På denne lenka kan du lese dommen i sin helhet.

(Unntatt i overskrifter, er tekst i halvfet gjort av Rbnett for å framheve viktige passasjer.

Forkortelser: HMR er Helse Møre og Romsdals. HMN er Helse Midt-Norge. HF er helseforetak)

DOM

Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av vedtak fattet i foretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF av 19. desember 2014. I vedtaket er det besluttet at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal lokaliseres til Opdøl ved Molde.

Red. anm: Her er et utdrag fra dommen som oppsummerer Kristiansunds syn på sjukehusprosessen, slik det ble framlagt av kommuneadvokat Kjetil Wedervang Mathiesen:

2. Saksøkers påstandsgrunnlag og påstand

2.1 Saksøkers påstandsgrunnlag

Det anføres at det må stilles høye krav både til selve saksbehandlingen og vedtakets innhold. Det vises til at det er et forvaltningsvedtak av stor betydning for befolkningen på Nordmøre og i Romsdal. Et vedtak om plassering av sykehus har vesentlige samfunnsmessige virkninger. Plassering av sykehus er videre avgjørende for liv og død. Det er av betydning for fordeling av offentlig arbeidsplasser. Det er videre avgjørende for en fullverdig beredskap for oljevirksomheten i Norskehavet.

For enkeltvedtak er det fastsatte lovbestemte saksbehandlingsregler. Et enkeltvedtak er viktig for den enkelte. Plassering av sykehus er ekstremt viktig for alle mennesker som er bosatt på Nordmøre. Derfor anføres at det må legges til grunn strenge krav til saksbehandlingen og vedtakets innhold.

At staten har valgt å organisere sin virksomhet gjennom foretak er uten betydning i den sammenheng.

Det anføres at statsråd Høie har utøvd eierstyring utenfor foretaksmøtet. Dette er i strid med helseforetaksloven (hfl) § 16. Statsråd Høie har gitt signaler om sitt standpunkt forut for at det var fattet vedtak i styret i HMR og HMN. Også adm.dir. i HMN Daniel Haga og styreleder i HMN Olav Strand har gjort det samme. De skulle ha ventet til adm. dir. i HMR Astrid Eidsvik hadde kommet med sin innstilling. Signalene som er gitt oppfattes som styring.

Det er her tale om tre uavhengige forvaltningsnivå; HMR, HMN og Departementet/Foretaksmøtet. Alle disse nivåer skulle ha klarlagt alle relevante momenter og det skulle ha vært gjort uavhengig. Foretaksmøtet kan ikke fatte en beslutning ut fra eget forgodtbefinnende.

Det anføres at det har vært gjennomført en sterkt kritikkverdig prosess og at innholdet i vedtaket er sterkt kritikkverdig.

Retten kan prøve skjønnet fullt ut. Det er vist til Rt. 2005 s. 117. Det er tatt utenforliggende hensyn i skjønnsutøvelse. Det er vist til Høies og Solbergs valgløfter fra 2011. Dette er et utenforliggende hensyn. Oppfyllelse av valgløfter forutsetter at det er gjennomført en forsvarlig prosess og et forsvarlig vedtak. Dette er ikke tilfelle i denne saken.

Videre anføres at det er tatt utenforliggende hensyn ved at det er tatt hensyn til å beskytte St Olavs Hospital (St. Olav). St. Olav har gjennom pasientlekkasjer hatt en årlig inntekt på kr. 75 millioner. Denne inntekt kan opprettholdes ved at man har sørget for at sykehuset er plassert lengst mulig unna Trondheim. Videre at en har lagt sykehuset midt i Møre og Romsdal, noe som gir anledning til å legge ned sykehuset i Ålesund på sikt. Det nye sykehuset i Molde kan da betjene hele Møre og Romsdals befolkning på ca 300 000. Videre anføres at det er tillagt vekt at HMNs prestisjeprosjekt "Nye Molde sykehus" ble stanset av statsråden i 2010.

Det anføres videre at skjønnet som er utøvd er vilkårlig. Det er et fasadebegrunnet vedtak. Målet har hele tiden vært å få plassert sykehuset på Opdøl. Det har vært en vilkårlig/uforsvarlig klarlegging og vekting av utvalgte helsemomenter. Det er ikke tatt hensyn til "vesentlige samfunnsmessige virkninger", jf hfl § 30. Selv om retningslinjer for statlige arbeidsplasser ikke gjelder for helseforetak, kan ikke det som er fastsatt i lov fravikes. § 30 forutsetter at det skal tas hensyn til samfunnsmessige forhold. Det er ikke tatt hensyn til fordelingen av statlige arbeidsplasser i Romsdal og på Nordmøre. Molde har i dag en stor andel av de statlige arbeidsplasser. Ved å plassere sykehuset ved Molde, vil forskjellene bli enda større. 2/3 av fylkeskommunale arbeidsplasser ligger i Molde. De 2000 arbeidsplassene ved sykehuset, og de 1000 tilknyttede arbeidsplasser er av avgjørende betydning for utviklingen av Nordmøre som region. Nordmøres 61 000 innbyggere bidrar mer til BNP og i form av skattebetaling enn Romsdals 59 000 innbyggere. I tillegg kommer bidraget fra de 4000 i olje- og gassvirksomheten i Norskehavet. 1/3 av Norges olje og gassinntekter kommer fra denne del av sokkelen. Nordmøre forventer å få sin rimelige andel av de statlige goder i form av sykehus og statlige arbeidsplasser for å styrke Nordmøre som region.

Ett fullverdig akuttsykehus er en avgjørende/helt vesentlig del av beredskapen for Norskehavet. Det vises til Shell og CHC Helikopter Service uttalelser, samt vitneforklaringer. Det samfunnsmessige beredskapshensynet taler tungt for at sykehuset plasseres på Storbakken (ved Kristiansund).

Det anføres at det er et vilkårlig vedtak når disse to tunge samfunnsmessige momenter er utelatt.

Videre foreligger en vilkårlig/uforsvarlig klarlegging og vektig av 2 helsemomenter. Det vises til at det er lagt vekt på bevaring av det største fagmiljøet. Det er vist til utfordringer knyttet til rekruttering og til interimsperioden. Det vises til Sintefrapport hvor det framgår at det nye store sykehuset vil rekruttere alle nødvendige ansatte helt fra beregnet oppstart i 2021. Rekrutteringshensynet er nøytralt. Det har ingen betydning om sykehuset legges på Opdøl eller på Storbakken.

Hva gjelder interimsperioden, er det ikke påvist noen forskjell om sykehuset legges til Kristiansund eller Molde. Det er knyttet usikkerhet til om det vil være noen forskjell. Det anføres at det skulle vært gjort ytterligere undersøkelser. I dette ligger også at det er en uforsvarlig saksbehandling. Det vises for øvrig til at ingen av legene ved Kristiansund sykehus pr. dags dato har sluttet etter at vedtak om nytt felles sykehus på Opdøl var fattet. 3 av 4 av de ansattes tillitsvalgte stemte for Storbakken i styremøtet i HMR 17.12.14. Det vises videre at den store utskiftningsprosenten taler tungt for at risikoen i interimsperioden er nøytral.

Hensynet til at flere vil få kortere reisetid og at Opdøl vil gi forsvarlig tilbud til alle har ingen substans. Det anføres at det er kun akuttreisetiden som er helsemessig relevant. Vanlig reisetid med bil utenfor akutt-tilfellene er kun et samfunnshensyn. Innenfor den "gyldne timen" er det langt flere av befolkningen som når et sykehus lokalisert på Storbakken enn hva tilfellet er med en lokalisering på Opdøl. Behandlingen man får i ambulanse eller helikopter kan ikke sammenlignes med behandlingen man får på et sykehus. Det vises videre til at over halvparten av Romsdals befolkning vil ligge innenfor "den gyldne timen" også til Ålesund sykehus. Personer på Nordmøre; på Smøla og i Aure og Surnadal vil ikke ha noe akuttsykehus tilgjengelig innenfor den "gyldne timen". I tillegg vises til alle personer innenfor olje- og skipstrafikk på Norskehavet som vil ha kortere reisetid til Storbakken. For øvrig vises til framlagte oversikter over befolkningens reisetid henholdsvis til Storbakken og Opdøl. Det anføres at flere av Nordmøre og Romsdals innbyggere vil få kortere akuttreisetid ved plassering av sykehuset på Storbakken. I tillegg vil over 50 % av befolkningen i Romsdal ha Ålesund sykehus tilgjengelig med ambulanse innen omkring 25-35 minutter. Denne delen av Romsdals befolkning har 2 akuttsykehus tilgjengelig innenfor "den gyldne timen". Hensynet til kortest mulig reisetid taler for at sykehuset plasseres på Storbakken.

Det anføres videre at vedtaket ikke er tilstrekkelig begrunnet. Kravet til begrunnelse må også gjelde for sykehusvedtak. Det vises til det som tidligere er anført hva gjelder beslutningens viktighet. Begrunnelsen skal vise at det er foretatt en forsvarlig/ikke vilkårlig vurdering og vekting. Begrunnelsen skal videre vise til at alle relevante momenter er kommet med, at alle momenter er tilstrekkelig klarlagt, og at ingen momenter er gitt for stor eller for liten vekt. Det vises til at det i begrunnelsen for vedtaket ikke er kommet fram hvilke momenter som er tillagt vekt. Fordeling av offentlige arbeidsplasser, samt beredskapshensynet er utelukket. At ikke begrunnelsen er tilstrekkelig utfyllende tilsier videre at det ikke er foretatt en saklig og forsvarlig skjønnsutøvelse.

Det anføres videre at saken ikke er tilstrekkelig utredet. Det er mangelfullt hva gjelder de faktiske forhold. Det er videre mangelfullt hva gjelder vurderinger og begrunnelse. Det vises til det som tidligere er anført knyttet til skjønnsutøvelsen og mangelfull begrunnelse.

Videre anføres at det har foregått en utilbørlig styring av prosessen og en utilbørlig påvirkning av aktører. Det vises til flere forhold i den sammenheng.

