Redaktør i gratisavisen NyttiUka, Øyvind Johan Heggstad, har 14.06.2017 er kommentar angående sykehusstriden omkring fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal, som han har fulgt i årevis. I tingretten var hans inntrykk at Kristiansund hadde en svak sak, som bar preg av å forsøke å sverte motstanderne. Den gang la kommuneadvokaten stor vekt på tvilsomme konspirasjonsteorier, noe de nye advokatene har rensket bort i anken til lagmannsretten.
Heggstad er ikke i tvil om at noen hadde snakket sammen. Det skulle da bare mangle. I 2010 fjernet helseminister Strøm-Erichsen styret både i HNR og HMN. Sistnevnte med begrunnelsen at det hadde vært interne uenigheter, noe styreleder Almlid stilte seg uforstående til. Når forrige styre ble avsatt med en slik begrunnelse, er det naturlig at man anstrenger seg til det ytterste for å skape enighet.
Heggstad hevder man er i overkant naiv hvis man tror prosessen var rettferdig når det bare var en dag mellom styremøtene. Heggstad har ikke fulgt særlig godt med. I så fall burde han være klar over at dette var standard prosedyre, som også ble benyttet i 2012 da vedtaket om fellessykehus ble fattet. Møteplanen er kjent nesten ett år i forvegen, men den eneste som protesterte i 2012 var Kåre Ellingsgård fra Molde. Ingen protesterte i 2014. Først da man ante at Hjelset ville bli valgt kom protestene fra Nordmøre. Man anser det greit at styremedlemmene i HMN fatter sin beslutning en dag etter HMR, men mener helseministeren ikke er i stand til det samme.
Heggstad mener det er uformell styrebehandling at direktøren lodder stemningen blant styremedlemmene utenom styremøtene. Direktør Haga i HMN fortalte dessuten Eidsvik at HMN gikk for Hjelset. Eidsvik selv var meget opptatt av en felles innstilling, men hun ønsket Storbakken. Hun trakk seg da hun innså at det ikke ville bli en felles innstilling. Både Haga og Kinserdal oppfordret Eidsvik til å fortsette, og ba henne også levere sin egen innstilling.
Det hadde Eidsvik ikke ryggrad til, og kom isteden med en ullen begrunnelse for sin avgang som skapte grobunn for en mengde spekulasjoner. En støy Eidsvik hevdet hun ikke ønsket, selv om hun var meget klar over problemene hennes avgang ville skape. Haga hadde bedt Eidsvik om å begrunne sin avgang med at hun var sliten, og Heggstad mener dette er å be henne lyve. Jeg er ikke så sikker på at Eidsviks offisielle begrunnelse er en mindre løgn.
Eidsvik hevdet selv at hun ikke hadde tatt standpunkt, men alle fortalte i rettsaken at hun argumenterte for Storbakken. Eidsvik lette altså etter troverdige måter å vekte på som kunne støtte hennes konklusjon. Ikke rart at hun ikke greide det, alle eksterne uavhengige faglige rapporter pekte jo på Hjelset. Det konkluderte sågar Holte Consulting som kvalitetssikret hennes Idefaserapport. Hvis hun virkelig ikke hadde kommet til noen konklusjon, slik hun selv hevdet, da er det ulogisk at hun skulle reagere så heftig på at HMN antydet Hjelset. Hennes forklaring savner troverdighet.
I ettertid har hun i avisintervju avslørt at det var hensynet til en liten pasientgruppe på ytre Nordmøre med de lengste reisetidene, samt pasientlekkasjene til Trøndelag, som hun mente var avgjørende for å velge Storbakken. Pasientlekkasjer er irrelevante når man har et helhetlig syn. Og det er ikke opplagt hvilken lokalisering som gir flest pasienter med lange reisetider til sitt nærmeste sykehus. Tallene for Storbakken viser ikke reisetiden til de 10 000 pasienter som da velger et annet sykehus, og Eidsvik ignorerte konsekvent pasientene som ville valgt Hjelset framfor Lillehammer, men ville velge Lillehammer framfor Storbakken. Å vekte en svært liten gruppe pasienter på bekostning av alle andre, med utgangspunkt i tvilsomme tall, ville neppe passert kvalitetssikringen. Det ville så visst ikke være den løsningen som reddet flest liv.
I avisintervju har Eidsvik også forklart at hun foretok «nullstilling» av alternativene, de ble fremstilt så like som mulig. Dette var en nivellering til ensidig fordel for den lokalisering som lå lengst unna sykehuset i Ålesund, som hun senere har uttrykt stor bekymring for. Denne «nullstilte» framstillingen i Idefaserapporten fikk helslakt da rapporten ble kvalitetssikret. Her presenterte hun eksempelvis tilgjengelighetsanalysene i prosenter istedenfor pasienter. Siden pasientgrunnlaget var 10 000 pasienter færre ved Storbakken, ble prosentene derved større sammenlignet med Hjelset.
Før Eidsviks tid var det vanlig å benytte tidsintervaller på 20 minutter i tilgjengelighetsanalysene. Da Eidsvik bestilte nye analyser i 2012, ble det benyttet tidsintervaller på 30 minutter. Dermed ble det umulig å direkte sammenligne med de tidligere tilgjengelighetsanalysene.
Da Eidsvik enda en gang bestilte nye tilgjengelighetsanalyser i 2014, hadde hun uten noen form for faglig begrunnelse utelukket sentrumsnære lokaliseringer, og begrenset tomtene til minst 20 minutter unna bysentra, dvs. Hjelset og Storbakken. Eneste begrunnelse hun ga var at Eikrem i Molde ikke ville blitt godtatt i Kristiansund. Men det ville heller ikke blitt godtatt i Ålesund, fordi et fellessykehus på Eikrem ville fått et større pasientgrunnlag en sykehuset på Åse.
Eidsvik bestilte da tilgjengelighetsanalyser med tidsintervaller på 15 minutter. Dermed ville store deler av Molde falle utenfor det første tidsintervallet for Hjelset 20 minutter unna sentrum, men ikke i samme grad Kristiansund i forhold til Storbakken. Men Eidsvik ble overivrig. Hun fastsatte også selv pasientgrunnlaget i disse nye tilgjengelighetsanalysene, slik at alle lokaliseringer dekket de samme pasientene. Forskjellen i pasientgrunnlag var derfor 0. Dette var faglig helt meningsløst, og nye analyser måtte utarbeides. Fortsatt er det mange som snubler i alle disse ulike analysene, en av Eidsviks mange feller.
Eidsvik foreslo, og fikk vedtatt, å helgestenge barneavdelingen ved sykehuset i Kristiansund, og la opp til at fellessykehuset ikke skulle ha barneavdeling. På tross av at brosjyrene hun trykte opp stolt proklamerte at fellessykehuset skulle tilsvare minst dagens to sykehus i Kristiansund og Molde.
Heggstad er nå redd for at fellessykehuset likevel kan få tilbake en barneavdeling. Han håper derfor at Kristiansund vinner fram i lagmannsretten, slik at prosessen med fellessykehuset forsinkes. Kanskje en ny regjering sågar ikke ønsker et nytt fellessykehus på Hjelset. Dette vil være gunstig for sykehuset i Ålesund. Heggstad skal ha ros for sin oppriktighet.
Rasmus Rasmussen, Molde.
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal