Som tidligere samferdselspolitiker har jeg lært at samferdselsmidlene ikke kommer til vårt fylke av seg selv, men det kreves sammenhengende hardt arbeid og samarbeid over lang tid for å lykkes. En suksessfaktor er å gjøre klare prioriteringer og stå sammen om disse.

Grunnen til mitt engasjement for samferdsel er betydningen veier og infrastruktur har for verdiskaping og bosetning. Bedre veier er ikke et mål i seg selv, men ett av de sterkeste virkemidlene vi har for å bidra til fremtidig verdiskaping. Og skal ikke vårt fylke/landsdel bli en fremtidig taper, er vi avhengig av at vi vinner kampen om en rettmessig andel av samferdselsmidlene.

For å vinne kampen om en Ferjefri E-39 gikk «alle» i de berørte fylkene sammen om å fremme dette kravet, og understreke betydningen av prosjektet. Vestlandsrådet (samarbeidsorgan mellom fylkeskommunene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) sto sentralt i dette arbeidet. Jeg er ikke i tvil om at det var samarbeid og felles holdninger som har satt prosjektet på kartet. Men så er det videre slik at en Ferjefri E-39 har en rekke kostnadskrevende fjordkryssinger i alle disse fylkene. Møreaksen, Hafast og Halsafjordprosjektet er tre slike fjordkryssinger i vårt fylke som er en del av Ferjefri E-39 og som er med og kjemper en beinhard kamp for å bli prioritert om både rekkefølge og penger for realisering.

Så har jeg merket meg omkampen som er på gang for å erstatte Møreaksen med en annen trasé, benevnt som Romsdalsaksen. Etter mitt skjønn har dette toget gått dersom en ønsker en ferjefri løsning over Moldefjorden i overskuelig fremtid. For det er ikke bare å «bytte» fra det ene alternativet til det andre. En eventuell realisering av Romsdalsaksen i stedet må igjennom minst de samme planleggingene og reguleringene som Møreaksen er ferdig med. Det vil føre for langt å gå i detalj her om alt arbeidet som må gjennomføres. Bare utredninger, planlegging, målinger og arkeologiske avklaringer vil nok ta minst 10–15 år. I tillegg skal prosjektet jobbes inn i NTP og finansieres. Det vil derfor ta mange, mange år før det prosjektet kan komme like langt på veien til realisering som Møreaksen er i dag. I tillegg vil en miste prioritet av fjordkryssingsprosjekter som skal gjennomføres på en Ferjefri E-39. En rykker ikke bare tilbake til start, men en stiller lenger bak startstreken med et betydelig «handicap» på grunn av at andre prosjekter har kommet inn på prioritetslisten i mellomtiden.

Så vil jeg avslutte med å kommentere Statens vegvesen sitt forslag til trasévalg for veien fra Digerneset til Vik. Sett fra mitt ståsted er K-2 forslaget det absolutt beste alternativet. Det vil mellom annet gi den beste tilkoblingen fra indre Sunnmøre inn mot E-39. Alle som er enige i dette bør derfor nå i høringsrunden arbeide sammen for å utarbeide gode høringsuttalelser hvor fordelene med K-2 tydelig kommer frem. Å bruke Romsdalsaksen som en «brekkstang» for K-2, er etter mitt syn en blindvei.

Olav Bratland,

Stordal, tidligere samferdselspolitiker

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Det er ikke bare å «bytte» fra det ene alternativet til det andre, skriver Olav Bratland i dette innlegget. Foto: Privat