Regjeringen har et nasjonalt ansvar for å sikre at det finnes mottak for farlig avfall i Norge. Vi har gjennom Baselkonvensjonen forpliktet oss til å ha tilstrekkelig nasjonal kapasitet for farlig avfall. Det betyr ikke at vi må behandle alt farlig avfall innenlands, men vi kan ikke bare basere oss på eksport. Det ville forøvrig også gjort norsk næringsliv svært sårbart for andre lands avfallspolitikk.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange synes det høres skummelt ut med deponering av farlig avfall. Regjeringens ansvar er å sikre at det finnes mottak som behandler og lagrer dette avfallet på en måte som ikke er skadelig for mennesker eller natur. Det er et ansvar regjeringen tar på største alvor. Det stilles derfor strenge krav til alle virksomheter som behandler farlig avfall.

Farlig avfall oppstår i en lang rekke industriprosesser. Det som i dag deponeres på Langøya er flyveaske fra avfallsforbrenning, syre fra Kronos Titan og mange ulike typer farlig avfall fra en rekke industrivirksomheter. Det er særlig innholdet av tungmetall som gjør at det blir klassifisert som farlig avfall.  På Langøya blir avfallet stabilisert, det vil si at syre og flyveaske blandes til en slags gipsmasse, før det endelig deponeres.

Et moderne samfunn skaper avfall. For en del av dette avfallet stiller vi strengere krav til behandling. Derfor defineres det som farlig avfall. Det er viktig at de farlige komponentene blir forsvarlig håndtert og ikke kommer på avveie. Det er positivt at det utvikles ny teknologi som gjør at vi i større grad kan utnytte ressursene i det farlige avfallet, og som kan gjøre deponeringsbehovet fremover mindre. Det finnes imidlertid ikke i dag god nok teknologi som separerer ut nyttige råvarer fra alt avfallet som blir dannet. Enkelte stoffer ønsker vi dessuten å fase ut. Det er derfor ikke mulig eller ønskelig å utnytte alt farlig avfall, og det er derfor også i fremtiden behov for deponi for farlig avfall.

Avfallsbehandling er strengt regulert i Europa. For mange typer avfall er det lite rasjonelt og dyrt å etablere behandlingsløsninger i alle land. Det betyr at Norge eksporterer større mengder ordinært avfall til energiutnyttelse i Sverige, og organisk farlig avfall, for eksempel oljeholdig avfall som borevæske, til destruksjon i de andre nordiske land. Samtidig importerer vi særlig tungmetallholdig flyveaske fra de andre nordiske land. Mindre mengder avfall eksporteres eller importeres også til og fra andre europeiske land. Dette bidrar til å sikre miljømessig gode behandlingsløsninger. Det er også viktig at industribedrifter som har farlig avfall, er trygge på at det finnes gode, tilgjengelige løsninger for behandling av dette avfallet.

For å sikre Norge en forsvarlig behandlingsløsning for farlig avfall, opprettet myndighetene i samarbeid med ni større industriforetak selskapet Norsk avfallshåndtering AS i 1991. Selskapet kom i drift ved kjøp av Langøya i 1993. I 2003 ble selskapet solgt til Gjelsten Holding. Dette skjedde samtidig som staten reduserte sitt eierskap i flere selskaper. NOAH er i dag en privateid virksomhet.

Det har siden vært tverrpolitisk enighet om at næringslivet selv skal etablere og drive behandling av farlig avfall. NOAH har utredet ulike alternativer til et nytt deponi som kan erstatte Langøya når deponiet her er avsluttet og tilbakeført til friluftsformål. NOAH konkluderte med at Dalen gruve i Brevik i Porsgrunn var best egnet. Det ble igangsatt en planprosess for etablering av et deponi her, men i 2015 valgte Porsgrunn kommune å stanse denne etter plan- og bygningsloven.

Klima- og miljødepartementet ga på denne bakgrunn Miljødirektoratet i oppdrag å utrede ulike lokaliteter for et fremtidig deponi. Miljødirektoratet vurderte en rekke ulike steder. Til slutt pekte de på fire lokaliteter som kunne være aktuelle. Direktoratet anbefalte Dalen gruver i Brevik som det stedet som etter en helhetsvurdering var best egnet. En lokalitet i Nesset i Møre og Romsdal ble også vurdert som aktuell.

Av de fire kommunene som hadde aktuell lokalitet, var det kun Nesset kommune som var positive til å gjennomføre en konsekvensutredning av et deponi for farlig avfall i sin kommune. Selskapet Bergmesteren Raudsand har nå gjennomført en konsekvensutredning av et mulig deponi i Nesset. Dette basert på et planprogram fastsatt av kommunen. Nesset kommune har foreløpig ikke tatt stilling til om de vil videreføre planene om et deponi for farlig avfall.

Klima- og miljødepartementet har også vurdert det som viktig at det gjennomføres en konsekvensutredning av et mulig deponi for farlig avfall i Brevik. For at det skal kunne gjennomføres en slik utredning, er det nødvendig med et fastsatt planprogram. Dette sa Porsgrunn kommune i 2015 nei til. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte i januar 2017 Klima- og miljødepartementet som ansvarlig myndighet for å fastsette planprogram for et mulig deponi for farlig avfall i Dalen gruver i Brevik.

Før jul sendte Klima- og miljødepartementet derfor forslag til planprogram for et mulig deponi for farlig avfall i Brevik på høring. Forslaget er utarbeidet av NOAH som er forslagsstiller for et deponi i Brevik. Planprogrammet viser hvilke temaer som foreslås belyst i en konsekvensvurdering. Det er mulig å komme med merknader til planprogrammet. Fristen for dette er 31. januar. Klima- og miljødepartementet vil vurdere innkomne merknader når planprogrammet skal fastsettes. Når planprogrammet er fastsatt, kan NOAH gjennomføre en konsekvensutredning av tiltaket. Denne vil gi viktig informasjon om hvilke konsekvenser etablering av et deponi her vil kunne få for mennesker og miljø.

Forslaget til planprogrammet blir også presentert på et åpent informasjonsmøte i Brevik onsdag 10. januar.

Vi trenger et styrket kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere hvordan vi skal sikre et nytt deponi for farlig avfall i Norge. Dette vil vi få gjennom blant annet konsekvensutredningene av et deponi i Brevik og av et deponi i Nesset. Foreløpig er det ikke bestemt hvilken rolle staten skal ha videre for å få et nytt deponi på plass.

Uansett hvor et fremtidig deponi for farlig avfall etableres, vil det stilles strenge krav til slik virksomhet. Et deponi vil ikke kunne etableres hvis det ikke vurderes som trygt for mennesker og miljø.

Men for å kunne ta en best mulig beslutning, er det viktig å ha bredest mulig kunnskap. Det er nettopp slik informasjon en konsekvensutredning vil gi svar på.

Av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) .