Aksemaktene bør legge ned våpnene for en stund
Utvikle regionen
Selve veien og teknologien er imidlertid det minst interessante. Det mest interessante er å utvikle regionen vi bor i. I den sammenheng representerer Møreaksen en stor mulighet. Skal vi da lene oss tilbake og vente 20-30 år med å gripe denne muligheten? Alt tyder på at en så passiv holdning i beste fall vil være et stort feilskjær.
Næringslivet i Møre og Romsdal er internasjonalt. Globalt vil befolkningen øke fra dagens 7 milliarder mennesker til 9 milliarder innen 2050. Norge skal med dagens ca 5 millioner mennesker styrke sin konkurransekraft, og innenfor Norge skal vår region også styrke vår konkurransekraft. Alternativet er at utviklingen kommer andre steder, uten at vi får utløst potensialet vi allerede har som landets nest største eksportfylke. Fasit er at Møre og Romsdal allerede sakker akterut. De siste 10 årene har Møre og Romsdal 7,8 % befolkningsvekst, mot landsgjennomsnittet på 12,1 %. Situasjonen er egentlig alarmerende. Vi må ta grep for å sikre større og mer attraktive bo- og arbeidsmarkeder rundt næringslivet vårt. Veiprosjektene Møreaksen og Hafast vil i særdeleshet være blant de viktigste tiltakene i så måte.
Nasjonal satsing
Våren 2017 har fylket vårt en unik mulighet gjennom Nasjonal Transportplan til å sikre videre fremdrift for blant annet Møreaksen. Grøvdal har imidlertid noen viktige poenger om andre veiprosjekter: Romsdalen, Lønset-Hjelset og Betna-Stormyra. Disse prosjektene er vi alle opptatt av at må få en snarlig løsning, inkludert Møre og Romsdal fylkeskommune som er vårt fremste talerør inn mot Nasjonal Transportplan. Heldigvis er fylket vårt representert av en offensiv fylkeskommune. Betna-Stormyra, Lønset-Hjelset og delvis Romsdalen lå allerede inne i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). Ytterligere parseller i Romsdalen må prioriteres høyt i tillegg. Derfor må vi i likhet med fylkeskommunen ha en klar forventning om at disse prosjektene fortsatt beholder sin plass og får rask oppstart. Det er ufattelig hvis vårt fylke sin eneste ambisjon for NTP 2018-2029 skulle være å stå med lua i hånda for å få inn igjen de samme prosjektene som allerede lå i NTP 2014-2021. Vi må videre! Og da er det svært viktig å huske at et samlet Storting i NTP 2014-2021 vedtok ambisjonen om Fergefri E39 i løpet av 20 år. Møreaksen er ett av 7 prosjekter som inngår i denne satsingen, og det eneste i tillegg til Rogfast som er klar til oppstart. Fergefri E39 er en nasjonal satsing på høyde med togsatsingen Intercity på Østlandet. Skaperverket har plassert tre av de 7 fjordene som skal krysses på E39 i Møre og Romsdal. Det skal ikke tale imot å investere tungt i vårt fylke, tvert imot.
Korrigering
Leserinnlegget til Grøvdal inneholder en del som bør korrigeres:
• Det står at det blir kr 500 i bompenger for å krysse Romsdalsfjorden. Dette er feil. De sjablongmessige estimatene til Statens Vegvesen tilsier fergebillett + 40 %, uansett antall passasjerer i bilen. Det vil si at med passasjerer kan man reise billigere enn med ferge. Bompengesatsen bestemmes uansett først gjennom bompengesøknad til Stortinget.
• I kronikken står det at selve fjordkryssingen Julbøen-Vik vil gi marginal tidsgevinst. Dette er feil. Totalt vil ny E39 Molde-Ålesund gi 56 minutter i tidsgevinst. Av dette utgjør Julbøen-Vik 24 minutter. I tillegg vil veien da være åpen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, mot dagens situasjon da veien er åpen noen få minutter 2-3 ganger i timen når fergen går. Dette er en svært viktig effekt, i tillegg til tidsgevinsten.
• Videre står det at tradisjonell transportøkonomisk metode sikrer likebehandling av ulike veiprosjekter. Det er en gryende konsensus i fagmiljøene om at transportøkonomiske beregninger ikke fanger opp ringvirkninger som produktivitetsvekst, næringsutvikling o.l. Ved å kun legge transportøkonomi til grunn, vil man dermed stå i fare for å ikke prioritere prosjekter som vil gi betydelig verdiskapingseffekt, langt utover effekten for dem som kjører på selve veien. Grøvdal trekker frem professorene Reve og Norman, samt kritikken mot disse fra Bråthen/Tveter ved Møreforsking. Totalt er det 13 ulike fagmiljøer som har vurdert samfunnsnytten av Møreaksen, Hafast og Fergefri E39. Reve og Norman er de som har strekt strikken lengst når det gjelder effekten av ringvirkninger. Møreforsking er i motsatt ende av skalaen. I samme avis som Grøvdal hadde sin kronikk, viste Menon Economics til beregninger basert på sin metodikk som gir produktivitetsgevinster av Møreaksen på kr 16-37 milliarder kroner. Dette kommer delvis i tillegg til trafikantnytten. Samfunnsnytte gir imidlertid ikke likviditet i byggingen av et veiprosjekt, og kan derfor ikke brukes i finansieringen, slik det står i kronikken.
Oppstart Møreaksen
Fylket vårt har ikke råd til en «vente og se»-holdning. Næringslivet vårt trenger drahjelp for å opprettholde sin posisjon, og regionen vår trenger et større og mer attraktivt bo- og arbeidsmarked for å henge med i utviklingen. Nå har vi en unik mulighet gjennom den nasjonale satsingen på Fergefri E39. Den muligheten må vi benytte ved å sikre oppstart av Møreaksen så tidlig som mulig. Eneste alternativ er at det investeres tungt andre plasser fremfor i Møre og Romsdal.
Harald Espeland, daglig leder Møreaksen AS
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal
Følg Nordvest Debatt på Twitter
Følg Nordvest Debatt på Facebook