Husvask til besvær

Alle vil ha det rent, men ingen vil vaske. Er det fordi husvask er gammeldags?
Forbruker

Et plettfritt hjem har i århundrer vært en målestokk på vellykkethet og endatil god moral. Men et skinnende rent hus er ikke enkelt å kombinere med et rikt og aktivt familieliv. Spesielt når man attpåtil vil ha helgefri.

Bår Stenvik har skrevet boka «Skitt – Mennesket, møkka og kulturen», om vårt forhold til møkk og etterlatenskaper gjennom tidende. Det var et stort ansvar som hvilte på husmorens skuldre for drøye hundre år siden.
– Kvinner ble oppdratt til å holde det skinnende rent i hjemmet. Det pedagogiske skrekkeksempelet var «sjuskedorten» som lot lorten ligge i krokene. Til slutt orket ikke mannen være hjemme og gikk på kafé. Dette førte igjen til moralsk forfall, familien ble oppløst og enden på visen var anstalt, fengsel eller lignende.
På 1800-tallet utviklet vitenskapen seg og man ble gjennom mikroskopet klar over at møkk var mer enn skitt. Det kunne også være smittefarlig, forteller Bår Stenvik.
– Faktisk hadde man et strengt hygieneregime fram til 1960-tallet, da hippiegenerasjonen gjorde opprør mot foreldregenerasjonens fokus på renhet og bokstavelig talt veltet seg i gjørme. Etter dette het det seg at det bare var sunt med litt møkk i krokene.

Vasker som før

På alle områder utvikler samfunnet seg. Men allikevel vasker vi gulv som for hundre år siden. Markedsansvarlig Charlotte Sagvik var med å starte CityMaid HjemmeService og har vært i vaskebransjen i en mannsalder. Hun ønsker seg vekk fra vaskebøtteregimet.

– Mange sverger til såpe og vann, men profesjonelle bruker mikrofiberkluter og -mopper. Vi bruker minst mulig vaskemiddel, foruten på kjøkken og bad. Såpevann etterlater seg en tynn film som i sin tur igjen tiltrekker seg mer støv.
Vaskevanene til nordmenn er gammeldagse, men på ett område har vi forandret oss: Vi velger vekk rundvasken til jul.
– Da vi startet opp for 25 år siden ville folk ha rene gulv og tak til jul, inkludert sølvpuss. Nå vasker man bare det som trengs til jul og tar resten til våren. Når den lave vårsolen skinner inn er det lett å se fingermerkene på vinduene og skomerkene på gangveggene og da vil folk ha en rundvask, sier Charlotte Sagvik.

Konservativt kjønnsrollemønster

Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, jobber med forbrukerpolitikk og spesielt forbrukeratferd. Selv om det forskes på hygiene, også i den hjemlige sfæren, blir ikke husvasken viet mye oppmerksomhet, ifølge forsker Ingun Grimstad Klepp.

– At husvask ikke prioriteres, skyldes kanskje at det er en lavstatus aktivitet. Dette er interessant, i og med at et rent hus er høy status. Få inviterer hjem til skitt. Klesvask har vi god kunnskap om, men hvem og hvordan det vaskes vet vi ikke så mye om.
Ifølge den svenske sosiologen Katarina Boye ved Stockholms universitet gjør svenske kvinner tre ganger så mye husarbeid som svenske menn. Tallene er nok ikke så forskjellige for Norge.
– Det er sosialt akseptabelt å fortelle om hvor mange hybelkaniner man har hjemme. Vi vet vi burde vaske oftere, men gjør det ikke. Dette kan skyldes at kvinnesaken på 70-tallet ikke klarte å gjøre om på arbeidsfordelingen i hjemmet. Det er kvinner som fremdeles vasker mest, og kanskje er de forlegne for det. Derfor distanserer man seg fra vaskingen, ved å poengtere at er skittent hjemme, sier Ingun Grimstad Klepp.

Bestemors metode

Forholdet til husvask varierer nok også fra bygd til by. Bår Stenvik påpeker at å kommunisere at man har det skittent hjemme, er en utpreget urban strategi.

– Ved fortelle om rot og skitt hjemme, gir du uttrykk for at du har bedre og viktigere ting å holde på med enn husvask. En slik strategi ville tidligere i alle fall ikke fungert på bygda hvor kvinnfolkene gikk med langfingeren og sjekket over dørkarmene når de var på besøk hos hverandre.
Ingun Grimstad Klepp mener at bortfallet av husmorskolene har bidratt til at kunnskapen om vasking har forsvunnet.
– Man har fått økt kunnskap på alle andre områder i samfunnet, men altså ikke husvask. Derfor vasker man slik man vasket for femti år siden. Man har en idé om at de gamle kunne det. Men kunnskap er ferskvare, og må oppdateres i forhold til teknologisk og samfunnsmessig utvikling, sier Klepp, som tror at husarbeid kommer til å bli tatt på alvor igjen:
– For det må jo faktisk gjøres.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Forbruker