skulle treffes og "knas sammen" har vært et ledd i den utilbørlige styrte prosessen. Retten mener det ikke er grunnlag for å hevde dette. Det er fra vitner både fra HMR og HMN blitt forklart at det var tale om å diskutere prosessen fram mot foretaksmøtet. Lokaliseringssted var da ikke et tema.

Eidsvik har videre forklart at hun på dette punkt i prosessen følte at hun ikke lenger hadde tillit. Hun vurderte derfor sin stilling. I den forbindelse undersøkte hun nærmere hva som sto i arbeidsavtalen om hvilke betingelser hun hadde hvis hun nå gikk av som adm.dir. Hun tok opp spørsmålet med styreleder i HMR Stein Kinserdal. Han forhørte seg igjen med Torbjørg Vanvik i HMN. Kinserdal har i e-post til Eidsvik svart at det blir enklere å få til en ordning etter at lokaliseringssaken er over. Kinserdal har i retten forklart at han oppfattet at Eidsvik drev med sonderinger, ikke at de var inne i noen forhandlinger om hennes arbeidsavtale. Han har forklart at Eidsvik tidligere overfor ham hadde gitt uttrykk for at hun vanskelig kunne fortsette som adm.dir. etter at denne saken var avsluttet. Uansett konklusjon, ville det bli stor uro fra den side som "tapte" lokaliseringssaken.

Sett hen til den e-post Astrid Eidsvik skrev i kjølvannet av denne kommunikasjon, kan det se ut til at hun opplevde også dette som en del av den uryddige prosessen i sluttfasen. Retten kan imidlertid ikke se at det er sannsynliggjort at Kinserdals håndtering av Eidsviks henvendelse i denne sammenheng, kan ses på som et ledd i å overtale Eidsvik til å innstille på Opdøl. Både styreleder Strand i HMN, adm. dir. Haga i HMN og styreleder Kinserdal i HMR var alle klare på at hun måtte innstille på det hun mente var riktig. Eidsvik har i retten forklart at det aldri ble uttrykt at hun ville få sluttpakke om hun innstilte på Opdøl.

Kommunen har anført at dette framstår som et tilbud som er av korrupsjonslignende karakter. Retten mener på bakgrunn av bevisførselen at denne påstand er grunnløs.

Astrid Eidsvik valgte å gå fra sin stilling som adm. dir. 10. desember 2014, før innstilling til styremøtet i HMR var ferdig utarbeidet.

Kommunen har anført at foreleggelsen av innstilling til styremøtet i HMN til to av styremedlemmene var en del av en utilbørlig styring av prosessen. Utkast til foreløpig innstilling ble forelagt bl.a. styremedlem Liv Stette. Adm. dir. Haga har i retten forklart at han ønsket å få tilbakemelding på noen formuleringer i utkast til foreløpig innstilling. Haga var klar over at miljøet i Ålesund fryktet nedbygging av Ålesund sykehus ved en lokalisering på Opdøl. Dette var på et tidspunkt hvor Eidsvik allerede hadde gått av. Haga hadde klarert framgangsmåten med styreleder Strand. Haga forklarte at han fikk tilbakemelding fra Liv Stette. Det kom forslag om å endre rekkefølgen på noen underpunkter. I tillegg foreslo hun et nytt punkt hvor det skulle uttrykkes ros for de som hadde utarbeidet grunnlagsmaterialet. Liv Stette har i retten forklart at hun i ettertid har tenkt at det ikke var heldig at hun fikk tilsendt den foreløpige innstilling med anmodning om å kommentere dette. Hun forklarte at hun der og da reagerte som en byråkrat. Når hun ble bedt om å gjøre noe, gjorde hun det. Etter rettens vurdering er det ikke tale om en ulovlig framgangsmåte. Det var fortsatt adm.dir. som hadde ansvar for utarbeidelsen av innstillingen. Retten mener det heller ikke er grunnlag for å si at framgangsmåten kan ses på som et ledd i en utilbørlig styrt prosess.

Det er videre anført at styremøter ble ulovlig holdt for lukkede dører og at dette ble gjort for å tilrettelegge for en utilbørlig styrt prosess. Det er anført at 7 av 10 styremøter i Strands styreledertid, ble holdt for lukkede dører. Det er vist til en oversikt fra nettsiden til NRK Møre og Romsdal for perioden 13.10.14 til 4.12.14.

Styremøter i et helseforetak skal som hovedregel være offentlige, jf hfl § 26 a. Lukking av styremøter krever særskilt hjemmel og skal besluttes i styremøtet. Styreleder Strand har forklart at han lukket det ene møtet, forut for styremøtet og har innrømmet at dette var feil. Beslutningen om å lukke møtet skulle vært tatt i selve styremøtet, jf hfl § 26 a siste ledd. Det var møtet den 14.10.2014 hvor Andersen trakk seg som adm.dir. Det er ikke framkommet opplysninger for retten om det utover dette var feil at møtet ble holdt for lukkede dører. Strand har for øvrig forklart at det i denne perioden var gjennomført tre ordinære styremøter. Disse ble holdt for åpne dører. To møter var seminarer, hvor strategi og prosess skulle diskuteres. Disse ble holdt for lukkede dører.

Allmennhetens tilgang til det offentliges arbeid er viktig for å opprettholde tilliten. Dette gjelder også for helseforetak. Har møter vært lukket uten at det har vært hjemmel for dette, er det en saksbehandlingsfeil. Tre møter, som av Strand er omtalt som ordinære styremøter, er holdt for åpne dører. Møtet som omhandlet Andersens avgang, skulle eventuelt vært lukket i selve styremøtet. Møtet hvor det ble orientert om Holtes avgang, skulle også ha vært lukket i selve styremøtet hvis møtet var av en slik art at det var grunnlag for å holde det for lukkede dører. Hvorvidt de andre møter var styremøter i lovens forstand og i så fall om det var grunnlag for å lukke disse, framstår uklart for retten. Retten finner imidlertid det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette. Uansett vil ikke de feil som her er gjort medføre at vedtaket om lokalisering av den grunn blir ugyldig. Retten mener feilen ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold.

Til slutt har kommunen anført at styreleder Strands innspill i sluttfasen om argumentene knyttet til en clustermodell og økonomi kom for at Opdøl skulle besluttes som lokaliseringssted. Retten kan ikke se at økonomihensynet er nytt. Dette har vært med under hele prosessen. Eidsvik oppfattet Strands argument om clustermodellen som nytt i sluttfasen, og fant dette vanskelig. Det var ikke lenger tid til å trekke dette inn i prosessen. Det er videre fra kommunen anført at det framsto uklart hva clustermodellen innebar. Strand har i retten forklart at han vurderte nærhet til Ålesund sykehus ved plassering i Opdøl som fordelaktig. Det ville gi større muligheter for samhandling. Det ble ikke nærmere redegjort for hva som ligger i dette. Hvilke vurderinger som her er gjort og riktigheten av disse, ligger utenfor det retten kan overprøve. Retten kan ikke se at det her nevnte forhold ble fremmet som ledd i en utilbørlig styrt prosess.

Retten er etter dette kommet til at det ikke er sannsynliggjort at det har foregått en utilbørlig styrt prosess og/eller en utilbørlig påvirkning av aktører i beslutningsprosessen. Utskiftning av personer i ledende stillinger og i styrene, kan lett gi grobunn for mistanker/teorier om at helseforetaket på en utilbørlig måte styres for å nå fram til en bestemt beslutning. Spørsmålet om lokalisering har skapt et stort engasjement. Saken har i lengre tid vært betent. Retten har imidlertid ikke funnet det sannsynliggjort at skifte av personer i foretaksstyrene eller skifte av administrerende direktør kan knyttes til saken om lokalisering av det nye sykehuset. Avgangen til styreleder i HMR Kvalshaug, adm.dir. i HMN Andersen og styreleder Holte i HMN kan ikke knyttes til lokaliseringssaken. Det kan heller ikke valget av Strand som ny styreleder i HMN, Haga som adm.dir. i HMN, Liv Stette som nytt styremedlem i HMN og valget av Stein Kinserdal som ny styreleder i HMR. Adm.dir. i HMR Eidsviks avgang har sammenheng med lokaliseringssaken. Situasjonen i sluttfasen opplevdes som vanskelig for Eidsvik. Andre hadde begynt å tilkjennegi sitt syn før hun hadde fått sluttført sitt arbeid. Videre lyktes de ikke i å komme fram til en enighet om å innstille på samme lokaliseringssted, henholdsvis i HMR og HMN. En var inne i den siste fase av utredningsarbeidet, og det var naturlig at også adm.dir. og styret i HMN hadde begynt å gjøre seg opp en mening. Retten har konkludert med at det ikke er grunnlag for å si at det ble utøvet et utilbørlig press på Astrid Eidsvik. Statsråd Høie tilkjennega også et foreløpig standpunkt i sluttfasen før saken var behandlet i styrene i HMR og HMN. Heller ikke dette gir imidlertid grunnlag for å si at det har foregått noen utilbørlig påvirkning av personer i beslutningsprosessen. Det er heller ikke grunnlag for å si at det er blitt gitt instruks utenfor foretaksmøtet.

Retten har under dette punkt også vurdert om styret i HMN har avholdt lukkede styremøter i strid med loven. Det er uklart om alle møter som er avholdt er styremøter i lovens forstand. Retten har imidlertid konkludert med at de feil som er gjort og eventuelt er gjort ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold.

...

4.8 Avsluttende vurdering

Retten har i pkt. 4.2 konkludert med at beslutningen om å arbeide videre med ett felles sykehus på Nordmøre og Romsdal ikke er ugyldig. Retten har i pkt. 4.3 konkludert med at det ikke er sannsynliggjort at det har foregått en utilbørlig styrt prosess eller utilbørlig påvirkning av aktører i beslutningsprosessen. I pkt. 4.4 er det konkludert med at verken statsråd Bent Høie eller styremedlem i HMN Liv Stette var inhabile. I pkt. 4.5 og 4.7 er det konkludert med at det ikke foreligger feil i saksbehandlingen. I pkt. 4.6 har retten kommet til at det ikke er noen feil ved skjønnsutøvelsen. HMN har ikke overskredet sin forvaltningsmyndighet.

Retten har under pkt. 4.3 drøftet spørsmålet om styremøter i HMN i strid med loven er holdt for lukkede dører, herunder om hvordan beslutning om lukkede dører skal fattes. Retten har konkludert med at feil knyttet til dette, ikke medfører at vedtaket om lokalisering av nytt sykehus vil være ugyldig. Retten mener feilen ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold.

Vedtak fattet av foretaksmøtet i Helse Midt-Norge datert 19. desember 2014 om å plassere nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal til Opdøl (ved Molde) er ikke ugyldig.