Den planlagt utbyggingen av E39 mellom Ålesund og Molde vil senke reisetiden fra om lag to til en time. I en ny analyse peker Menon Economics på at utbyggingen kan utløse betydelige produktivitetsforbedringer. I rapporten anslås dette å gi en verdiskapingsgevinst på mellom 16 og 37 milliarder kroner over den nye veiens første 40 år. Hele 42 prosent av gevinsten tilfaller andre deler av landet enn Møre og Romsdal. Dette viser den vesentlige rollen regionen spiller for økonomien i hele landet. Analysen er utarbeidet på oppdrag for Møreaksen.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig beregnet trafikantnytte for en utbygging av strekningen til å ligge på mellom 19 og 37 milliarder kroner, avhengig av forutsetningene som legges til grunn. Det finnes imidlertid en gryende faglig konsensus om at slike beregninger ikke fanger opp hele samfunnsnytten av større samferdselsprosjekter. Dette handler spesielt om at redusert reisetid medfører større og bedre integrerte arbeidsmarkeder og at dette kan føre til økt produktivitet i økonomien.

Teoriene tilsier at en større befolkning innen rimelig reisetid fra en bedrift øker sjansene for at man finner riktig person til riktig jobb. Kortere reisetider til flere mennesker vil også kunne gjøre det mulig å i større grad utnytte stordriftsfordeler i produksjonen og bidra til større kunnskapsutveksling. Denne teoretiske effekten gjør seg ikke alltid gjeldende i praksis. Internasjonale empiriske studier og forskning utført av Menon Economics indikerer at slike produktivitetseffekter utløses dersom:

• nok mennesker får reisetiden mellom seg redusert kraftig nok

• reisetiden reduseres til et lavt nok nivå

• den berørte regionen har en næringssammensetning som kan dra nytte av regionforstørring. Kunnskapsintensive tjenester, som for eksempel media, IKT-tjenester, forskning og rådgivning, synes å ha spesielt stor nytte av regionforstørring.

Reduseres reisetiden mellom Ålesund og Molde fra to til en time, kan man krysse av alle disse tre punktene.

Reisetidsreduksjonen er massiv og vil kunne bidra til langt sterkere integrering av arbeidsmarkedene i Møre og Romsdals to største byer og kommunene rundt hver av disse. Etter utbygging vil det bo om lag 235 000 mennesker innen 75 minutters reisetid fra Ålesund og Molde. Hvor kort reisetiden etter utbygging må være for å utløse produktivitetseffekter avhenger blant annet av befolkningens tilbøyelighet til å pendle. Tilbøyeligheten til å pendle over store avstander er høyere i regionen rundt Molde og Ålesund enn for gjennomsnittet i resten av landet. For eksempel var pendlingen mellom Ålesund og Molde i 2014, målt i andelen av de sysselsatte, på et nivå som for gjennomsnittet i Norge skulle tilsi i overkant av en halvtimes reisetid. Dersom reisetiden reduseres ned til en time, forventer vi en økning i pendlingen. Når kunnskapsintensive forretningsmessige tjenester i tillegg utgjør en betydelig andel av økonomien i denne regionen (10 prosent i 2014), er det all grunn til å tro på estimatene for produktivitetsgevinstene som kan utløses av utbyggingen.

Det finnes med andre ord både empirisk og teoretisk grunnlag for å tro at produktiviteten i Ålesunds-/Molde-regionen vil øke dersom utbyggingen av E39 mellom disse byene gjennomføres. I vår analyse av virkninger på produktivitet i økonomien og vekst i BNP har vi først beregnet hvordan redusert reisetid på strekningen påvirker arbeidsmarkedenes effektive størrelse for aller berørte kommuner. Basert på dette og estimater for hvordan økt arbeidsmarkedsstørrelse påvirker produktiviteten, anslår vi produktivitetsøkningen i de berørte kommunene. Videre legger vi produktivitetsøkningen inn i vår regionale likevektsmodell NOREG, hvor vi får beregnet den samlede effekten på bruttonasjonalprodukt (BNP) over perioden 2025-2064. Vi estimerer nettoeffekten på norsk BNP til mellom 17 og 37 milliarder kroner.

Vi har i tillegg anslått hvordan verdiskapingsgevinsten vil spre seg ut over landet ved hjelp av en makroøkonomisk likevektsmodell (NOREG). Ifølge våre beregninger vil hele 42 prosent av verdiskapingsgevinsten av utbyggingen tilfalle andre fylker enn Møre og Romsdal. Nærmere en fjerdedel av gevinsten anslås å tilfalle Oslo og Østlandet for øvrig. Dette kommer av at produktivitetseffektene av utbyggingen spres utover landet i henhold til handel med varer og tjenester mellom fylkene. Hele landet vil dermed kunne få nytte av utbyggingen av E39 Ålesund-Molde, inkludert deler av befolkningen som aldri vil kjøre over vegstrekningen.

Deler av effektene vi beregner vil være fanget opp i nytten som er beregnet med standardmetodene. Man kan derfor ikke ukritisk plusse sammen denne nytten og verdiskapingseffekten vi har estimert. Deler av effektene vi beregner vil imidlertid ikke være fanget opp i standardmetoden. Det er derfor gode grunner til å tro at nytten av en utbygging av E39 vil bli høyere enn det estimatene for trafikantnytte viser.

Heidi Ulstein, Partner, Menon Economics

Peter Aalen, Seniorøkonom, Menon Economics

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Hele landet vil dermed kunne få nytte av utbyggingen av E39 Ålesund-Molde, skriver artikkelforfatterene. Illustrasjon: Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen / Rambøll