Molde, Nesset og Gjemnes kommuner har untertegnet intensjonsavtale om sammenslåing. Forhandlingsutvalgene ble enige i møter 16. og 19. mai.

En sammenslått kommune mellom Molde, Nesset og Gjemnes vil få ca 32.000 innbyggere. Molde blir kommunesenter, og kommunen skal hete Molde. Det skal imidlertid lages nytt kommunevåpen.

Ingen skal miste jobben som følge av sammenslåing, og det er laget detaljerte planer over utviklingsprosjekt i de ulike områdene i storkommunen.

Disse har forhandlet fram avtalen:

Gjemnes kommune har vært representert med forhandlingsutvalget med følgende representanter: Ordfører Knut Sjømæling, varaordfører Jan Karsten Schjølberg, opposisjonsleder Leif Ståle Engdahl og rådmann Birgit Eliassen. I møtet 19. mai deltok i tillegg Kjellfrid Blakstad.

Molde kommune har i vært representert med forhandlingsutvalget med følgende representanter: Ordfører Torgeir Dahl, varaordfører Sidsel Rykhus, opposisjonsleder Margaret Hoff Berg og rådmann Arne Sverre Dahl.

Nesset kommune har vært representert med forhandlingsutvalget med følgende representanter: Ordfører Rolf Jonas Hurlen, varaordfører Edmund Morewood (16. mai), Torill Melheim Strand (19. mai), opposisjonsleder Anders Torvik og rådmann Liv Husby.

I etableringen av ny kommune forventes det at inngått intensjonsavtale tillegges avgjørende vekt i prosessen, og at samarbeidet skal preges av likeverdighet og raushet i arbeidet med å bygge en ny kommune.

Geografi og befolkning

Den nye kommunen vil ha et totalt landareal på 1790,36 km2 (Kartverket, 2015).

31. desember 2015 er samlet befolkning i de tre kommunene 31.947. Middels prognose fra SSB estimerer at i 2040 vil en samlet befolkning i den nye kommunen være 37.470.

Befolkningen fordelt på 6 ulike aldersgrupper, tall fra 2015 og fremskrevet til 2020 og 2040.

0-5 år6-15 år16-19 år20-66 år67-79 år80 år +
20152 1333 7341 69719 3943 3741 615
20202 2623 8211 56519 7344 1431 627
20402 2694 2751 79120 6995 0693 367

Tabell 1 – Befolkning fordelt på aldersgrupper (kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, www.nykommune.no)

Kommunenavn, kommunevåpen og kommunesenter

Kommunenavn: Molde

Kommunevåpen: Det skal lyses ut en konkurranse om nytt kommunevåpen i regi av Fellesnemnda.

Kommunesenter: Molde

Mål for den nye kommunen

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling:

• En kommune med nasjonal innflytelse som er klar for flere utviklingsoppgaver.

• Et allsidig bo- og arbeidsmarked som sikrer bosetting, vekst og utvikling i hele kommunen.

• En ny kommune vil ha ambisjon om å være i det nasjonale toppsjiktet innen næringsutvikling, og arbeide for samferdsels- og kollektivløsninger som binder kommunen og regionen sammen.

Styrket lokaldemokrati:

• Et lokaldemokrati som ivaretar alle deler av kommunen i god dialog med innbyggerne.

Bærekraftig og robust kommune:

• En kompetent kommune med sterke fagmiljøer som ivaretar innbyggernes rettsikkerhet.

• En kommune med en størrelse som gjør den i stand til å løse alle dagens kommunale oppgaver på egenhånd og ta på seg nye oppgaver.

Gode og likeverdige tjenester:

• En kommune med en bærekraftig økonomi som sikrer utvikling og likeverdige tjenester som er bedre enn i dag.

• Et desentralisert tilbud der folk bor innenfor basistjenestene oppvekst, helse, pleie og omsorg og innenfor tekniske tjenester.

• En innovativ og fremtidsrettet kommune som ønsker fornyelse og tar i bruk ny teknologi for å sikre bedre, mer miljøvennlige og mer effektive tjenester.

Samfunnsutvikling

Det er viktig og nødvendig, for både framtidig bosetting, næringsutvikling og for videreutvikling av tjenestetilbudet, at det er god digital infrastruktur i hele den nye kommunen. Den nye kommunen vil prioritere å arbeide for framtidsretta løsninger for digital kommunikasjon.

Samferdsel

Prioriterte samferdselsprosjekt i den nye kommunen:

• Realisering av Møreaksen for å binde den nye kommunen sammen

• Bedre kollektivtilbud fra alle deler av den nye kommunen inn til kommunesentret

• Fiber og bredbåndsdekning i hele kommunen

• Utbygging av gang- og sykkelveger langs E 39 og Fv 62, og spesielt strekningene Hargaut – Rød og Brekken – Toven

• Vedlikehold av veinettet

Andre viktige samferdselsprosjekter er blant annet:

• E39 Julbøen-Molde

• E39 Lønset-Hjelset

• E39 Hjelset-Astad

• Bypakke Molde

• Fv 62 Tjellekleiva

• Fv 62 Meisalstranda

• Fv 279 Storlandet, Høgset-Eide

• Fv 665 Angvik – Ødegård

• Fv 660 Vistdalsheia

Næringsutvikling

Kommunen må samarbeide med og aktivt legge til rette for næringslivet og næringsutvikling i hele den nye kommunen.

Viktige oppgaver i kommunen er:

• Ha/drive en aktiv plan- og reguleringspolitikk for land og sjøareal

• Etablere tilgjengelige næringstomter flere steder i kommunen

• Stimulere til samarbeid mellom kommunen, næringslivet og kompetansemiljøene

• I samarbeid med Høgskolen i Molde, Kunnskapsparken og andre kompetansemiljøer videreutvikle og styrke utdanningstilbudene i regionen

• Bidra til markedsføring av kommunen av ulike aktivitets- og opplevelsestilbud som nasjonalt og internasjonalt reisemål

• Sørge for at nytt sykehus på Hjelset utløser vekst i hele kommunen

• Legge til rette for videreutvikling av landbruk og den samla matproduksjonen. Landbruksnæringen er viktig for bosetting og næringsliv i den nye kommunen

• Bidra til å opprettholde statusen som ledende industrikommune

Bosetningsmønster

Det skal legges til rette for vekst og utvikling i hele kommunen. Når en ny kommune skal bygges vil folks identitet og følelse av å høre hjemme et sted være viktig for bosettingen. Identiteten vil kanskje være sterkere til lokalsamfunnet og bostedet enn til den nye kommunen. For å bygge en felles identitet og stolthet til bygdene, byen og den nye kommunen vil det være viktig å legge til rette for en samfunnsutvikling som bidrar til å skape attraktive bo-, arbeids- og fritidsområder i alle deler av kommunen.

Viktige oppgaver vil være:

• Ha en aktiv boligplan for økt tilflytting og bosetting i hele kommunen

• Legge til rette for utvikling av boligområder som styrker grunnlaget for allerede gjennomførte investeringer i infrastruktur og etablert basistjenestestruktur

• Legge til rette for spredt boligbygging i henhold til kommuneplan

• Legge til rette for bygging av fritidsboliger i attraktive områder for friluftsliv og ulike naturbaserte aktiviteter fra sjø til fjell

• Bidra aktivt til å videreutvikle og styrke ulike arrangement og festivaler i kommunen

• Støtte opp om ulike bygdemobiliseringsprosjekt

Prinsipper for organisering av den nye kommunen

Politisk organisering

For at innbyggerne skal ha trygghet for å kunne påvirke politikken i den nye kommunen, må politisk organisering gjøre politikere tilgjengelig for innbyggerne. Det forutsettes et kommunestyre med 2 representanter pr. 1000 innbygger, begrenset oppad til 59 representanter.

Kommunen styres etter formannskapsmodellen med kommunestyre, formannskap og ulike utvalg. Følgende hovedutvalgsstruktur spilles inn til Fellesnemnda: 3 hovedutvalg; Oppvekst og Kultur, Teknisk og Plan, herunder næring og miljø og Helse og Omsorg.

Fellesnemnda utreder ordninger med utvidet frikjøp av politisk ledelse, ordfører, varaordfører og utvalgsledelse, og ordninger der disse har faste kontordager i de gamle kommunehusene.

Det skal prøves ut en ordning med oppnevning av kommunedelsutvalg i Gjemnes og Nesset ved etablering av den nye kommunen. Ordningen skal evalueres etter den første kommunestyreperioden. Kommunedelsutvalgene skal være høringsinstans for kommunestyret, og ha beslutningsmyndighet innenfor definerte økonomiske rammer.

Kommunedelsutvalgene er hjemlet i kommuneloven, og Fellesnemnda tar stilling til oppgaver og organisering.  Aktuelle områder kan være:

• Lokal stedsutvikling

• Styre for bruken av lokale næringsfond, herunder Kraftfondet i Nesset

• Styre for ulike bygdemobiliseringsprosjekt

• Lokale kultur og idrettstilbud

Innbyggerinvolvering

Den nye kommunen skal legge til rette for involvering av innbyggere gjennom brede høringsprosesser og brukerundersøkelser og benytte rådene i ulike prosesser, eks ungdomsråd og eldreråd. Møteplasser må utvikles for å nå flest mulig av innbyggerne. Den nye kommunen vil også legge til rette for innovasjon for involvering av innbyggerne.

Administrativ organisering

Den overordnede ledelsen i kommunen skal være i kommunesenteret Molde. Rådmann og kommunalsjefer skal sitte samlokalisert sammen med politisk ledelse. Digitalisering åpner for mer effektive og mer desentraliserte administrative funksjoner.  Det må påregnes en reduksjon i antall administrativt ansatte i kommunen, avhengig av utviklingen i de kommunale oppgavene.

Det bør være samsvar mellom overordnet politisk og administrativ organisering. Innbyggerne skal i hovedsak få dekket sine behov for tjenester der de bor, og i kommunehusene i Batnfjord og Eidsvåg skal det være publikumsretta tjenester og desentraliserte rådhusfunksjoner. Fellesnemnda skal plassere fagmiljøene der det er kvalitetsmessig og økonomisk hensiktsmessig.

Fagmiljø og funksjoner som ikke er stedbundne kan lokaliseres til kommunehusene i Batnfjord og Eidsvåg.  Antallet arbeidsplasser i kommunehusene i Batnfjord og Eidsvåg videreføres på nivå med i dag, og følgende prinsipper legges til grunn:

• Utnyttelse av eksisterende kommunehus

• Tilstrebe balansert fordeling i utviklingen av arbeidsplasser i kommunehusene

• Søke å samle tjenester og fagmiljø som gir synergieffekter

• Ta hensyn til kompetansebehov og rekruttering

Endelig avklaring av den administrative organiseringen gjøres etter at Fellesnemnda har tilsatt prosjektleder/fremtidig rådmann i den nye kommunen. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner og i samsvar med lov og avtaleverk.

Tjenestetilbud innen basistjenester

En ny og større kommune innebærer at kompetanse samles i større fagmiljø. Dette skal komme innbyggerne til gode i form av økt kvalitet og større mulighet for å gi et mer tilpasset tjenestetilbud. Det bør legges opp til at spesialiserte tilbud kan samles. Stadig flere tjenester/tilbud vil være digitalt tilgjengelig for brukerne 24 timer/365 dager.

Strukturen i forhold til basistjenestene videreføres i samsvar med til enhver tid gjeldende planer og vedtak. Basistjenestene skal være nært der folk bor og kan omfatte:

• Barnehager

• Skoler/voksenopplæringstjeneste/SFO

• Hjemmetjeneste

• Omsorgsboliger

• Dag- og aktivitetstilbud

• Institusjonstjenester

• Legetjenester

• Helsestasjon

• Kulturtjenester og kulturskoletjenester

• Frivillighetstjenester

• Bibliotek

• Tekniske driftstjenester inkl. beredskap

Mangfoldet i kulturtilbudet må opprettholdes og støttes og kulturskoletilbudet styrkes.

Skolestrukturen i Nesset og Gjemnes skal bestå, og ved eventuell regulering av skolekretsene, skal elevgrunnlaget til de offentlige skolene i Nesset og Gjemnes styrkes.

Det er en målsetting at ambulansetjenesten opprettholdes minst på dagens nivå. Det skal jobbes for tannhelsetjenestetilbud i Eidsvåg og Batnfjord.

Det gjøres en transportmessig, økonomisk og kvalitetsmessig gjennomgang for å vurdere en event. ny lokalisering av felles legevakt og kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser) basert på befolkningen i den nye kommunen.

Dagens legevaktsordning i Nesset videreføres, men utvides til å gjelde til kl 21 på fredager.

Frivillighet

Kommunen skal ha en aktiv og offensiv frivillighetspolitikk. Det må tilrettelegges for at frivilligheten og dugnaden stimuleres og opprettholdes. Idrettsråd og kulturråd er eksempler på viktige arenaer for samarbeid med frivilligheten.

Interkommunale samarbeid

Totalt sett vil en ny kommune kunne løse de fleste tjenestesamarbeidene innenfor egen organisasjon. Fellesnemnda skal gjennomgå alle interkommunale samarbeid som dagens kommuner deltar i. Alle interkommunale avtaler skal gjennomgås og revideres eller avvikles.

Kommuneøkonomi

Fellesnemnda skal lage økonomiplan for den nye kommunen.  Kommunen skal ha en sunn økonomi. Økonomiske målsettinger for kommunen kan være:

• Alle kommunene skal minimum være i balanse når ny kommune dannes

• Kommunen skal som minimum ha et netto driftsresultat på 2 prosent. Et langsiktig mål er netto driftsresultat på 3 prosent

• Egenkapitalandelen bør avspeile risikoen i investeringsprosjekt, men på lengre sikt bør utgangspunktet være en egenfinansieringsgrad på 30 prosent.

• Et langsiktig mål er disposisjonsfond som utgjør minimum 5 % av brutto driftsinntekter

• Et langsiktig mål er at netto lånegjeld ikke overstiger 100 % av brutto driftsinntekter.  Målsettingen bør avstemmes i forhold til vedlikeholdsetterslepet i den enkelte kommune.

• Pågående og planlagte investeringer i de til enhver tid gjeldende økonomiplaner må sikres/ gjennomføres

Eiendomsskatt

Ordningen med eiendomsskatt må gås gjennom for hele den nye kommunen, herunder takseringsgrunnlaget.  Satsene for eiendomsskatt skal harmoniseres frem mot etableringen av den nye kommunen, og målsettingen er en harmonisering til dagens satser i Molde både på bolig/fritidseiendom og verker og bruk.

Eiendomsskatt i kommunene i 2016:

Tabell 2 – Eiendomsskatt pr kommune

Kraft

Kraftinntektene skal disponeres slik:

• Kraftinntekter som er konsesjonsregulerte i Nesset kommune til bestemte formål skal brukes i dagens kommune i samsvar med gjeldende vedtekter. Dette gjelder Kraftfondet, Mardølafondet, Miljøfondet og Utviklingsfondet.

• Årlige inntekter til Kraftfondet på ca. 8 mill kroner skal brukes til finansiering av nye tiltak som skal fremme næringslivet og trygge bosettingen i Nesset

• Kraftinntekter for øvrig og Nesset sin konsesjonskraft på 85,719 gWh går inn i den nye kommunen.

Eierskap

Kommunen overtar eierskapet som de nåværende kommunene har i ulike selskaper.

