Saken begynte med at Fylkesmannen i september fikk inn en klage fra en lege som var blitt alvorlig truet av en pasient i psykiatrien på Hjelset. Det spesielle var at legen ikke hadde fått vite noe om truslene, sjøl om disse var alvorlige og konkrete. Truslene ble framsatt overfor et helsepersonell.
Truslene omfattet også drapstrusler, sjøl om pasienten ikke konkretiserte hvem blant de navngitte disse var rettet mot.
Også flere andre var blitt truet, uten å bli orientert om dette.
- Det sentrale i saken er at truslene ikke ble vurdert på en slik måte de skal, og at man ikke vurderte å varsle politi, sier Cato Innerdal, assisterende fylkeslege, til Rbnett.
Han forteller hva som skjedde:
- Utgangspunktet var hendelser med en pasient tilknyttet Hjelset, men som ikke var innlagt i sjukehus. På telefon med et helsepersonell framsatte pasienten trusler mot flere navngitte personer, sier Innderdal.
Truslene ble gjentatt neste dag på telefon med helsepersonellet, men da med mer konkrete drapstrusler, rettet mot en liten krets som hadde hatt med pasienten å gjøre.
Helsepersonellet som hørte truslene for andre gang, konfererte ikke med annet helsepersonell, og valgte å avvente situasjonen til over helga. Vedkommende vurderte truslene som et uttrykk for fortvilelse og frustrasjon, og ikke som relle trusler.
Truet Fylkesmann-ansatte
I kretsen som ble truet, var flere helsepersonell, men også flere ansatte hos Fylkesmannen.
Truslene ble som nevnt ikke brakt videre. Men en av dem som ble truet, den nevnte legen, fikk vite om truslene fra pasientens fastlege.
- Vi fikk en henvendelse fra lederen til denne legen, med klage på at Molde sjukehus ikke hadde varslet dem, sier Innerdal.
Plikt til å vurdere trusler
Bakgrunnen for klagen er at helsepersonell har plikt til å vurdere alvoret i trusler de opplever mot seg sjøl eller andre. Etter den første telefonsamtalen konfererte helsepersonellet med sin leder, men ikke noe mer ble gjort. Etter andre telefonsamtale, der truslene var mer konkrete, ble det ikke gjort noe.
Klagebrevet fra nevnte lege gjorde at Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Helse Møre og Romsdal for å undersøke ordentlig hva som skjedde i etterkant av truslene. Det de fant, mente de var så alvorlig at de midt i november ba Statens helsetilsyn vurdere om det var grunnlag for reaksjoner.
Brøt de loven?
Innerdal sier Fylkesmannen har to perspektiv de ber Helsetilsynet vurdere:
- Vi ber dem vurdere enkelthelsepersonellet, om vedkommende gjennom sine handlinger har brutt helsepersonelloven. I tillegg ber vi Statens helsetilsyn vurdere om helseforetaket har brutt loven.
Bakgrunnen for det siste, er at helseforetaket sjøl opplyste til Fylkesmannen at de ikke hadde rutiner for håndtering av alvorlige trusler mot personer utenfor helseforetaket.
- Vi finner det påfallende at en virksomhet hvor trusler skjer regelmessig, ikke har klare rutiner for hvordan det skal håndteres, sier Innerdal.
Kritiserer fastlege-kommunikasjon
I Fylkesmannens brev til Statens helsetilsyn, kommer det også fram en kritikk av helseforetakets kommunikasjon med pasientens fastlege:
- Helsepersonellet som hørte truslene, sendte skriftlig henvendelse til pasientens fastlege med spørsmål om bistand til å vurdere pasienten. Men denne henvendelsen ble ikke fulgt opp for å sikre at den faktisk ble mottatt, sier Innerdal.
Fylkesmannen anmelder trusler
Fylkesmannen sjøl bemerker i brevet til Statens helsetilsyn at de kommer til å anmelde truslene som ble framsatt mot deres egne ansatte.
- Ja, også flere av Fylkesmannens ansatte ble truet. Dette er en del av saken, men det sentrale er altså at alvoret i truslene ikke ble vurdert, og håndtert deretter.
- Hvor ofte får dere klager på at helsepersonell unnlater å vurdere, anmelde, varsle videre, eller tilkalle nødetater etter trusler?
- Dette er en av ytterst få saker de siste fem åra der vi har behandlet sak om vurdering rundt trusler, sier Innerdal.
- Ser dere positivt på at det kommer en slik sak, siden slike saker gjerne fører til bedre rutiner?
- Både og. Helseforetaket har vært tydelig på at de - etter det som skjedde - har startet arbeidet med å få på plass rutiner for å håndtere trusler. Det er det aller viktigste her. Samtidig forventer vi jo at man har rutiner og klare prosedyrer for å håndtere situasjoner som er sentralt i det man holder på med. Det skal definitivt ikke være nødvendig med en klagesak eller en svikt for å bedre rutiner, sier Innerdal.
- Hvor alvorlig ser dere på saken?
- Som sagt - det viktigste er at helseforetaket har startet arbeidet med å sørge for klare rutiner for å håndtere trusler i framtida. Men vi ser altså så alvorlig på forholdene at vi ber Statens helsetilsyn vurdere om enkeltpersonell og virksomhet har brutt kravet om forsvarlighet i helsetjenestene, og om det er grunnlag for administrative reaksjoner eller oppfølging av lovbrudd på annen måte, sier Innerdal.
En "administrativ reaksjon" mot helsepersonell kan være advarsel, tap eller begrensning av autorisasjon, eller annet, og er en intern ordning i helsevesenet.
Helseforetaket følger opp
Ketil Landevåg Gaupset er klinikksjef for psykisk helsevern i Helse Møre og Romsdal.
- Hvordan har dere fulgt opp de rutinesviktene som ble avdekket under tilsynet i denne saka?
- Saken er fulgt opp i klinikkens kvalitetsråd for å bedre håndteringen av trusler mot personer som ikke er ansatt i helseforetaket. Hensikten er å sikre læring i hele klinikken på bakgrunn av denne saken, sier Gaupset til Rbnett.
- Alvorlige trusler må vel antas å forekomme jevnlig i psykiatrien. Hvordan forklare at Helse Møre og Romsdal ikke har hatt rutiner for hvordan alvorlige trusler skal håndteres av helsepersonell, og av foretaket, før denne saken kom opp?
- Ja, alvorlige trusler fremkommer med jevne mellomrom i psykiatrien. Vi har rutiner og retningslinjer for å håndtere trusler mot egne ansatte. Men rutinene er ikke tydelige nok for trusler framsatt mot andre personer, og her vil vi forbedre våre rutiner.
Gaupset understreker at Helse Møre og Romsdal vil samarbeide med tilsynsmyndighetene om oppfølgingen av saka.
