I nettutgaven av Tidens Krav 04.03.17 er det et stort oppslag med teksten «Forstår dere ikke at sprengkraften i sykehussaken splitter og truer Møre og Romsdal som fylke?» Dette refererer til et innlegg av Steinar Berge (også publisert i papirutgaven 07.03.17), som stiller spørsmålet til fylkesordfører Jon Aasen.
Steinar Berge bekrefter utsagnet fra ordfører Ingunn Golmen i Aure kommune, som sier at i Kristiansund er sykehussaken grunnen for det store ønsket om å skifte regiontilhørighet til Trøndelag. Hadde helseforetakene i desember 2014 valgt Storbakken istedenfor Hjelset som lokalisering av fellessykehuset, så ville denne voldsomme trangen til å bli trøndere ikke eksistert.
For utenforstående må dette fortone seg absurd. Hvis en beslutning tatt utenfor fylkets myndighet hadde fått et annet utfall, så ville dette raseriet mot fylket aldri oppstått? For de som har levd som nabo til Kristiansund en stund, så er dette derimot et alt for velkjent mønster. I Kristiansund rettes raseriet over egen feilslått politikk konsekvent mot andre uskyldige. En kan ikke tillate å avsløre at egen politikk er bygd på feilaktige myter og følelser, ikke fakta.
Steinar Berge forsøker å underbygge dette raseriet med flere eksempler. De har imidlertid alle det fellestrekk at de ligger utenfor fylkespolitikernes domene. Det er eksempelvis ikke opp til fylkespolitikerne å avgjøre hvor mange sykehus eller høyskoler fylket skal ha, ei heller kan disse lokaliseres fritt basert på lokale særinteresser. Berge forsøker også å få leserne til å tro at en egen permanent høyskole i Kristiansund er opp til fylkespolitikerne å etablere.
Berge er pensjonert lege, men argumenterer likevel for at lokaliseringen av fellessykehuset burde vært basert på fordeling av statlige arbeidsplasser. Ikke av hensynet til de syke. Denne kyniske holdningen synes allment akseptert i Kristiansund, som har anket en knusende dom i Tingretten til Lagmannsretten, for i det lengste å utsette en sykehusløsning for 130 000 pasienter. Politikerne i Kristiansund ignorerer fullstendig at samtlige eksterne uavhengige faglige analyser, bestilt av Eidsvik for Helse Møre og Romsdal, konkluderer med at Hjelset er en bedre lokalisering av fellessykehuset enn Storbakken.
Berge har åpenbart rett i at sykehussaken har stor sprengkraft. Det er imidlertid snart sju år siden professor Arild Hervik advarte mot det vi når ser: «Uansett tomtevalg, vil et vedtak om ett fellessjukehus utløse et opprør vi aldri har sett maken til de siste tretti åra, sier lederen for sjukehusgruppa, professor Arild Hervik, til Romsdals Budstikke.» (RB 15.10 2010).
Romsdal kjempet mot fellessykehus, professor Hervik ble den gang ikke tatt seriøst på Nordmøre. I Kristiansund var man såre fornøyd med å ha vunnet kampen da lokalsykehusene i 2012 ble vedtatt nedlagt, og direktør Eidsvik fikk støtte fra helseminister Støre om å isteden bygge et fellessykehus.
Men etter at man i Kristiansund innså at lokaliseringsvedtaket ville bli Hjelset, har man snudd. Nå synes ingen å ønske fellessykehus, med unntak av kommunen som fører en rettsak for å flytte fellessykehuset fra Hjelset til Storbakken. Reaksjonene i Kristiansund har imidlertid bekreftet at en struktur med fortsatt to sykehus ville medført en evigvarende destruktiv kamp med motto «vi gir oss aldri», og ville blitt den desidert dårligste løsningen.
I tillegg hevdet jeg den gang at «å inngå samarbeid med politikere som opptrer så demonstrativt og irrasjonelt, der egne spede forsøk på samarbeid brutalt blir slått ned, er en høyrisikosport andre ansvarlige politikere i det lengste vil forsøke å holde seg unna». Ser vi på resultatene fra prosessen rundt ny kommunestruktur, er det slett ikke umulig at dette har vært en av flere ulike vurderinger som er blitt foretatt. Resultatet er at ingen kommuner har villet slå seg sammen med Kristiansund. De registrerer oppgitt at Kristiansund stadig står igjen på forlatte slagmarker og kjemper tapte kamper, om og om igjen.
Den virkelighetsforståelse som legges for dagen av politikere og media i Kristiansund er ofte hinsides det som beskrives i offentlige statistikker. Og Steinar Berge demonstrerer tydelig hvordan. Han er selvsagt klar over at sykehussaken er helseforetakenes domene. Han vet også at det oftest er Stortinget som bestemmer når statlige arbeidsplasser skal fordeles. Men hans retorikk legger i stedet bevisst feilaktig skylden på fylkespolitikerne, og Berge får god hjelp av lokale media.
Det samme skjedde den gang det ble et folkekrav for rettssak. Da hevdet man at kun en rettssak kunne bringe alle forhold fram i lyset, ellers ville det aldri kunne bli fred i sykehussaken. På dette grunnlag fikk politikerne i Kristiansund bred støtte på Nordmøre for en rettssak mot helseforetaket. Men så viser det seg at kommunen på ingen måte ønsker alle forhold fram i lyset. Kommunen begrenser rettsaken kun til den delen av prosessen som omhandlet lokaliseringen. Å kaste lys over tidligere helseminister Strøm-Erichsen og statssekretær Ingebrigtsens inngripen, eller tidligere ordfører Øyen sine forsvunne e-poster og SMS’er, er eksempelvis uønsket.
Dette underbygger at når denne bevisst skapte myte-baserte politikken styrt av følelser slår feil, rettes kritikken aldri mot egne politikere i Kristiansund. Isteden er det kutyme å rette baker for smed, og legge ansvaret over på andre. (Leserne kan selv benytte Steinar Berges metafor til farskapssaker.)
Før Storbakken ble vraket som sykehuslokalisering, var det ingen i Kristiansund som krevde at kommunen skulle bli en del av Trøndelag. Men anført av lokalavisen, som ønsket å kaste loss til Trøndelag, har dette også blitt et folkekrav. Begrunnelsen Steinar Berge her gir for ønsket om å bli trønder, viser at fylket denne gangen feilaktig blir utpekt som syndebukk for å sprenge fylket. Tvert imot - det er i stedet bevisst misbruk av disse feilaktige medieskapte mytene, anført av politikere i Kristiansund som aldri gir seg, som sprenger fylket.
Rasmus Rasmussen, Molde
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal