På denne lenka kan du lese dommen i sin helhet.

(Unntatt i overskrifter, er tekst i halvfet gjort av Rbnett for å framheve viktige passasjer.

Forkortelser: HMR er Helse Møre og Romsdals. HMN er Helse Midt-Norge. HF er helseforetak)

DOM

Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av vedtak fattet i foretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF av 19. desember 2014. I vedtaket er det besluttet at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal lokaliseres til Opdøl ved Molde.

Red. anm: Her er utdraget som begrunner og konkluderer at helseminister Høies tomtevedtak er gyldig:

4. Rettens vurdering

4.1 Innledning

Retten vil i pkt. 4.2 ta stilling til spørsmålet om beslutningen om å etablerere ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal er gyldig. Før de øvrige påberopte ugyldighetsgrunner behandles, vil retten i pkt. 4.3 vurdere om det er sannsynliggjort at prosessen på en utilbørlig måte har vært styrt og om det har skjedd en utilbørlig påvirkning av aktører i beslutningsprosessen. Hvilket faktum som her skal legges til grunn, vil til dels ha betydning for rettens vurdering av skjønnsutøvelsen, samt spørsmålet om hvorvidt saksbehandlingsregler er overholdt. I pkt. 4.4 tas stilling til spørsmålet om habilitet og i pkt. 4.5 om kravet til forsvarlig saksbehandling er oppfylt. I pkt. 4.6 vurderer retten skjønnsutøvelsen og i pkt. 4.7 om vedtaket oppfyller de krav som stilles til begrunnelse, før det i pkt. 4.8 foretas en avsluttende vurdering. Til slutt, i pkt. 4.9, behandles spørsmål om saksomkostninger.

4.2 Beslutningen om ett felles sykehus

Det følger av hfl § 30 at foretaksmøtet i regionalt helseforetak "treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatt målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger". Som eksempler på dette er nevnt nedleggelse av sykehus og omfattende endringer i sykehusstrukturen.

Retten legger til grunn at en beslutning om ett felles sykehus, og derigjennom nedleggelse av to sykehus (Kristiansund og Molde), er en type sak hvor beslutning skal fattes i foretaksmøtet.

Styret i HMR fattet den 13. desember 2012 et enstemmig vedtak hvor det heter som følger:

"Etter grundig vurdering tilrår styret at ein planlegg eitt nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal – som i hovudsak skal dekke det langsiktige behovet for spesialisthelseteneste og nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane."

Styret i HMN fattet den 14. desember 2012 følgende vedtak hvor det i pkt 2 blant annet heter:

"Styret for Helse Midt-Norge viser til Helse Møre og Romsdal sin anbefaling gjennom vedtak i sak "2012/99 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF" og slutter seg til denne, herunder at en i den videre planlegging legger til grunn ett felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal".

I årlig melding fra Helse Midt-Norge 2012 ble denne sak blant flere sendt foretaksmøtet. I protokoll fra foretaksmøtet i Helse Midt-Norge 24. mai 2013 heter det som følger:

"Foretaksmøtets vedtak:

Foretaksmøtet tar årlig melding med supplerende opplysninger fra Helse Midt-Norge RHF til etterretning".

Ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, Frode Myrvold, har for retten forklart at punktet om å jobbe videre med ett felles sykehus ble omtalt utførlig i foretaksmøtet. Ved å ta meldingen fra HMN til etterretning fattet statsråd Jonas Gahr Støre vedtak om ett felles sykehus.

Foranledningen for vedtakene i HMR og HMN var et pålegg fra statsråden i foretaksmøtet om at noe måtte gjøres. Ved at HMN nå hadde kjørt en prosess rundt dette og kommet til at det skulle arbeides videre med ett felles sykehus, var oppdraget fra statsråden til helseforetaket utkvittert.

Fra åpen høring i Stortinget den 13. februar 2015 opplyste Jonas Gahr Støre, at han tok beslutningen om ett felles sykehus til etterretning og at han i den forbindelse ikke fant grunn til å gripe inn, da han mente den prosess som var gjennomført hadde vært god.

Retten legger til grunn at beslutningen om ett felles sykehus, er blitt behandlet i foretaksmøtet. At den beslutning som er fattet av styret i HMN kun er tatt til etterretning i foretaksmøtet, gir grunn til å stille spørsmål om foretaksmøtet har fattet et vedtak slik lovens § 30 krever.

I Rettsdata Norsk Lovkommentar heter det om denne bestemmelsen bl.a. følgende:

"Bestemmelsen begrenser kompetansen til styret for det regionale helseforetaket. En del viktige saker kan ikke avgjøres av styret for de regionale helseforetakene, men må undergis politisk behandling og derfor avgjøres av foretaksmøtet i det regionale helseforetaket.

……….

Et av de sentrale formålene ved foretaksorganiseringen av spesialisthelsetjenesten var å myndiggjøre de utøvende virksomhetene. Ledelse og styring av foretakene skal derfor i utgangspunktet foretas av foretakets ledelse. Overordnede politiske prioriteringer og verdispørsmål skal ligge til foretaksmøtet og den myndigheten som er politisk ansvarlig for den nasjonale helsepolitikken. Dette må tillegges vekt i vurderingen av om styret eller foretaksmøtet har kompetanse til å fatte vedtak i den enkelte sak."

Etter lovens ordlyd skulle det i selve foretaksmøtet vært fattet et vedtak hvor det ble besluttet videre planlegging av ett nytt felles akuttsykehus.

Det er imidlertid gode grunner som taler for at en gjennom måten saken er behandlet på likevel kan si at det er fattet en gyldig beslutning. For det første har spørsmålet vært behandlet gjennom melding til foretaksmøtet i 2012. I tillegg redegjorde styreleder i HMN Marthe Styve Holte i foretaksmøtet for den prosess som var kjørt og den beslutning som var fattet. På denne måten har en sikret at statsråden gjennom sin aksept i foretaksmøtet har godtatt vedtaket om å jobbe videre med ett felles sykehus. Retten vil videre bemerke at det er fattet et vedtak i foretaksmøtet den 19. desember 2014 om å bygge ett felles nytt akuttsykehus på Opdøl.

Sett på bakgrunn av formålet med § 30 og det forhold at en gjennom en aksept har forholdt seg til styrevedtaket i HMN, samt at det er fattet et vedtak om ett felles sykehus på Opdøl i foretaksmøtet den 19. desember 2014, finner retten at kommunens anførsel på dette punkt ikke kan føre fram. Vedtaket om å bygge ett felles sykehus er ikke på dette grunnlag ugyldig.

...

4.8 Avsluttende vurdering

Retten har i pkt. 4.2 konkludert med at beslutningen om å arbeide videre med ett felles sykehus på Nordmøre og Romsdal ikke er ugyldig. Retten har i pkt. 4.3 konkludert med at det ikke er sannsynliggjort at det har foregått en utilbørlig styrt prosess eller utilbørlig påvirkning av aktører i beslutningsprosessen. I pkt. 4.4 er det konkludert med at verken statsråd Bent Høie eller styremedlem i HMN Liv Stette var inhabile. I pkt. 4.5 og 4.7 er det konkludert med at det ikke foreligger feil i saksbehandlingen. I pkt. 4.6 har retten kommet til at det ikke er noen feil ved skjønnsutøvelsen. HMN har ikke overskredet sin forvaltningsmyndighet.

Retten har under pkt. 4.3 drøftet spørsmålet om styremøter i HMN i strid med loven er holdt for lukkede dører, herunder om hvordan beslutning om lukkede dører skal fattes. Retten har konkludert med at feil knyttet til dette, ikke medfører at vedtaket om lokalisering av nytt sykehus vil være ugyldig. Retten mener feilen ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold.

Vedtak fattet av foretaksmøtet i Helse Midt-Norge datert 19. desember 2014 om å plassere nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal til Opdøl (ved Molde) er ikke ugyldig.