Nesset Kraft AS:

Stortingets endringer av energiloven den 17. mars 2016 innebærer at det innen 1. januar 2021 skal innføres selskapsmessig og funksjonelt skille i alle e-verk med nett og konkurranseutsatt virksomhet. I arbeidet med den selskapsmessige organiseringen av Nesset Kraft er det et mål å utvikle og utvide Nesset Kraft AS sin virksomhet i Eidsvåg, enten alene eller sammen med andre.

Fond

Fond som ikke har særskilte bindinger tilfaller felleskapet. Disposisjonsfond fra de enkelte kommunene går inn i felleskapet.

Utmark

Nesset fjellstyre videreføres som i dag.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Konsekvensen av endringer i soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet må avklares av sentrale myndigheter.

Dagens retningslinjer for differensiert arbeidsgiveravgift gjelder fra 1. januar 2014 og til 31. desember 2020. Ved neste revisjon vil den nye kommunen arbeide for at de områdene som i dag har nedsatt arbeidsgiveravgift skal beholde den i den nye kommunen.  En fortsatt nedsatt arbeidsgiveravgift vil gjøre Nesset og Gjemnes mer konkurransedyktige med hensyn til næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i den nye kommunen.

Pensjonskasse

Fellesnemnda må avklare om kommunen skal ha egen pensjonskasse eller være en del av KLP. Dette må skje i samarbeid med et partssammensatt utvalg.

Økonomisk støtte – kommunereformen

Tabellen nedenfor viser den økonomiske støtten kommunene som inngår i den nye kommunen vil motta. Reformstøtten på 25 millioner kroner vil bli utbetalt 1. jan. 2020, engangsstøtten på 35 millioner kroner vil bli utbetalt innen 1. jan. 2018.

InnbyggereEngangsstøtteReformstøteTotalt
31.94735 mill25 mill60 mill

Tabell 3 – Økonomisk støtte knyttet til kommunereformen (Telemarksforskning, 2015)

Engangsstøtten disponeres av Fellesnemnda for å utvikle den nye kommunen, inkl. nødvendige investeringer i digital infrastruktur.

Dersom Midsund kommune blir en del av den nye kommunen, er 20 mill. kroner av reformstøtten disponert.

Ansatte og arbeidsgiverstrategi

Kommunens arbeidsgiverstrategi skal lages av Fellesnemnda i samarbeid med det partssammensatte utvalget. Ingen ansatte skal sies opp som følge av etableringen av ny kommune. Nye/endrede arbeidsoppgaver må påregnes. Ansatte skal involveres jfr gjeldende lov- og avtaleverk. Arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til virksomhetsoverdragelse skal følges.

Fellesnemnd

Dersom kommunene følger opp intensjonsavtalen med vedtak i de respektive kommunestyrer og det blir påfølgende vedtak i Stortinget, skal det nedsettes en fellesnemnd. Fellesnemnda sammensettes med 5 representanter fra hver kommune, totalt 15 representanter. Fellesnemnda blir valgt av og blant medlemmene i kommunestyret. Leder /nestleder velges av Fellesnemnda jfr Inndelingsloven § 26 1. ledd.  Molde kommune skal ha lederen i Fellesnemnda, og nestlederen skal komme fra en av de andre kommunene.

Fellesnemnda får oppgaver i henhold til § 26 i Inndelingsloven, og får i tillegg det formelle ansvaret med å beskrive og forberede den nye kommunen i henhold til føringene gitt i denne intensjonsavtalen. Fellesnemnda disponerer blant annet engangsstøtten fra staten i forbindelse med kommunereformen, og skal ansette prosjektleder/rådmann for den nye kommunen.

Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg jfr. Inndelingslovens § 26 andre ledd.

Øvrige forhold

Molde kommune har 13. mai 2016 inngått en intensjonsavtale med Midsund kommune, og partene er kjent med innholdet i denne avtalen.

Dersom flere kommuner kommer til, må det bli på de premissene som ligger i denne intensjonsavtalen.