På denne lenka kan du lese dommen i sin helhet.

(Unntatt i overskrifter, er tekst i halvfet gjort av Rbnett for å framheve viktige passasjer.

Forkortelser: HMR er Helse Møre og Romsdals. HMN er Helse Midt-Norge. HF er helseforetak)

DOM

Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av vedtak fattet i foretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF av 19. desember 2014. I vedtaket er det besluttet at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal lokaliseres til Opdøl ved Molde.

Red. anm: Her følger utdraget fra dommen som begrunner at retten ikke finner feil ved saksbehandlingen:

4. Rettens vurdering

....

4.5 Saksbehandlingen

...

Utredning av saken

Det er fra kommunen anført at saken ikke er godt nok utredet og at vedtaket av den grunn må kjennes ugyldig.

Retten legger til grunn at det eksisterer en uskreven regel om at saken skal være godt opplyst før vedtak treffes. Det vises til alminnelige rettsprinsipper utviklet gjennom rettspraksis og teori. Kravet til god forvaltningsskikk og de grunnleggende prinsipper for forsvarlig behandling gjelder generelt for forvaltningen uavhengig av om den utøver myndighet, yter tjenester eller disponerer i kraft av privatautonomien, jf Rt. 2009 s. 1356 avsn. 31.

I Graver Alminnelig Forvaltningsrett (2015) s. 424 heter det som følger:

"Plikten til å sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig, står i den delen av loven som gjelder enkeltvedtak. Regelen må imidlertid ses som utslag av et generelt forvaltningsrettslig prinsipp, slik at den gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganet generelt."

I Graver på s. 427 og 428 heter det om utredningsplikten bl.a. følgende:

"Temaet for forvaltningens utredning av saken følger av det rettslige grunnlaget som avgjørelsen skal treffes på. Hvilke opplysninger som må fremskaffes, og temaet for de undersøkelser og vurderinger som skal foretas, vil altså bero på en tolkning av kompetansegrunnlaget, som vil gi svar på hvilke momenter det er relevant å vite noe om.

----

Loven gir uttrykk for en relativ standard."

Til grunn for beslutning foreligger et omfattende utredningsarbeid som har endt ut med en idefaserapport. En har fulgt departements retningslinjer for slik utredning. I rapporten er det gitt en beskrivelse av virksomheten i dag, utvikling av helsetjenesten mot 2030, om arealbehov, konsekvensutredninger lokalt og regionalt, økonomi, ROS-analyse for til slutt å foreta en drøfting og tilrådning, samt en plan for konseptfasen. I tre omganger har utredningsarbeidet blitt sendt på høring. Dette har vært knyttet til den kommunale konsekvensutredning og den regionale konsekvensutredning. I tillegg har HMR hatt til offentlig høring et såkalt idefase høringsdokument, med tema av medisinskfaglig, organisatorisk og økonomisk karakter. Det har vært avholdt møter med befolkning og politikere i regionen. Det er gjennomført befaringer, hvor også statsråden har vært med. Underveis ble det stilt spørsmål om beredskap var riktig vurdert. Det ble da gjennomført egne møter med sentrale aktører hvor dette spørsmål på nytt ble diskutert og vurdert.

Det ble så gjennomført en ekstern kvalitetssikring av utredningsarbeidet, utført av Holte Consulting. Av rapporten datert 5. desember 2014 framkommer at de mener saken er godt utredet. Avslutningsvis i hovedkonklusjonen heter det som følger:

"Generelt er det vårt inntrykk at utredningsarbeidet svekkes av en manglende vilje til å ta stilling til de vanskelige temaene. Mange relevante problemstillinger og forhold påpekes, men svært ofte leder ikke dette til konkrete drøftinger og klare konklusjoner eller anbefalinger.

I det perspektivet stiller vi også spørsmål om hvilken ny, relevant og viktig informasjon som skal frembringes i neste fase, og som vil gjøre det letere å velge mellom Opdøl og Storbakken da fremfor nå."

Adm. dir. i HMR Astrid Eidsvik har underveis i prosessen fått ros for det arbeid som er utført. Inntil høsten 2014 ble det gitt uttrykk for av flere vitner at prosessen hadde vært god. Medlemmer i styret i HMR og HMN, samt statsråd har alle gitt uttrykk for at de hadde et godt grunnlag for å treffe en beslutning. Dette gjelder også styremedlemmer som stemte for Storbakken. At den avsluttende vektingen av de ulike forhold ikke var sluttført før Astrid Eidsvik sluttet i sin stilling, ble ikke av styremedlemmene opplevd som problematisk. Holte Consulting har påpekt svakheter med utredningen. Dette er knyttet til manglende vilje til å ta stilling til de vanskeligste temaene. De var imidlertid av den oppfatning at det ikke var nødvendige med ytterligere utredninger.

På bakgrunn av bevisførselen legger retten til grunn at det faktiske grunnlagsmaterialet var godt, selv om det var svakheter med hensyn til å tilkjennegi fordeler og ulemper med de ulike alternativer og vektingen av disse. Det vises til det omfattende utredningsarbeid som er gjennomført.

Retten finner det derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på hva som er den nedre grense for når en slik sak skal anses tilstrekkelig utredet. Slik retten vurderer det, var saken godt utredet og langt innenfor de krav som stilles til forsvarlig behandling. Retten kan på bakgrunn av dette ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil.

Saksbehandlingen for øvrig

Kommunen har kritisert HMR og HMN for å ha hatt felles styremøter, hvor det framgår av e-post at styrene skulle "knas sammen". Når det gjelder betydningen av "knas sammen" viser retten til pkt. 4.3 hvor det er lagt til grunn at det i den sammenheng var fokus på prosessen ikke konklusjonen i saken. Videre er helseforetakene kritisert for at det har vært samtaler mellom adm.dir i det lokale og regionale helseforetaket.

I helseforetaksloven er det ingen bestemmelser som sier noe om hvordan de administrerende direktører og styrene i helseforetaket på lokalt og regionalt nivå skal arbeide når det er foretaksmøtet som skal fatte beslutning. Følgelig er ikke den arbeidsmetode som er valgt i denne saken i strid med helseforetakslovens bestemmelser om saksbehandling.

Spørsmålet er så om de ulovfestede regler til forsvarlig saksbehandling fastsetter noen rettslige skranker, som i denne saken er brutt, med hensyn til hvordan prosessen skulle ha foregått.

At de hadde samtaler for å undersøke om det for adm. dir. i det lokale og regionale helseforetaket kunne innstilles på det samme tomtevalg, ble ansett hensiktsmessig av begge foretakene. Deres formelle rolle var imidlertid klar, at hver av dem hadde et ansvar for å innstille på det en fant riktig. Etter rettens vurdering er det ikke noe krav om at det først skulle ha vært en selvstendig utredning og vurdering i det lokale helseforetaket, deretter i det regionale helseforetaket, før det ble foretatt en ytterligere utredning forut for foretaksmøtet, slik retten oppfatter kommune hevder. Retten mener det heller ikke er noe feil i saksbehandlingen at adm. dir. og styreleder i HMN avslutningsvis i prosessen har tilkjennegitt sitt syn i saken. Retten kan følgelig ikke se at det har skjedd noen feil i saksbehandlingen i denne sammenheng.

Det er ikke her tale om uavhengige forvaltningsorgan. Det er foretaksmøtet som er det besluttende organ. Dialogen både på administrativt nivå og mellom styrene hva angår prosessen må etter rettens vurdering anses å være en forsvarlig saksbehandling.

Det er videre fra kommunen anført at det var feil saksbehandling å legge styremøtene i HMR og HMN, samt foretaksmøtet med kun 1 dags mellomrom.

