Bare 40 prosent av bachelorstudentene og 43 prosent av masterstudentene i Norge fullfører utdanningen på normert tid.
– Et symptom på for dårlig kvalitet, sier kunnskapsministeren.
Tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2015, som offentliggjøres mandag, viser at norske studenter fremdeles sliter med å gjennomføre studiene i tide – på alle nivåer fra bachelor til doktorgrad.
Rapporten viser at et mindretall norske studenter klarer å gjennomføre studiene på normert tid. For bachelorstudentene klarer bare 40 prosent å gjennomføre på tiden, for masterstudentene er tallet 43 prosent.
Heller ikke doktorgradsstudentene når de nasjonale målene om at mellom 75 og 85 prosent skal ha disputert innen seks år. I fjor nådde bare 66 prosent av kandidatene dette målet.
(Høgskolen i Molde er ikke nevnt i denne artikkelen fra NTB, men i løpet av mandag vil tallene for Molde også bli kjent.)
Store forskjeller
– Dette er for svakt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.
– Når vi ser på tallene for gjennomføring på normert tid og sammenligner oss med andre land, kommer Norge dårlig ut, fastslår han.
Isaksen mener den lave gjennomføringen og det høye frafallet er to symptomer på at Norge har en kvalitetsutfordring i høyere utdanning.
– Det er kostbart både for samfunnet og for den enkelte student. Vi jobber nå med en stortingsmelding om utdanningskvalitet, hvor vi ser på hvordan vi kan bidra til at flere gjennomfører, sier han.
– Det er store forskjeller mellom ulike institusjoner og ulike studier. Her må institusjonene gå inn for å lære av dem som lykkes best med å få studentene sine igjennom studieløpet, sier Røe Isaksen.
Best - og verst
Blant bachelorstudentene som begynte på en treårig utdanning i 2012, viser rapporten at fullføringsprosenten tre år senere var høyest hos Kunst- og designhøyskolen i Bergen (KHiB) med 83,5 prosent.
Lavest gjennomføringsgrad hadde den private Høyskolen for Ledelse og Teknologi (HLT) med 10,1 prosent.
Blant universitetene hadde Universitetet i Agder (UiA) høyest gjennomføringsgrad med 46,8 prosent, mens Universitetet i Oslo hadde lavest med 29,8 prosent.
Blant de statlige høyskolene kom Høgskolen i Volda (HiVo), Høgskolen på Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) best ut med gjennomføring på over 60 prosent.
Lavest ligger Høgskolen Stord / Haugesund (HSH), hvor bare 44,8 prosent av studentene fullførte på normert tid.
For masterstudiene er det derimot motsatt. Der har HiSF og HiVO den laveste gjennomføringsgraden av alle de statlige høyskolene med henholdsvis 9,1 og 11,2 prosent for kullet som startet med en 2-årig mastergrad i 2013.
Høyskolen i Bergen (HiB) topper med 53 prosent.
Effektive doktorer i Bergen
For mastergradsstudentene totalt er det Kunsthøgskolen i Oslo som kan vise til sterkest gjennomføringsandel med 82,1 prosent, mens Handelshøyskolen BI ligger i bunn med kun 2,2 prosent.
Blant universitetene har NTNU best gjennomføringsgrad på master på 57,9 prosent, mens Universitet i Tromsø har lavest på 37,3 prosent.
Universitetet i Bergen gjør det i 2015 klart best av de fem største doktorgradsgivende institusjonene, med en fullføringsgrad innen seks år på 77 prosent.
Dernest følger NMBU med 70 prosent og Universitetet i Oslo og NTNU med rundt 65 prosent.
Fakta om Tilstandsrapport for høyere utdanning
En årlig oversikt og vurdering av tilstanden i både statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.
Rapporten er et redskap for departementet i styringen av institusjonene.
Hovedfunn fra årets rapport er:
Kun 40 prosent av bachelorstudentene fullfører på normert tid, mens 43 prosent av masterstudentene gjennomfører på normert tid. 55 prosent av bachelorstudentene gjennomfører imidlertid i forhold til egen utdanningsplan, noe som tyder på at forsinket gjennomføring er planlagt.
40 prosent av studentene som falt fra bachelorstudiet de begynte på i 2012, startet på et annet studium isteden. Omfanget er særlig stort blant studenter ved humanistiske og samfunnsvitenskapelige studier.
Av kandidater tatt opp på doktorgradsprogram i 2009, hadde 66 prosent disputert innen seks år. Denne andelen er betydelig lavere enn de nasjonale målene på mellom 75 og 85 prosent.
Andelen utenlandske statsborgere som fullfører doktorgrad økte fra 35 til 37 prosent i 2015. Andelen er høyest innen teknologiske fag. De fleste doktorandene kommer fra Asia eller Vest- og Sør-Europa.
Antall utenlandske studenter i norsk høyere utdanning har vokst jevnt det siste tiåret og er i 2015 på nesten 25.000. Veksten er sterkest fra land i Europa.
Det har blitt færre vitenskapelige publiseringer per forsker de siste tre årene.
Færre norske studenter drar på utveksling til utlandet.
