Det hoppes på ei madrass mens barna ser på hverandre og flirer. En ettåring som begynner å dunke koppen i bordet, får snart følge av flere. Små møter, men livsviktige for å bygge vennskap.

– I slike korte stunder hvor barna deler en opplevelse, dannes vennskapsrelasjoner hos små barn, forklarer Silje Ims Lied, høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda.

Små møter

Lektoren har koordinert prosjektet for 27 kommunale og private barnehager, som over tre år har styrket kompetansen for å «knekke vennskapskoden» i barnehagen.

– Det er viktig at voksne er bevisste på at disse små «møtene» er betydningsfulle for barna med tanke på danning av vennskapsrelasjoner, og at de kan være tilretteleggere for at de skal oppstå, skriver Ims Lied.

Dempe og dytte

Torsdag ble sluttrapporten for prosjektet lansert med brask og bram i aulaen på Molde videregående.

Fagsjef for barnehagene i Molde, Gro Toft Ødegård, er tydelig imponert over arbeidet som er lagt ned blant 380 ansatte.

– Barn i barnehagen er så små. For både 1-2-åringer og 4-5-åringer må voksne bistå i å bygge vennskap og vise at konflikter er en del av hverdagen, men at de kan løses og hvordan.

– Hva er det i praksis?

– De greier mye sjøl. Av og til handler det om enkle grep som tilrettelegger leik for alle. Om å «dempe» de som er for brå, og «dytte fram» de som er forsiktige. Andre ganger krever det omfattende pedagogisk arbeid over tid.

Utfordres

Barnehagesjefen understreker at barns trivsel er de voksnes ansvar.

– Barnehagen skal være et sted for likeverd, integrering og demokrati, men store ord har ingen verdi om vi ikke fyller det med innhold som vises i praksis, sier Toft Ødegård om vennskapsprosjektet i moldebarnehagene.

– Hvorfor er vennskap i barnehagen aktuelt nå?

– Det er alltid viktig, men i dagens samfunn hvor vi utfordres ekstra i forhold til integrering og mobbing, bør vi være årvåkne og bevisste. Det handler om å lære kjernen i relasjonen mellom folk, og vi voksne har et ansvar for at barna lykkes i dette, sier hun.

– Vi snakker ofte om å gå på «lysglimt»-jakt. Å finne styrken hos hvert enkelt barn.

Klem og sirkus

I praksiseksemplene viser Kvam og St. Sunniva til et eksempel fra sine minste barn:

«Per gråter fordi han har sovet dårlig i natt, og misliker å vente på tur for å få hjelp til å kle på seg. Ola ser på Per som gråter. Jeg spør Ola: «Ser du at Per er lei seg?» «Mmm.» sier Ola bekreftende. «Kanskje du kan trøste?» spør jeg. Da går Ola bort til Per og tar enden av en kosedyrslange og stryker han forsiktig på kinnet. Per blir helt stille. Begge barna ser på hverandre en god stund. Så begynner Per å le, deretter begynner Ola også.»

Studentsamskipnadens barnehagen viste til gleden ved å leike sirkus:

– Sirkus er et sosialt fellesskap som er et godt utgangspunkt for leik på tvers av alder og kjønn. På sirkus møter man utfordringer, men det er også lett å oppnå suksess, forteller barnehagen.

Stolt

Barnehagesjefen håper nå at prosjektet kan inspirere videre.

– Gjennom prosjektet lærer alle av hverandre og utfordres både på styrker og svakheter. Kompetanseutviklinga skal fortsette slik at barnehagetilbudet blir enda bedre. Det viktigste er at alle får den samme inn-putten. Praksisfortellingene deres er så gode fordi de viser konkrete eksempler. Da kan vi drøfte hva vi lykkes med og ikke.

Hun roser de ansatte som gjør den viktigste jobben i hverdagen:

– De brenner for at barn skal ha det bra. Jeg blir veldig imponert. De ansatte har en utrolig viktig rolle når det gjelder å gi en god barndom i barnehagen.

– Hva har dere voksne lært av barna undervegs?

– Vi vet at vi har mye å lære av barn. De er ærlige og direkte og reflekterer over så mangt. Vi blir også minnet på hvor stor barns omsorgsevne er. Også de minste med lite verbalt språk, viser stor omsorg for hverandre, sier Toft Ødegård.