Møtedatoene var besluttet tidlig i prosessen. Statsråd Høie, adm.dir. Astrid Eidsvik og tidligere styreleder i HMN Holte forklarte i retten at de valgte å gjøre det på denne måte, fordi de hadde hatt god erfaring med denne framgangsmåte når beslutningen om ett felles sykehus ble fattet. At det i første omgang da bare var sendt ut en foreløpig innstilling til styrevedtak i HMR, hadde sammenheng med at adm.dir. Haga ville ta et forbehold om å endre innstillingen til styret, hvis det framkom nye opplysninger fra behandlingene i styremøtet i HMR. Da så ikke var tilfellet, ble den endelige innstilling lik den foreløpige.

Statsråd Høie og ekspedisjonssjef Myrvold opplyste i retten at departementet fulgte styremøtene i HMN og HMR ved at møtene ble streamet. Departementet vurderte det dithen at det ikke framkom noe under disse to møtene, verken knyttet til prosess eller innhold, som gjorde at de mente det var betenkelig å gjennomføre foretaksmøtet dagen etter styremøtet i HMN. Statsråd Høie forklarte at hadde det skjedd noe som gjorde at foretaksmøtet fant det betenkelig å gjennomføre møtet, ville det ha blitt utsatt. Hadde styret i HMR besluttet Storbakken som lokaliseringssted, mens styret i HMN besluttet Opdøl, ville det kunne ha vært en grunn for å utsette foretaksmøtet for å se nærmere på saken. Statsråd Høie så det som fordelaktig at det lokale helseforetak der hvor sykehuset skal bygges sto bak beslutningen i foretaksmøtet om lokalisering.

Både det lokale helseforetaket, det regionale helseforetaket og departementet/foretaksmøtet har blitt løpende orientert om arbeidet og hatt tilgang til de samme dokumenter som det lokale helseforetaket.

Sett på bakgrunn av den tette oppfølging både HMN og departementet har hatt i saken, og ved at de fulgte styremøtene gjennom streaming, kan ikke retten se at det var uforsvarlig saksbehandling å legge møtene i HMR, HMN og foretaksmøtet med en dags mellomrom.

Det er videre anført at det er en saksbehandlingsfeil at foretaksmøtet ble gjennomført på 15 minutter. Ekspedisjon Myrvold har i retten forklart at det ble brukt mindre enn 15 minutter. De siste minuttene ble brukt til å forberede seg til å møte pressen. Saksbehandlingen i foretaksmøtet er regulert i hfl § 19. Av hfl § 18 framgår hvem som skal innkalles til foretaksmøtet. Det er imidlertid statsråden som er foretaksmøtet og han alene som tar beslutningen. Forberedelsen til foretaksmøtet har skjedd i forkant. Det er ikke noe krav til drøftelser med de tilstedeværende. Retten mener derfor at det ikke er uforsvarlig saksbehandling å gjennomføre foretaksmøtet på mindre en 15 minutter.

...

4.8 Avsluttende vurdering

Retten har i pkt. 4.2 konkludert med at beslutningen om å arbeide videre med ett felles sykehus på Nordmøre og Romsdal ikke er ugyldig. Retten har i pkt. 4.3 konkludert med at det ikke er sannsynliggjort at det har foregått en utilbørlig styrt prosess eller utilbørlig påvirkning av aktører i beslutningsprosessen. I pkt. 4.4 er det konkludert med at verken statsråd Bent Høie eller styremedlem i HMN Liv Stette var inhabile. I pkt. 4.5 og 4.7 er det konkludert med at det ikke foreligger feil i saksbehandlingen. I pkt. 4.6 har retten kommet til at det ikke er noen feil ved skjønnsutøvelsen. HMN har ikke overskredet sin forvaltningsmyndighet.

Retten har under pkt. 4.3 drøftet spørsmålet om styremøter i HMN i strid med loven er holdt for lukkede dører, herunder om hvordan beslutning om lukkede dører skal fattes. Retten har konkludert med at feil knyttet til dette, ikke medfører at vedtaket om lokalisering av nytt sykehus vil være ugyldig. Retten mener feilen ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold.

Vedtak fattet av foretaksmøtet i Helse Midt-Norge datert 19. desember 2014 om å plassere nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal til Opdøl (ved Molde) er ikke ugyldig.