LESERINNLEGG

Egosentriske fanebærere i regionstriden

Rasmus Rasmussen.Foto: Bjørn Brunvoll

Leserinnlegg

Lars E. Gjørsvik, Ålesund, har i Sunnmørsposten 29.11.2017 innlegget «Stopp galskapen, stopp Molde!» Ærlig beskriver han roten til fogderilistene, både på Sunnmøre og på Nordmøre. Hvis vi ikke kan få det, så skal i hvert fall ikke naboen ha det. Etter hans syn er det maktapparatet i Molde - og da mener han trolig først og fremst statlige og fylkeskommunale organer, i tillegg til Molde kommune og dets næringsliv - som nå tar livet av demokratiet. Sannsynligvis avgrenset til vår region.

I punkt 1 nevner Gjørsvik offentlige arbeidsplasser. Det er åpenbart uheldig at fylkesadministrasjonen og offentlige virksomheter i samferdsel ligger så sentralt i fylket. I tillegg finnes det offentlig helsevesen og utdanning i Molde. Til overmål henter disse virksomhetene sin arbeidskraft lokalt, og ikke minst foretar sine innkjøp av varer og tjenester fra lokale leverandører.

Dette samarbeidet mellom offentlige organer, politikere og næringsliv, er svært uheldig. Har Gjørsvik tenkt på hva som skjer i Ålesund? Slike uønskede koblinger ser vi stadig bli promotert i Sunnmørsposten. Og i NRK Møre og Romsdal, med hovedkontor i Ålesund. Nylig da Norsk Maritimt Kompetansesenter ble åpnet, i Ålesund. Hva tenkte man på da man laget slik samrøre mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og næringslivet på Sunnmøre?

Hans kroneksempel er forslaget fra Helse Møre og Romsdal (HMR), om et sentralt storkjøkken på Hjelset, for levering av mat til helsesektoren i fylket. Dette påstår Gjørsvik ville favorisere Molde på bekostning av fellesskapet. Vel, for det første var ideen at dette skulle favorisere fellesskapet, hvis en slik løsning var kostnadsbesparende. For det andre kom forslaget fra administrasjonen i HMR. Som ligger i Ålesund.

I punkt 2 tar Gjørsvik for seg ilandføringen av gassen fra Ormen Lange til Aukra. Her kunne han med fordel ha studert artikkelen «Gassilandføring – lokalisering og regionstrid – litt folkeopplysning» av Ole E. Øverland, leder styringsgruppen for «Ormen til Møre» prosjektet, og prosjektleder Ståle Nogva, i Romsdals Budstikke 16.03.2012.

Da Ormen Lange feltet ble oppdaget, la fylkeskommunen en plan for at fylket skulle stå samlet, slik at det skulle bli etablert et landbasert knutepunkt for naturgass basert på utbygging av Ormen Lange. Omlag 15 aktuelle lokaliteter ble vurdert av operatør/lisensinnehavere, og av disse ble Nyhamna i Aukra vurdert som best egnet.

Uheldigvis var Kjell Magne Bondevik fra Molde da statsminister, og Eivind Reiten, fra Misund, var generaldirektør i Norsk Hydro. Gjørsvik mener at disse to åpenbart bestemte lokaliseringen.

Gjørsvik glemte å nevne at før dette hadde det øvrige Møre og Romsdal løftet fram Kristiansund som et logistikknutepunkt for petroleumsaktiviteten i Norskehavet. Også Molde har vært klare på denne prioriteringen, en prioritering som ikke minst fylkeskommunen gjennom oppbyggingen av disse aktivitetene hadde som førsteprioritet. Aner vi et snev av selektiv hukommelse? Jeg bare spør!

I punkt 3 hevder Gjørsvik at et nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal (SNR), lokalisert bynært Molde, er overflødig. Han mener det ikke er behov for noe nytt akuttsykehus mellom Ålesund og Trondheim, sideordnet med Ålesund. Han hevder nordmøringene ønsker å beholde sitt akuttsjukehus, og benytte sjukehusene i Trondheim og Ålesund som sine spesialistsjukehus.

Gjørsvik nevner ikke at KomVekst (næringslivet for Kristiansund og omland), gikk inn for å legge ned sykehusene både i Molde, Kristiansund og Orkdal, for at SNR skulle bli det eneste akuttsykehuset mellom Ålesund og Trondheim. Heller ikke at absolutt alle kommunene på Nordmøre har vedtak på at de ønsker seg fellessykehus. Det samme har nær sagt alle politiske partier i fylket. Og på et møte i Geiranger, på Sunnmøre, sluttet fylkestinget seg til et ønske om fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Helseminister Støre (Ap), innfridde ønsket i 2012.

Størst forkjemper for fellessykehus var første direktør for HMR, Astrid Eidsvik, som kom fra sykehuset i Ålesund, nå rådmann i Ålesund. Gjørsvik gjør et poeng av at SNR er bynært Molde. Eidsvik utelukket sentrumsnære lokaliseringer, uten annen begrunnelse enn at det ikke ville blitt akseptert i Kristiansund. Den egentlige grunnen var nok at det ikke ville blitt akseptert i Ålesund. Da ville nemlig fellessykehuset få større pasientgrunnlag enn sykehuset på Åse, som hun var så bekymret for.

Gjørsvik mener at nytt sykehus i Molde er overflødig. Og fokuserer isteden sin omtanke om sykehusene på Sunnmøre. Han mener man i Molde heller kan benytte sykehusene i nabobyene, og viser til de korte reisetidene. Innser han ikke at reisetiden er like kort i motsatt retning?

Gjørsvik synes å være helt ukjent med at det har vært planlagt nytt sykehus i Molde siden 80-tallet, og var prioritert før barneavdelingen i Ålesund. De fikk snike i køen, og Gjørsvik mener at Molde nå skal falle helt ut av køen. Han synes Molde påfører samfunnet svimlende ekstrakostnader.

Å drifte fire sykehus i HMR er kostbart, med store underskudd. Direktør i Helse MidtNorge, Slørdahl fra Kristiansund, sier: «Det må påpekes at flere av de pågående omstillings- og organisasjonsendringene i HMR er avhengig av nytt sykehus for å kunne realiseres. SNR er i så måte en forutsetning for å løse flere av de økonomiske utfordringene foretaket har.»

Gjørsvik spør så hva man skal med individuelle høyskole- og universitetsadministrasjoner både i Molde og Ålesund. Merkelig nok utelater han Volda, den største høgskolen. At NTNU i Ålesund har egen administrasjon kan man saktens undres over, siden de er underlagt NTNU i Trondheim. Men det mest påfallende har Gjørsvik enda en gang utelatt. Høgskolen i Ålesund kom til etter at høgskolene i Molde og Volda var etablerte. Da er det i overkant arrogant av den sist etablerte å klage på at det allerede er for mange.

Av fylkets tre høgskoler, er det bare høgskolen i Molde som hele tiden har støttet opp om høgskoleutdanning i Kristiansund. Høgskolene både i Ålesund og Volda trakk seg tidlig ut av samarbeidet.

I punkt 4 trekker Gjørsvik frem Møreaksen (MA), en del av fergefri kyststamvei mellom Kristiansand og Trondheim. Gjørsvik mener Romsdalsaksen (RA) er et bedre alternativ, selv om den unngår kysten. Han hevder RA er kortere, men nevner ikke mellom hvor og for hvem.

Til slutt diskuterer Gjørsvik regionstruktur. Han synes fylket bør deles. Nordmøre bør bli en liten utkant av region Trøndelag, og Sunnmøre bør bli en liten utkant av region Vestlandet. Han er uenig med sine egne politikere som ønsker å beholde fylket samlet. Han innser ikke at i regionsammenheng vil både Ålesund og Molde hver for seg bli for små. Men med infrastruktur som gjør at byene danner et felles arbeidsmarked vil situasjonen bli en helt annen. Tror han ikke på sine egne anslag for reisetidene mellom byene?

Grunnlaget for Gjørsvik sin frykt for en ny fogderikamp er at han tror Moldemakta vil jobbe for ny flyplass på Aukra. Da er det forståelig at han ikke vil vite av MA, som gir Aukra fastlandsforbindelse. Gjørsvik hevder det er overflødig med stamruteflyplass både på Årø og på Vigra, men nevner ikke Kvernberget, som har lavest belegg.

Disse fogderikamphanene bør kvitte seg med sine konspirasjonsteorier, og forsøke en ny realitetsorientering. Men først og fremt forsøke å se mer enn seg selv.

Rasmus Rasmussen