Bidrar du ikke, er du gjerrig, smålig, sær, usolidarisk eller alt på en gang. Det blir ikke sagt, men det ligger i kortene.
Det nærmer seg skoleavslutning, og du er kanskje allerede blitt oppfordret til å betale inn en hundrings til klassekassen.
Du får høre at det ikke er mer penger igjen etter overnattingsturen i fjor høst, så nå må alle trå til.
«Kontaktlærerne bør jo få en oppmerksomhet etter å ha lagt ned mye godt arbeid i løpet av tre innholdsrike år», heter det på foreldrenes Facebook-gruppe. Du blir kanskje bedt om å vippse, og slik får alle vite hvem som har bidratt og (sannsynligvis) hvem som ikke har gjort det.
Raskt kommer det frem at alle har sett innlegget, og de som har vippset, legger det ut på siden.
Ikke la deg lure
Mange vil tenke at dette jo er en hyggelig gest og at det skulle faktisk bare mangle. Vanlig høflighet er det visst også, å vise vår takknemlighet på denne måten.
Dessuten er det jo så lite penger det er snakk om. «Alle» har jo råd til dette.
Men alle har faktisk ikke råd til det. Kanskje har heller ikke alle lyst til å gi læreren en påskjønnelse.
Ikke la deg lure av «flertallskameratene» og la dem bestemme hva du skal gjøre eller tenke.
Innkjøp av gaver til lærere er et personlig anliggende, og definitivt ikke noe som foreldrekontaktene skal drive med.
«Men det er da bare hyggelig», tenker du kanskje. Mulig det. Gi gjerne blomster til kontaktlæreren. Sørg da for at avsenderen er deg selv, og ikke forutsett at alle andre tenker som deg.
Finner meg ikke i å bli diktert
Jeg har gjennom årene akkumulert en del motforestillinger om foresattes bidrag til tiltak som koster penger. Mest fordi det legges et markert press på foresatte av andre foresatte om å bidra økonomisk.
Dette er liksom noe man «bør», det er noe som «passer seg» og det selges inn som en holdning som er «vanlig».
Bidrar du ikke, er du gjerrig, smålig, sær, usolidarisk eller alt på en gang. Det blir ikke sagt, men det ligger i kortene.
Jeg finner meg ikke i å bli «diktert» av de sterke kreftene i foreldregruppen, de får ikke lov til å sette standarden for hva jeg syns det er naturlig å bidra med. Det trenger ikke du, heller!
Skole er nemlig gratis. Opplæringsloven er tydelig på dette. Skoleeier er også så lutfattig mange steder i landet at det knapt nok er penger til skolemateriell.
Dette har vart såpass lenge at det har satt seg en slags forståelse i foreldregruppen at skal det bli noen sosiale arrangementer for elevene i det hele tatt, så må midler skaffes fra egen lomme.
Fra hjerte til hjerte
Det er derfor etter hvert blitt tradisjon for at foresatte legger ned en betydelig dugnadsinnsats for å finansiere disse arrangementene for barna sine, som for eksempel overnattingsturer, grøtfester til jul, 17. mai-frokost, «hvite busser» til Polen, teaterforestillinger, skoleball, og så videre.
Hvem har ikke vært med på utallige kakelotteri, salg av doruller, tørkepapir, tennbriketter, kortpakker og kjeks og så videre opp gjennom årene?
Ingen bør være i tvil om at sosiale tiltak koster penger. Summerer du opp blir det MYE penger. Ingen lærere jeg kjenner, blir lei seg av å få en oppmerksomhet når skoleåret er omme.
Jeg tror likevel de fleste med litt fartstid i skolen husker med størst glede de tegningene eller kortene som elevene laget selv og ga bort.
Blomster har en tendens til å visne. Det gjør ikke personlige hilsener fra elevene. Gitt fra hjerte til hjerte. Helt gratis.
Frank Tore Tangen, pappa, lærer og foreldrekontakt
Denne kronikken ble første gang publisert i Aftenposten.
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal
Følg Nordvest Debatt på Twitter
Følg Nordvest Debatt på Facebook
