Romsdals Budstikke ble invitert med på den første lystesten, som skjedde seint på kvelden torsdag 29. oktober. Elektriker Jimmy Madsen fra elektroentreprenøren Otera skrudde på strømmen, og den sørligste delen av tunnelen ble badet i et lys som den aldri har vært før.

Dramatisk bedring

Fra gamle tiders gulaktige, svake lampelys er forskjellen dramatisk. Nå er lyset mer kvitt, og det er ingen vansker med å se godt, både tunnelveggen og asfalten. Det hjelper også på at fordums fuktige inneklima er borte.

– Vær klar over at dette er en test. Når tunnelen kommer i normal bruk, vil ikke lyset være så intenst. Nå er det kveldsmørke, og det normale vil være nattbelysning, sier teknisk byggeleder Geir Inge Bersås.

LED-lys

Den nye belysningen består av LED-lys, som er langt mindre kraftkrevende enn de gamle lyspærene. Tunnelen er også forsynt med ledelys som skrur seg på når de andre lysa går. Strømmen til ledelysa kommer fra batteri som står ferdig oppladet i de tekniske bygga.

Fem trafostasjoner

Det elektriske opplegget i en tunnel er sjølsagt viktig. Derfor har også Fannefjordtunnelen fem trafostasjoner, døpt «Fannefjord 1», «Fannefjord 2» osv. En i hver ende, en i bunnen og en midtvegs mellom bunn og tunnelmunning på hver side.

– Hver stasjon dekker sin del av tunnelen og er uavhengige av hverandre. Det blir som elektrisk kurser i et hus. Faller en ut, berøres ikke de andre, forklarer kontrollingeniør Carsten Kofoed.

Full av teknikk

Tunnelen er spekket med tekniske system, som styres med utgangspunkt i de tekniske bygga. Utenom strømforsyningen, er styring av nødnett, DAB-radio, video for hendelsesdetektering og brannventilasjon lokalisert her.

De tekniske bygga inne i tunnelen er plassert i utsprengte fjellrom i enden av den nye snunisja i bunnen og ved havarinisjene omtrent midtvegs oppe i bakken på hver side.

Pris: 209 millioner kroner

Prosjektleder Torbjørn Vatnehol har et budsjett på 209 millioner kroner til disposisjon. Det skal dekke prosjektering, nyrenovert tunnel og alle tiltakene utenom tunnelen – som hurtigbåttransporten for befolkningen på Skåla og vegutbedringen rundt Osen.

Et raskt historisk tilbakeblikk forteller oss at da Skålavegen ble åpnet 7. juni 1991, kostet den 217 millioner 1991-kroner, og det var både for tunnel og bru.

– Hva får trafikantene for alle tunnelmillionene?

Vatnehol nevner vann- og frostsikringen, som er helt ny. I tillegg kommer en rekke utbedringer (se faktaboks), som langt på veg gir en helt ny tunnel.

– Tidligere var bare deler av tunnelen forsynt med Giertsen-duk, men lekkasjen var betydelig, og trafikkforholdene var utilfredsstillende. Nå skal det bli hundre prosent tett. Mattene av PE-skum (polyetylen) pålagt armering og sprøytebetong, vil holde lekkasjevannet ute. Et sjikt med åtte cm sprøytebetong vil hindre at duken avgir farlige gasser ved brann i tunnelen.

Plass å kjøre til side

Prosjektlederen nevner også den nye snunisja i bunnen. Der kan et vogntog snu om det skulle bli nødvendig. Tunnelen har i tillegg fått to 90 meter lange havarinisjer, en i hver bakke midtvegs mellom bunn og utløp.

Brannventilasjon

Tunnelen hadde før vifter kun for eksosventilasjon. Nå har den fått flere og større vifter, og røyken fra en brann kan kjøres den vegen en vil. I alt 10 nye vifter er installert. I tillegg til fire par av de gamle har viftene en samlet effekt på over 300 kilowatt. Kapasiteten er omtrent tredoblet.

Når det gjelder rutinene ved brann, er Statens vegvesen i dialog med brannvesenet, og det blir litt endringer. En beredskapsanalyse er utført, sier Vatnehol.

Sikkerhetsutstyr

Tunnelen har nødstasjoner for hver 125. meter med telefon og brannslokkingsapparat. Ledelys gjennom hele tunnelen skrur seg på når de andre lysa går. Hendelsesdetektering skjer ved hjelp av lavoppløst videobilde, slik at identifisering av personer blir umulig. Detektering er også en del av brannberedskapen.

200 liter i minuttet

Fannefjordtunnelen lekker inn 200 liter sjøvann hvert minutt. To pumper tar seg av utpumpingen. Arbeidene i tunnelen omfatter også utbedring av drenssystemet, som ligger på sidene, mellom betongkanten og fjellet. Sjøvannet renner ned i et basseng i bunnen og blir pumpet ut derfra.

– Siden folkemøtene for ett år siden og alle bekymringene over nattestenginga – hvordan synes du det har gått?

– Mitt inntrykk er at det har gått rimelig bra. Vi får i alle fall ikke mange henvendelser hit, og jeg vil takke trafikantene for at de har vært tålmodige. Hurtigbåten mellom Bolsøya og Molde sentrum blir flittig brukt, og transportopplegget ser ut til å fungere bra. Når det gjelder tungtransporten, bruker de aller fleste alternativ kjørerute. Noen er det sjølsagt som ikke får med seg skiltingen i Romsdalen og på Åndalsnes og går seg fast på Bolsøya. Men det er ikke mange. Det har gjerne vært snakk om noen vogntog, og enkelte turister i turistsesongen, sier Torbjørn Vatnehol, som sammen med kollegene sine snart skal pakke sakene og dra fra anleggsriggen i Lergrovika.