På denne lenka kan du lese dommen i sin helhet.

Forkortelser: HMR er Helse Møre og Romsdals. HMN er Helse Midt-Norge. HF er helseforetak

DOM

Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av vedtak fattet i foretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF av 19. desember 2014. I vedtaket er det besluttet at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal lokaliseres til Opdøl ved Molde.

Red. anm: Her er et udrag som oppsummerer Helse Midts syn på sjukehusprosessen, slik det ble framlagt av regjeringsadvokat Erik Bratterud:

3. Saksøktes påstandsgrunnlag og påstand

3.1 Saksøktes påstandsgrunnlag

Helse Midt-Norge mener at foretaksmøtets vedtak 19. desember 2014 er gyldig.

Det samme gjelder det forutgående vedtaket om ett felles sykehus i Nordmøre og Romsdal. Det utgjør ingen feil at foretaksmøtet behandlet dette i tilknytning til behandlingen av årlig melding. Det er uansett på det rene at foretaksmøtet stilte seg bak beslutningen om ett felles sykehus. Og i alle tilfelle står det omtvistede vedtaket om tomtevalget på egne ben, upåvirket av i hvilken form beslutningen om ett felles sykehus ble tatt. I 2011 fikk HMN i oppgave å utrede sykehusstruktur. Det ble foreslått bygging av et felles sykehus i styremøtet i HMR og et vedtak i styremøtet i HMN. I årlig melding fra HMN i 2012 til foretaket ble det redegjort skriftlig for HMNs styrevedtak. I tillegg ble det i selve foretaksmøtet gjort rede for beslutningen av styreleder i HMN Holte. Av foretaksprotokoll framgår at meldingen ble tatt til etterretning uten merknad. Det framgår videre fra høring i Stortinget at den gang statsråd Støre stilte seg bak vedtaket.

Det nye sykehuset dekker 18 kommuner med ca. 120 000 mennesker. Det ble fra foretaksmøtet gitt et mandat om å utrede hvor sykehuset skulle plasseres innenfor strekningen Hjelset – Frei, en strekning på 38 km.

Valget av tomt til nytt sykehus er ikke et forvaltningsvedtak, i den forstand at det verken er truffet under utøvelse av offentlig myndighet eller bestemmende for noens rettigheter eller forpliktelser. Det er foretakets private autonomi som gir grunnlaget for kompetansen. Valget av tomt bestemmes ikke av rettsregler, men beror på beslutningstagerens skjønn.

Det er uklart hvor langt myndighetsmisbrukslærens grenser for skjønnsutøvelsen rekker i saken. Hensyn som taler for at besluttende myndighet bør gis stor frihet, er at beslutningen er utpreget sammensatt helsepolitisk, distriktspolitisk og gjennom at det må foretas regionale vurderinger. I tillegg vises til at lovgiver har lagt beslutningsmyndigheten til den politisk valgte. Dette tilsier et behov og ønske om demokratisk styring og kontroll av helseforetak. Domstolskontroll er og bør være begrenset. Det vises i den sammenheng til at de rettslige rammer for hva som er saklig og hvordan disse skal vektes mangler. Terskelen for å sette en beslutning til side må være høy. Uansett mener Helse Midt-Norge at det ikke er feil ved skjønnsutøvelsen.

Kristiansund kommune har anført at det er tatt utenforliggende hensyn. Det er vist til at det er lagt vekt på å styrke St. Olav, at det er et ønske om å legge ned Ålesund sykehus på sikt og at det er en revansje for Molde etter beslutningen som ble tatt i 2010 og at beslutningen bygger på å oppfylle valgløfter. Det er ingen holdepunkter i bevisene for at de her nevnte forhold er tillagt vekt.

Vedtaket er fullt ut basert på saklige hensyn. Det er heller ingen vilkårlighet ved den avveiningen av relevante hensyn som ligger til grunn for vedtaket. Konkret er det ingen obligatoriske hensyn som er oversett og det foreligger heller ingen styring av prosessen og påvirkning for å oppfylle valgløfter, slik Kristiansund kommune hevder. Ordføreren i Molde har prøvd å påvirke statsråd Høie, uten at han fikk noen lovnader fra statsråden. Romsdal Budstikke har vært på Høie uten at de har fått noen uttalelser om hvor sykehuset skulle ligge. At avgangen til adm. dir. Andersen i HMN var knyttet til denne saken, blir bare spekulasjoner. For det første hadde ikke Andersen tilkjennegitt noe standpunkt. Videre har vitneførselen vist at det var andre grunner for hans avgang. At Daniel Haga skulle bli konstituert som adm. dir. var ikke klart på dette tidspunkt. Det vises til at han da var sykmeldt. For øvrig vises til at Haga ikke hadde noe standpunkt for hvor det var riktig å lokalisere sykehuset. Heller ikke Holtes avgang som styreleder har noe med sykehussaken å gjøre. Det er direkte koblet til Andersens avgang. Holte så ingen kobling til sykehussaken i den forbindelse. Det samme gjelder utnevnelsen av Strand som ny styreleder. Den kontakt som har vært mellom statsråd Høie og Strand og mellom Høie og Kinserdal gir heller ikke grunnlag for å si at Høie har diktert personer eller styrene i HMR og HMN. Statsråd Høie forholdt seg som han lovet, å avvente utredningene.

