Magnus Meisingseth (73) er kåret til «Månedens ildsjel» i januar. Begrunnelsen til Romsdals Budstikke er engasjementet og alt arbeidet han har lagt ned i skiløypene på Skaret i Molde.
Startet i det små
73-åringen, som er fra Meisingset i Tingvoll kommune, flyttet til Molde i 1960. Her gikk han på skolen «Trepekkarn» på Bjørset, før han året etter startet i jobb hos Stålprodukter. Her jobbet han fram til han pensjonerte seg ved fylte 63 år.
– Det frivillige arbeidet begynte først i 1975, da jeg gikk bedriftslangrenn. Audun Nerland hadde skaffet en snøskuter til MOI-hytta, hvor vi holdt til på denne tida. Idrettsforeningen gikk etter hvert til innkjøp av enda en skuter, før vi på slutten av 70-tallet arrangerte en innsamlingsaksjon til en tråkkemaskin av merket Bombi, sier han.
Nedlagt utallige timer
I 1985 ble Skaret Skisenter dannet, og de flyttet seg over dit. Siden den gang har det ikke stått på engasjementet til dugnadsgjengen.
– Miljøbygget var det første som ble bygd. Deretter var det skiløypa til NM i 1993, før også tidtakerbua ble bygd seinere på 90-tallet. En stor tråkkemaskin og garasjebygget kom på plass i 2002, i forkant av NM i 2003, sier Meisingseth, som legger til at det har blitt laget både lysløype og kunstsnøanlegg i nyere tid.
For tida er de i full gang med å ferdigstille byggetrinn 1 av en lengre rulleskiløype, før de i høst begynner på byggetrinn 2. Gjengen har også fått laget breiere traseer og ryddet vegen inn til Kordalen for skog, slik at trærne ikke bøyer seg inn i løypene når de blir tunge av snø.
– Vi har også satt ut vegstikker innover fjellet som vi kan kjøre etter når det er mørkt eller dårlig vær, sier Meisingseth.
Sammen om Skaret
Han sier at det er mye som har skjedd, og mange millioner som har blitt nedlagt, siden 1975.
– Det er viktig å presisere at jeg ikke har gjort alt sjøl. Vi er rundt 15 dugnadsvenner som stiller opp, hvor flere av oss har vært med i mange år.
Meisingseth sier at det er gleden for langrennssporten som er drivkrafta bak det frivillige arbeidet.
– Flere av oss begynte som frivillige da ungene våre gikk på ski, og har vært med siden.
En tid for alt
Sjøl har han bestemt seg for å jobbe i to år til.
– Da er det nok. Jeg kan godt kjøre tråkkemaskinen av og til hvis det er ønskelig, men gir meg som leder for driften.
– Hvor viktig er det at folk engasjerer seg som frivillige?
– Det er viktig at folk skjønner verdien av arbeidet, og at de som bruker skisenteret støtter opp økonomisk. En tråkkemaskin koster 2,5 millioner, og i tillegg kommer diesel, forsikring, strøm og vedlikehold. Det er ingenting som kommer av seg sjøl, og det koster å drive et slikt anlegg.
Mye mer arbeid
Meisingseth sier at det er helt annerledes å jobbe i dag, enn hva det var for 40 år siden.
– Nå finnes det langt større og flottere maskiner. I stedet for å sitte på en skuter, kjører vi en varm tråkkemaskin hvor vi ikke fryser.
Til tross for bedre arbeidsforhold, har det blitt mye mer arbeid med tida.
– Vi jobber på et større område enn før. Jo flere bygninger, parkeringsplasser og løyper du bygger, desto mer vedlikehold blir det. Sånn er det bare, men jeg har trivdes hele tida, Hvis ikke hadde jeg ikke holdt på så lenge som jeg har gjort.
