Initiavitakerne fremstiller Romsdalsaksen som snarveien og Møreaksen som omveien. Er nå det så sikkert?
For å få svar på det har jeg «gått opp» traseene for de to aksene på Norgeskartet med start på Digerneskrysset og forbi Valleskiftet, hvor de går i hver sin retning,og frem til veikrysset på Hjelset hvor de føres sammen igjen.
Romsdalsaksen følger E39 med en short-cut over Håemsvika til Tyssegardene, derfra over Ørskogfjellet til Remmen, følger E136 over Tresfjordbrua til innslaget for Hjelviktunnelen hvor den føres over en ca 3 km lang flytebro til Sekken, videre med bro til Veøya, videre med bro til Sølsnes og derfra via Røvika og gjennom Solemdalen til Talset, hvor den føres i bro over Fannefjorden og tilknyttes E39 ved krysset til Fv. 62.
Møreaksen føres gjennom Solnørdalen, sannsynligvis via flere tunneler over til, og ut langs Tomrefjorden til Vik, derfra i undersjøisk tunnel under Tautra til Otrøya (den egentlige Møreaksen) bro over Julsundet til Julbøen og videre gjennom Molde til det samme krysset på Hjelset.
Målingen viser at avstanden blir 74 km for Romsdalsaksen og 75 km for Møreaksen. De to alternativene er således likeverdige mht veilengde. Derimot blir kjørelengden fra Digernes til Molde (dagens fergekai ) 25 km lengre ved å følge Romsdalsaksen enn via Møreaksen; 81 km målt langs Romsdalsaksen og 56 km langs Møreaksen.
Fremskrevne trafikktall for tunnelen under Tautra er 6900 ÅDT. Iflg trafikktellinger går 60-70 % av denne trafikken til Molde og ytre Romsdal. Det betyr at to av tre biler får en betydelig omvei ved å kjøre Romsdalsaksen. Å hevde at Møreaksen er en omvei for E39 blir derved feil. I virkeligheten er det Romsdalsaksen som er omveien og Møreaksen snarveien. 60-70 % av trafikken på Romsdalsaksen vil derfor måtte gå via Fv 64 og Fannefjordtunnele til Molde eller ytre Romsdal. I tillegg kommer trafikken over Åfarnes, samt en ikke ubetydelig og sterkt voksende lokal trafikk fra Skålahalvøya.
Fannefjordtunnelen har en stigning på 10% (1:10), og derved en av de bratteste i landet. I forbindelse med Nordøyvegen vet vi at kravet om maks stigningsforhold på 5% også gjelder nye undersjøiske tunneler på fylkesveier, selv for tunneler med ÅDT på bare noen hundre kjøretøy.
Trafikktallene det er vist til ovenfor tilsier at for å etterkomme dette kravet må det bygges en helt ny Fannefjordtunnel som da må ha minst dobbelt lengden av nåværende tunnel. Dessuten krav om atskilte tunnelløp og doble kjørefelt, akkurat som planene er for Møreaksen. Det blir i så fall samme situasjon som for Oslofjord-tunnelen som tross alt har en stigning på 7% (1:14) og enkeltløp med tre kjørefelt (2+1), faktisk langt gunstigere enn situasjonen som i så tilfelle ville bli for Fannefjordtunnelen .
Gjennomgående trafikk videre nordover langs Romsdalsaksen mot Kr.sund vil neppe bli særlig stor, verken absolutt eller i sammenligning med trafikken fra Molderegionen og nordover , som neppe vil gå via Fannefjordtunnelen / Romsdalsaksen, men følge nåværende E39 fra Årø til Hjelset og videre derfra på E39.
Krysning av Romsdalsfjorden via flytebro relatert til bl.a. turistskipstrafikken til Åndalsnes vil være kontroversielt.
Det samme vil nok også være tilfelle for veien over Sekken, men særlig vil bygging av en sterkt trafikkert vei med 2 brospenn rett gjennom Veøya landskapsvernområde (for øvrig det første i Norge) bli svært kontroversielt.
Møreaksen og tunneler: Den 5,7 km Operatunnelen i Oslo er en 2 løps tunnel bestående av fire deltunneler bygd på forskjellige tidspunkt fra midten av åttitallet. Hvert av løpene har 7 påkjøringer/avkjøringer, har mye kurvatur og stigningsforhold fra 5% til 7.5%. Trafikken i deler av tunnelen er ca 80.000 kjøretøy pr dag, ca 12 ganger så stor som trafikken som er fremskrevet for Tautratunnelen.
Tunnelen under Tautra derimot vil bli oversiktlig med strenge krav til belysning og ventilasjon. Kravet til stigningsforhold er 5% (1:20) Ingen andre undersjøiske tunneler i Norge har så liten stigning Den 26,7 km lange Rogfastforbindelsen under Boknafjorden, som nå er klar for utbygging, er prosjekter med sterkere stigning.
Romsdalsaksen vil på ingen måte ”trylle bort” trafikken i Moldeområdet. Den daglige, lokale trafikken vil måtte løses uansett, akkurat som i andre byer som Harstad, Bodø, Kongsberg, bare for å nevne noen byer som nå er godt i gang med anleggsarbeidene for sine ”bypakker”. En fremtidige trafikk over Møreaksen vil imidlertid gi betydelig mertrafikk, slik situasjonen også er i dag mht fergetrafikken.
Å få trafikken ”under bakken” vil derfor være den beste måten å få løse trafikk- og støyprolemene på, nettopp slik det forutsettes både i kommunedelplanen og i Vegvesenets planer.
Talende eksempler for en slik løsning er Bjørvika i Oslo og ikke minst Drammen som for noen år siden nærmest var kvelt av gjennomgangstrafikken. Etter at trafikken ble ført i tunneler forbi sentrum er alt forandret. Hvor det tidligere var sterkt trafikkbelastende områder bygges nå hundrevis sentrumsnære leiligheter.
Romsdalsaksen vil ikke avlaste trafikken i Molderegionen i særlig grad, tvert imot vil den føre til en stor omvei for en vesemtlig del av trafikantene og derved avle trafikk. Veinettet mellom vil altså like full måtte bygges ut.
Overalt i landet ser vi nå en formidabel utbygging av vegnettet. Møre-og Romsdal glimrer imidlertid med sitt fravær. Her er det stort sett bare mindre utbedringer på gang eller under planlegging. Møreaksen er ment å bøte på det og håpet er at den kommer med allerede i neste Nasjonale Transportplan.
Men konspiratorisk virksomhet, slik vi her er vitne til, vil kunne være ”den lille tue som velter det store lass”.
Det er mange som ønsker å få sine prosjekter med i neste perioden av Nasjonal Transportplan. Ett av kravene som vanligvis stilles er at det er lokal enighet om prosjektene. Selv om planene for Romsdalsaksen anses å være uten substans vil allikevel bråket som nå igjen skapes på Nordvestlandet kunne virke forstyrrende inn på den videre prosessen.
Så får vi se hva som blir besluttet i Stortinget når transportplanen skal opp til behandling i løpet av våren.
Erling Røshol, ingeniør
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal