I dag blir det offentliggjort at Bergens forskningsstiftelse deler ut ti millioner kroner til Molde-mannen Håvard Haarstad, forsker ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen. Fakultetet har forpliktet seg til å bidra med tilsvarende beløp, og Haarstad får dermed 20 millioner kroner.

Byplanlegging

– Byene bør i større grad anerkjennes som viktige aktører i klima- og energitransformasjonen. Måten byene planlegges og bygges på er en viktig faktor for energiforbruk og CO2-utslipp.

Slik er innledningen i prosjektbeskrivelsen som sørget for at Haarstad får de mange millionene.

Bygger opp forskergruppe

– Pengene utbetales over en periode på fire år og skal brukes til å bygge opp en forskergruppe her i Bergen som skal jobbe med klima og samfunn, forteller Haarstad til Romsdals Budstikke.

Midlene blir tildelt som et rekrutteringsstipend til yngre, fremragende forskere, en konkurranse Bergens forskningsstiftelse utlyser hvert år. Haarstad forteller at en stor del av pengene vil gå til å ansette to postdoktorer og to doktorgradsstipendiater i Spaces of Climate and Energy Lab (SpaceLab), som han nå utvikler.

– Her har vi også en professor II fra Manchester som kommer til Bergen med jevne mellomrom. I tillegg har vi en del mastergradsstudenter, så totalt sett blir det dermed ganske mange som blir involvert i dette.

Eneste i Norge

Det er bare i svært liten grad forsket på hvilken rolle utformingen av byen har for klimautviklingen. Cicero i Oslo har etablert et godt forskermiljø på klima i et samfunnsvitenskapelig perspektiv, men Haarstad sier miljøet han nå er i ferd med å bygge opp skiller seg fra dem på sentrale områder.

– De er veldig fokusert på internasjonal klimapolitikk. Vi er mer opptatt av lokale tiltak – på det som skjer i byer og regioner.

Oversatt til norsk heter forskningsprosjektet som har fått støtte «Europeiske byer som aktører i klima- og energiomstilling».

– Verden urbaniseres veldig raskt og det er mye å hente på å planlegge byer på en god måte, blant annet med gode offentlige transportløsninger. Bærekraftig byplanlegging har et stort potensiale for å få til noe som gir varig effekt, sier Haarstad.

Timinuttersbyen

Det er først i de senere årene at han har arbeidet konkret med forsking rundt byplanlegging. Men det har likevel gitt resultater. Spesielt lanseringen av «timinuttersbyen» har fått nasjonal oppmerksomhet.

– Dette er en idé av hvordan en by kan planlegges og bygges. Ved å ha alle daglige gjøremål innen ti minutters sykling eller gange, vil mye være gjort. Før var det vanlig å planlegge industrien i en del av byen og boliger i en annen. Ved å endre dette vil behovet for persontransport reduseres drastisk.

– Vi i Molde snakker om femminuttersbyen ...

– Ja, men da er det fem minutter i bil, og det er ikke det samme. Vi snakker om at alle daglige gjøremål skal plasseres innen en radius på 800 meter til en kilometer, slik at du kan nå alt ved å gå eller sykle.

Vil være konkret

Klimaforskning vil ha liten betydning dersom det ikke resulterer i konkrete grep, mener Haarstad. Derfor er han fornøyd med at ideene om timinuttersbyen også er blitt publisert i en rekke tidsskrift som leses og brukes aktivt av byplanleggere.

Forskningsprosjektet han skal lede vil gå nærmere inn i konkrete klimatiltak som er gjort i større og mindre byer og hvordan de har fungert.

– Det finnes en rekke europeiske nettverk blant byer hvor de arbeider med slike spørsmål. Vi vil se på hvilke roller disse nettverkene har spilt. Og når noen har funnet en god løsning – hvordan har eventuelt dette blitt overført til andre byer, og hvilke tilpasninger har de måttet gjøre lokalt. Det er dette som blir fokusområdet vårt de neste fire årene, oppsummerer Haarstad.