For øvrig ville det vært helt legitimt om Helse- og omsorgsministerens standpunkt var påvirket av politiske holdninger eller programmer. Det anføres at det ikke er tatt utenforliggende hensyn.

Det anføres videre at det ikke er tatt noen beslutning på forhånd og derigjennom at det ikke er foretatt noen eierstyring utenom foretaksmøtet. Statsråd Høie har forholdt seg til prosessen.

Påstanden om at adm.dir. i HMR Astrid Eidsvik skal ha vær utsatt for utilbørlig press og mottatt et utilbørlig tilbud i form av det kommunen betegner som en korrupsjonslignende handling er grunnløs.

Kommunens anførsler om at skjønnsutøvelsen er vilkårlig avvises. Det er ikke riktig at vektingen har vært ensidig eller at argumenter er oversett. At fordelingen av offentlige arbeidsplasser mellom Molde og Kristiansund skulle vært et hensyn å legge vekt på avvises. Retningslinjer for statlige arbeidsplasser gjelder ikke for helseforetak. Skulle dette ha vært et tungtveiende argument, ville Astad ha vært det riktige lokaliseringssted. At det skal være et argument at det betales mer skatt i området Kristiansund, er en fremmed tanke. At ikke beredskapshensynet er tillagt vekt, medfører ikke riktighet. Uansett kan det stilles spørsmål til om det er et hensyn som må tillegges vekt. Helseforetaksloven gir ingen føringer. Formålsbestemmelsen i loven gir kun en retning. Beredskapshensynet og hensynet til regionutvikling er sett, vurdert og vektet.

Kristiansund kommunes anførsel om at vedtaket er ugyldig som stridende mot en overordnet myndighetsmisbruksregel, savner både rettslig og faktisk grunnlag.

Helse Midt-Norge kan heller ikke se at det er feil ved saksbehandlingen. I og med at det ikke foreligger klare rammer for kompetansegrunnlaget, er det vanskelig å peke på bestemte hensyn som skulle vært utredet. Sykehusstruktur er imidlertid viktig og dette tilsier en grundig utredning. Valget står imidlertid mellom to tomter, begge er forsvarlige. Tomtevalg er ikke inngrep i noens rettigheter. Det er et element i statens tjenestetilbud. Saken har imidlertid vært særdeles grundig utredet. Samtlige vitner som er ført for retten ga uttrykk for at utredningen ga et godt grunnlag for å fatte en beslutning. På samme måte konkluderte den eksterne kvalitetssikringen. Det var ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Det er ikke feil i det faktum som ligger til grunn for vedtaket. Det har vært en bred deltakelse underveis i prosessen. Det har vært gjennomført folkemøter. Det har vært tre runder med høringer, som igjen har resultert i nye utredninger. Det har videre vært gjennomført ekstern kvalitetssikring. Utredningene har to klare konklusjoner. Alternativ tre, som var Astad, var ikke aktuelt lokaliseringssted. Både Opdøl og Storbakken lå innenfor det forsvarlige. Det var altså tale om å prioritere innenfor hva som er forsvarlig. Dette styres i liten grad av rettsregler. Det er mer tale om en politisk beslutning.

Lokalisering til Opdøl vil gi kortest reisetid for flest innbyggere og et forsvarlig tilbud til alle innbyggerne i opptaksområdet. Det er også fordeler ved å lokalisere sykehuset nær det som i dag er det største fagmiljøet.

Det har ikke vært foretatt ulovlig eierstyring, verken fra departementets eller det regionale helseforetakets side. Det er heller ikke holdepunkter for at signaler som har vært gitt kan ha påvirket foretaksmøtets valg av tomt.

At styret i Helse Midt-Norge holdt møter i oktober og november 2014 som ikke var kunngjort og holdt åpne for allmennheten, kan ikke i noe tilfelle ha påvirket foretaksmøtets valg av tomt.

Det utgjør ingen feil at det ble avholdt styremøter og foretaksmøte tre påfølgende dager. Uansett er det ingen holdepunkter for at foretaksmøtet har gått glipp av informasjon som kunne ha vært av betydning for valget av tomt. Det var HMR som sto for utredningen. Både HMN og departementet/statsråd er under prosessen blitt holdt løpende orientert. Dokumenter er blitt oversendt underveis. Det er gjennomført befaring og avholdt møter med representanter fra de forskjellige lokaliseringsalternativ. Representanter fra HMN og departementet har vært med. Statsråd Høie har besøkt stedene. Departementet fulgte styremøtene i HMR og HMN ved at møtene ble streamet. Det framkom ikke i disse styremøtene opplysninger, verken om prosessen eller om innholdet i vedtakene, som gjorde at statsråden fant grunn til å utsette foretaksmøtet.

Kommunens anførsel om at det er en feil at det ikke er foretatt utførlige drøftelser i styremøtene og i foretaksmøtet mangler rettslig grunnlag. Det vises til at hver av styremedlemmene har gjennomgått utredningene i forkant av styremøtene og foretatt en vekting, for så på møte å framheve hva som var deres viktigste argument. I foretaksmøtet er det kun statsråd Høie som skal fatte beslutning.

Statsråd Høie var ikke inhabil til å fatte vedtaket. Han har ikke tatt standpunkt på forhånd og har heller ikke signalisert at han hadde tatt noe standpunkt før foretaksmøtet. For øvrig skal det svært mye til før en folkevalgt beslutningstager anses inhabil, selv om hans standpunkt til en sak kan bli bestemt av politiske holdninger og programmer.

Heller ikke Stette var inhabil. Stette har ikke gitt uttrykk for sitt syn før saken var til behandling i styremøtet i HMN. Hun har i sitt arbeid vært med på å forberede høringsuttalelser for Romsdal Regionråd og Ålesund kommune. Det var basert på opplysninger som da forelå. Hun har ingen personlige interesser i sakens utfall. Det er ingen holdepunkter for å si at hun under prosessen har hatt et særlig engasjement i saken. Uansett ville ikke inhabilitet påvirket foretaksmøtets valg av tomt. Det vises til at 8 av 10 stemte for Opdøl.

Det er ikke feil ved foretaksmøtets begrunnelse. Det er uklart hvor langt rettslige krav til begrunnelse gjelder for foretaksmøtets valg av tomt. Av hfl § 19 vedrørende protokoll stilles det ikke noe krav til begrunnelse. Hva gjelder de uskrevne forvaltningsrettslige regler om krav til begrunnelse, er denne uklar. Det vises for øvrig til at denne saken dreier seg om valg av to forsvarlige tomter. Begrunnelsen er uansett riktig og tilstrekkelig. Protokollen fra foretaksmøtet oppfyller de krav som stilles til enkeltvedtak, jf fvl. § 25. Det vises for øvrig til at allmennheten har hatt tilgang til de samme dokumenter som foretaksmøtet underveis i prosessen. Allmennheten har også hatt tilgang til dokumenter som oppsummerer sakstilgangen til styrene. Styremøtene har vært streamet direkte. I foretaksprotokollen er det foretatt en oppsummering, samt at det er vist til det faktiske grunnlag. Når det gjelder skjønnet framgår det av protokollen hovedhensyn som har vært avgjørende. Det anføres at det ikke er grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig på grunn av begrunnelsen.

Når det gjelder kommunens anførsel om at foretaksmøtet, HMN og HMR er selvstendige forvaltningsorgan, er det ikke rettslig sett holdepunkter for dette. Helseforetaket er eier av HMN, som igjen er eier av HMR. Sykehusstruktur skal bestemmes av helseforetakene i foretaksmøtet. Den sier ikke noe om HMR og HMN sin håndtering av saken.

HMN kan heller ikke se at det er andre feil ved saksbehandlingen eller at de forholdene kommunen anfører kunne ha hatt betydning for foretaksmøtets valg av tomt. Det er heller ikke under noen omstendighet grunnlag for å anse saksbehandlingen som uforsvarlig.

Det bestrides at HMN har lagt til grunn feil faktum hva gjelder reisetider. Tall viser at det er en større andel av befolkningen som vil nå Opdøl raskere enn Storbakken, med unntak av tidsintervallet 0 – 15 minutter. Den "gyldne time" som kommunen har vist til, er av mindre interesse. I akutte situasjoner er det hvert minutt som teller. Da er det viktig hvilken hjelp som kan tilbys umiddelbart. HMN har vurdert at det er viktigst å lokalisere nært der hvor det er større befolkningsgrunnlag.

Når det gjelder risiko i interimfasen, er ikke feil faktum lagt til grunn. Det anføres at kommunen har mistolket Sintefrapporten. Den beskriver et sykehus i drift. I interimfasen vil det være en risiko ved begge de eksiterende sykehusene. Konsekvensene av frafall i denne perioden ble imidlertid vurdert større ved sykehuset i Molde der hvor en har et større og mer spesialisert fagmiljø. I utredningen ble det ikke konkludert, da referansegruppen ikke greide å bli enige. Spørsmålet er imidlertid vurdert av styrene og til slutt foretaksmøtet.

Uansett om det skulle ha blitt begått feil under prosessen, vil ikke det ha hatt noen betydning for vedtakets gyldighet. Det vises til at Høie også i dag ville ha besluttet å legge sykehuset til Opdøl.

3.2 Saksøktes påstand

1. Helse Midt-Norge frifinnes.

2. Helse Midt-Norge tilkjennes sakskostnader.