I perioden 2000 – 2014 har det foregått en nedbygging av Kristiansund sykehus. Flere stillinger er flyttet fra Kristiansund til Molde. Tidligere styreleder Kvalshaug var den eneste som ble skiftet ut i HMR-styret i mai 2014. Det var ikke knyttet noen begrunnelse til dette. Han hadde gjort en solid jobb. Kvalshaug er fra Averøy på Nordmøre. Det anføres at han ble satt av fordi han er derfra.

Høie påla styreleder å avsette adm. dir. i HMN Trond Michael Andersen. Det ble gitt pålegg om å avsette ham innen 6 dager. Det var intet reelt grunnlag for dette pålegget. Det var ingen grunn for dette hastverk, annet enn at statsråd Høie gjennom dette kunne få Haga inn som ny adm. dir. i HMN. Andersen hadde gjort en solid jobb for HMN. Det vises for øvrig til hans solide bakgrunn.

Videre var en del av styringen av prosessen at Liv Stette ble oppnevnt som styremedlem i HMN. Stette hadde forut for dette vært med på å utarbeide 2 høringsuttalelser i favør av Opdøl, for Sunnmøre Regionråd og for Ålesund kommune, i september/oktober 2014. Hun ble oppnevnt som styremedlem den 30.10.2014. Det vises for øvrig til at hun deltok i arbeidet med innstilling til HMN-styret om plassering på Opdøl og stemte for Opdøl i styremøtet i HMN.

Det er videre vist til at det ble holdt hemmelige styremøter i strid med loven. Videre ble det holdt møter bl.a. mellom de administrerende direktører i HMR og HMN. I disse møter ble det utøvd massivt press på adm. dir. i HMR Astrid Eidsvik og hun mottok utilbørlig tilbud. I møter 10.11.14 og 17.11.14 tilkjennega Strand og Haga at de gikk for Opdøl. Det er videre vist til styreleder i HMR Stein Kinserdals samtale med Høie om at Høie hadde gitt uttrykk for at han gikk for Opdøl. Det massive presset endte med at Eidsvik valgte å gå av.

Etter at Strand ble styreleder i HMN høsten 2014, ble 7 av 10 møter holdt for lukkede dører i strid med hfl § 26. Styrene i HMR og HMN skulle "knas sammen".

Det vises for øvrig til dialog mellom styreleder i HMR Stein Kinserdal og styremedlem i HMR Torbjørg Vanvik hvor det bl.a. framgår at de begge skulle jobbe for "at saken blir dratt i havn på begge nivå de neste par ukene". Videre at Vanvik signaliserte til Kinserdal at Eidsvik skulle få en bedre sluttpakke om hun fortsatte i sin stilling til etter at vedtak om sykehusplassering var fattet.

Astrid Eidsvik har gitt uttrykk for at styreleder i HMR var fullstendig fraværende i siste del av utredningsarbeidet. For øvrig så Kinserdal helt bort fra ekspertuttalelser vedrørende rekrutteringsspørsmål og risiko i interimperioden og baserte seg på egne vurderinger.

Videre er det i sluttprosessen fra HMN trukket inn vikarierende momenter ved at det er argumentert med at en clustermodell og økonomihensynet talte for Opdøl.

Det anføres at det er gjort feil i saksbehandlingen også ved at styremøtene og foretaksmøtet ble holdt med kun en dags mellomrom. Hvert organ fikk ikke anledning til å foreta en selvstendig vurdering.

Det anføres videre at statsråd Høie og styremedlem Stette i HMN var inhabile. Det er vist til forvaltningslovens (fvl) § 6 andre ledd.

For Høie ville det være en særlig fordel, ved å kunne oppfylle valgløftene fra 2011 om nytt sykehus til Molde. Det er videre vist til at han gikk i fakkeltog for nytt sykehus i Molde i februar 2011. Videre har han overfor styrelederne i HMN Holte og Strand, samt styreleder i HMR Kinserdal gitt signaler om at han hellet mot Opdøl, hans pålegg om å sparke Andersen, oppnevningen av Liv Stette som styremedlem i HMN, samt gjennomføring av foretaksmøtet til tross for Eidsviks avgang.

Når det gjelder Stette vises til hennes 2 tidligere høringsuttalelser hvor hun gikk for Opdøl kort tid før oppnevnelsen, samt at hun deltok i arbeidet med saksfremlegget/innstillingen til styremøtet i HMN.

Det er videre anført at det ikke er fattet et gyldig vedtak etter hfl § 30 første ledd om nytt felles akuttsykehus. Det var styret i HMN som fattet vedtaket, ikke foretaksmøtet slik loven krever.

På grunn av feil i saksbehandlingen og i skjønnsutøvelsen, må vedtaket kjennes ugyldig. Feilene kan ha virket inn på vedtakets innhold. Når det gjelder den personelle kompetansemangel; at feil organ har truffet vedtaket, har det automatisk innvirkning på gyldigheten av vedtaket.

2.2 Saksøkers påstand

1. Vedtak i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF av 19. desember 2014 om plassering av nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal er ugyldig.

2. Kristiansund kommune tilkjennes sakskostnader.