Vi har igjen kunnet følge debatten i media om formuesskatten eller som det heter i år, skatt på arbeidende kapital. Det etterlater seg et bilde om griske bedriftseiere som ikke vil bidra til velferd. Venstresiden i politikken fokuserer i denne sammenhengen på skattelette til de aller rikeste i landet og med slagordet «Gir mest til de som har mest fra før» overses fullstendig de mange tusen bedrifter som vil kunne nyte godt av at skatten på aktiva i bedriften fjernes.
Som bedriftsleder i en lokal eiet familiebedrift har jeg et sterkt behov for å justere det inntrykk som denne debatten etterlater og gi et bilde av hvordan vi opplever dette og utfordringen knyttet til å eie og drive bedrifter med norske arbeidsplasser.
Norge er et godt land å bo i, blant annet takket være en god velferdsmodell i kombinasjon med et produktivt næringsliv som skaper viktige økonomiske verdier. Verdiskapingen må ligge forut for fordelingen, og de fleste har forståelse for dette.
I industrien må vi tilpasse oss internasjonal konkurranse og konjunkturer. Derfor er det viktig at bedriftene har rammebetingelser som er internasjonalt konkurransedyktige, dvs. som ikke påfører oss ulemper og kostnader som svekker vår konkurransekraft og evne til å utvikle oss.
Små og mellomstore privateide bedrifter utgjør ryggraden i det norske næringslivet. Dette er de mange motorene i samfunnet som står for en stor del av sysselsettingen og verdiskapingen som er et viktig grunnlag for skatt og avgifter til finansiering av velferdsstaten.
Jeg representerer industrikonsernet Brunvoll, som er en privateid familiebedrift. Våre eiere blir utlignet formuesskatt på sitt eierskap, dvs. på ligningsverdien av aksjene i selskapet. I et privateid selskap har aksjen ingen børsverdi som svinger med konjunkturene. Ligningsverdien fremkommer fra aktiva i selskapet. Det er selskapets egenkapital, verdien av eiendommer, bygninger, maskiner, utstyr, varelager og utestående fordringer som utgjør skattegrunnlaget, med andre ord det vi kaller arbeidende kapital og som gjør oss i stand til å være en trygg og god arbeidsplass. Disse verdiene er ikke frie midler som eierne disponerer, men ligger låst i bedriften og kan ikke likestilles med penger i bank eller likvide aksjer på børs.
Aksjer i privateide bedrifter er lite omsettbare i motsetning til børsaksjer som er jevngodt med rene penger. Likevel beskattes aktiva i bedriften Brunvoll som om det var rene penger. De fleste av våre eiere er vanlige lønnsmottakere og midler til å betale formuesskatten som eierskapet påfører dem må hentes fra bedriften.
Før disse midlene er tilgjengelige skal det betales bedriftsskatt (25% for 2016) og deretter rundt 29% for utbyttebeskatning. For regnskapsåret 2016 hadde Brunvoll et underskudd på 7 mill. kr, på tross av dette måtte våre langsiktige eiere ta ut utbytte for å dekke formuesskatten. Brunvoll sine eierne må ta ut rundt kr 6 mill. årlig fra bedriften for å sitte igjen med netto det som skal til for å betale formuesskatten som eierskapet påfører dem. Derfor er det ikke de såkalte ”rike eierne” som betaler denne skatten, det er bedriften.
De som kjenner bedriften Brunvoll, vet at den representerer store verdier. Dette er resultatet av at eierne årvisst har pløyd store deler av overskuddet tilbake i bedriften og bygd den opp stein på stein. Disse verdiene er ikke frie midler som eierne disponerer, men ligger låst i bedriften. Våre eiere, som de langt fleste private eiere bryr seg om eierskapet sitt og har hatt tradisjon for å reinvestere overskudd i selskapet. Familien har i trange som gode tider tatt økonomiske, tekniske og praktiske valg som har sikret langsiktighet for selskapet og forutsigbarhet for våre omgivelser og medarbeidere. Det er slik bedriften har overlevd og kunnet møte dårligere tider. Dette er den type eier jeg tror Norge både verdsetter og etterspør. Det er derfor merkelig at lederskapet i LO ikke ser de skadevirkningene som denne skatten påfører norskeide arbeidsplasser.
Det er allment akseptert at det skal betales skatt av løpende inntekt for bedrifter, eiere og lønnsmottakere. Det er rett og rimelig at når eierne tar ut utbytte til eget forbruk skal det betales skatt. De aller fleste godtar sin skatt på inntekt til det beste for fellesskapet.
Formuesskatten på arbeidende kapital er ikke relatert til inntekt, men til verdien av selve arbeidsplassen og alle de investeringer som er gjort av overskuddet gjennom alle år. Formuesskatten må dekkes av midler som tas ut av bedriften uavhengig om den går med overskudd eller ikke. Slik tappes bedriften for kapital år etter år uavhengig av inntjeningsevne eller konjunkturer. Selv i år med underskudd må den samme skatten tas ut. For den som skal eie og drive langsiktig industribygging er dette direkte demotiverende!
Dette reduserer muligheten for fremtidig vekst, innovasjon og utvikling av nye produkter. Derved svekkes konkurransedyktighet og grunnlaget for sikre arbeidsplasser i Norge. Dette er undergraving av norskeide bedrifters langsiktige overlevelsesevne. Dette er å tilleggsbeskatte arbeidsplasser, vekst og verdiskaping, som om dette ikke gjøres allerede gjennom bedriftsskatt, utbytteskatt, arbeidsgiveravgift, eiendomsskatt og lønnsskatt.
Hadde Brunvolls eiere vært bosatt utenfor Norge, f eks i Sverige, hadde selskapet spart seg for flere millioner i ekstra utbytte for å dekke formuesskatten.
Det er midler vi heller kunne tenke oss å investere for å gjøre oss mer konkurransedyktig. Våre konkurrenter er alle internasjonale aktører som konkurrerer på det internasjonale markedet sammen med Brunvoll. Ingen av Brunvolls konkurrenter blir belastet med formuesskatt slik vi blir i Norge. Selv ikke våre norske, utenlandskeide konkurrenter belastes med formuesskatt. Derfor kan vi trygt si at denne skatten påfører oss ulemper og kostnader som svekker vår konkurransekraft og evne til å utvikle oss.
Venstresiden i norsk politikk har gjennom sin retorikk nærmest gjort kapital til et skjellsord og beskatning av kapitalister til sin viktigste skatteinntekt. Lite bryr de seg om i sin iver etter å ta ”de superrike”, at den samme formuesskatten rammer tusenvis av vanlige mennesker som i sin skapertrang har satset sine verdier i egne bedrifter.
De langt fleste bedriftene jeg kjenner oppnår ikke de store marginene, men bygges opp ved organisk vekst over tid. Likevel representerer de trygge og gode arbeidsplasser. Mange er sårbare for konjunktursvingninger og strever tidvis med å holde hodet over vann. Fjern derfor skatten på den arbeidende kapital for å sikre at bedriftene ikke dreneres unødig for kapital. En drenering som for mange bedrifter kan oppleves som aktiv dødshjelp. Venstresiden i signaliserer med sin politikk og retorikk at disse bedriftene skal svekkes ved årlig årelating eller bør finne seg utenlandske eiere. Er det god politikk for fremtiden?
11. september holdes valget til nytt Storting i Norge. Mitt ønske er at vi som velger og de som stiller til valg er alle opptatt av å sikre fremtidig verdiskaping i Norge – også i de mindre bedriftene som eies av norske, aktive eiere!
Terje Dyrseth, adm.direktør i Brunvoll Holding AS
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal
Følg Nordvest Debatt på Twitter
Følg Nordvest Debatt på Facebook
