Ifølge Kripos' tall for hele 2015 ble 23 personer drept, mot 29 året før. Kripos-tallene foreligger først i midten av januar påfølgende år.

NTBs egen oversikt viser at politiet med få dager igjen av første halvår har tolv saker der det er tatt ut drapssiktelser. Ingen av sakene har mer enn ett offer.

Må ses over tid

– Jeg pleier ikke å se på drap fra år til år, for det må store samfunnsendringer til før en ser endringer i drapsmønsteret. I så stabile land som Norge blir det nødvendig å se på lengre tidsbilder, sier kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen til NTB.

Hun viser til 2013, da Kripos registrerte 42 drapssaker med 45 ofre. Det var tallmessig vesentlig høyere enn året før, da 28 drap ble etterforsket, og Ottesen mener mediene bidro til å skape unødvendig bekymring i allmennheten.

– En skal være forsiktig med å sammenligne år til år, advarer drapsforskeren.

Nære relasjoner

Drap i nære relasjoner utgjør omtrent halvparten av sakene i Norge når en ser på tallet over tid.

Slik er det også så langt i år. Fire av de tolv sakene dreier seg om det politiet mener er partnerdrap, og i to av drapssakene er voksne menn siktet for å ha drept moren eller faren. I tillegg kommer én sak der en leieboer har erkjent å ha drept den kvinnelige husverten sin på Evanger i Voss.

På det området skiller vi oss fra land som USA og Storbritannia, der andelen drap der gjerningsperson og offer ikke er i en nær relasjon er betydelig høyere – noe som ifølge Ottesen henger sammen med generelt lav kriminalitet i Norge.

Etnisk bakgrunn

I fire av årets tolv drapssaker så langt har de siktede – og også ofrene – en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

– Vi vet at marginaliserte grupper, som på etnisitet, i ethvert samfunn er sårbare for å bli gjerningspersoner eller ofre, også når det gjelder drap. De har ikke samme nettverk og muligheter, forklarer drapsforsker Ottesen.

Ingen uoppklart

Så langt er ingen av sakene i 2016 kommet så langt at det påtalemessige spørsmålet er avgjort, men ingen av sakene er uten mistenkte eller siktede. De siste fire årene anser politiet alle sakene som oppklart.

– Drapstallene i Norge er på vei ned, noe på grunn av tilgang til medisinsk hjelp, men det har også noe med hvordan Norge er som samfunn. Det er viktig å forske på drap og se tendenser over tid for å identifisere hvilke grupper som er sårbare og hvordan en kan forebygge, sier Vibeke Ottesen.