LESERINNLEGG

Løsning finnes – glem gigantisk nasjonalt deponi for farlig avfall

RAUDSAND: Bergmesteren Raudsand AS ønsker å etablere deponi for farlig uorganisk avfall i fjellhaller på Raudsand. FOTO: ØYVIND LERENFoto: Oivind Leren

Leserinnlegg

Myndighetene ønsker et nytt sted for å lagre store mengder farlig, uorganisk avfall etter at deponiet på Langøya om få år er fullt. Bergmesteren Raudsand AS har lansert Raudsand som et aktuelt deponisted, og hevder at de kan bygge nærmest ubegrenset med fjellhaller som kan fylles med farlig avfall. Konsekvensutredning for fjellhaller og åpne deponier er nettopp presentert på folkemøte i Nesset.

Til nå har det nasjonale behovet for deponikapasitet vært ca 500 000 – 800 000 tonn per år. I mengde er det spesielt to store fraksjoner av slikt giftig avfall. Den ene fraksjonen består av syrer og utgjør 270 000 tonn per år. Dette er forurenset svovelsyre som kommer fra fabrikken Kronos Titan i Fredrikstad. Fabrikken har selv vurdert det som uaktuelt å frakte disse mengdene med svovelsyre rundt hele kysten til Raudsand. Den andre store fraksjonen er flygeaske, som er aske fra rensing av røykgasser i avfallsforbrenningsanlegg. Asken inneholder mye tungmetaller; mange av disse svært helseskadelige i små mengder. Norge importerer flygeaske i tillegg til det vi produserer selv, og til sammen behandles ca 160 000 tonn per år. Behandlingen består i å blande forurenset syre og tungmetallholdig aske til gips, som igjen føres til deponi. Prosessvannet slippes ut i sjø.

Nå viser det seg at nye teknologiske løsninger er rett rundt hjørnet, slik at det å tilby en gigantisk deponikapasitet for dette farlige avfallet, framstår som en svært gammeldags løsning. En bedrift på Herøya, Norsep, forteller til Telemarksavisa 24. oktober at de har utviklet teknologi for å gjenvinne tungmetaller fra flygeaske. Med denne teknologien blir tungmetallene en verdifull ressurs som kan brukes på nytt og restproduktet blir ikke lenger farlig avfall. 

Det er nettopp dette som er sirkulær økonomi, eller med andre ord å gjøre om farlig avfall til råvarer som går inn i verdikjeden igjen. Et eksempel er sink som det deponeres 5000 tonn av per år. Med dagens forbruk og uten gjenvinning vil det på verdensbasis være tomt for sink om 25 år.

Norsep vil bygge et pilotanlegg for rensing av flygeaske våren 2018 og målet er å bygge fullskala testanlegg ved et forbrenningsanlegg allerede ett år etter dette. I dag er det 20 forbrenningsanlegg i Norge og renseanleggene til Norsep vil kunne bygges over alt og dermed redusere behovet for deponikapasitet dramatisk.

Med denne teknologien rett rundt hjørnet, er det feil strategi av myndighetene å satse på et gigantisk deponi for farlig uorganisk avfall, enten det er på Raudsand eller andre steder. En stor deponikapasitet er feil vei inn i framtida, og vil stimulere mekanismer som går i motsatt retning av resirkulering/gjenvinning. Det vil bare stå i veien for fremtidsrettede teknologiske løsninger som kan minimere mengden avfall og samtidig skape nye verdier. Det er ikke troverdig at aktørene på Raudsand vil satse stort på slik teknologiutvikling samtidig som de skal selge ubegrenset deponikapasitet.

Liv Solemdal, MDG Tingvoll

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook