"Jeg kan ikke se at jeg kan fortsette i prestetjenesten,” sier sogneprest i Midsund, Stein Barlaup, og annonserer at han kommer til å gå av til sommeren. Begrunnelsen er oppriktig og helt grei. Han er uenig i kirkens syn på likekjønnet vigsel. Eller rettere sagt: kirkens doble syn på denne saken der den ene siden av kirken mener det er greit, mens den andre siden mener det strider mot Guds ord.

I vedtaket om dobbelt syn åpner kirken for at prester som ønsker å reservere seg fra å vigsle homofile skal få lov til det. I utgangspunktet er jeg uenig i et slikt vedtak, på samme måte som jeg er uenig i at leger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort, eller at en frisør skal kunne reservere seg fra å selge hårprodukter til en kvinne med hijab. Vedtaket i kirkemøtet var likevel et steg i riktig retning, så la gå.

Uansett synes jeg det er fint at de som ikke ønsker å følge de nye bestemmelsene organisasjonen en jobber for har vedtatt slutter. En bør ikke jobbe for noe man ikke tror på. Det gjelder alle yrker.

Videre i artikkelen står det at presten nå skal begynne å jobbe i en barne- og ungdomsskole i Molde. Dette får alarmen til å ringe hos meg. Altså - en person som ikke kan fortsette å jobbe som prest fordi han ikke kan stå innenfor kirkens nye vedtak om likekjønnet ekteskap, inkludert muligheten til å reservere seg fra nettopp dette vedtaket, skal nå begynne å jobbe direkte med barn og deres familier i skolen. Hvordan blir det da om en dumper borti homofile foresatte, eller barn som er homofile selv, og som drømmer om å gifte seg i f.eks. kirka? Hvordan vil en forholde seg til dette?

Som ansatt i skolen må en stå innenfor budskapet i opplæringslova. Budskapet i opplæringslova gir ikke rom for dobbel holdning til homofile. Ansatte i skolen skal støtte opp om, anerkjenne og inkludere alle de forskjellige familieformene og alle mennesker med lhbt-bakgrunn. Skolen skal til og med hjelpe barn til å være tro mot seg selv.

Jeg lever i et homofilt ekteskap og jeg har en datter i skolen. Jeg kjenner at jeg ville hatt problemer med å forholde meg til en lærer som hadde kommet med slike uttalelser og begrunnelser til yrkesskifte som denne presten. Det handler om troverdighet.

Jeg forventer at skolen behandler vår lille familie på en inkluderende og anerkjennende måte. Jeg forventer at de aksepterer at min datter har to fedre og at ekteskapet vårt er like mye verdt som ekteskap hvor det både en far og en mor. Og her, som i prestespørsmålet, mener jeg at dersom en ansatt i skolen aktivt går ut og sier at en ikke kan stå inne for denne holdningen til familieforhold som i vårt tilfelle, må hen faktisk finne seg en annen jobb. Det er verken en menneskerett å være lege, prest, frisør eller lærer. Det er derimot en menneskerett å kunne elske den man vil og bli akseptert for den man er.

Erling Thoresen-Vestre

Far og kommunestyremedlem, Molde AP

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook