Forkjemperne for den såkalte Romsdalsaksen (tidligere kalt Sekk-Fast) har i de siste månedene fått mye oppmerksomhet både i lokalpressen og i sosiale medier. Det er jo mange problematiske sider ved dette forslaget, blant annet en betydelig innsnevring av seilingsleden innover fjorden. I det følgende skal jeg imidlertid kun redegjøre for den ødeleggelse av kulturminner Romsdalsaksen vil medføre.
Dette forslaget til fergefri fjordkryssing vil medføre storstilt veibygging som vil komme i konflikt automatisk fredede kulturminner på Sekken, Hangholmen og ikke minst Veøya, som fra norrøn tid var «den hellige øya» i Romsdal («Ve» = helligdom på norrønt).
Nå er jo ikke detaljene i en slik plan ferdig utredet, men ut fra illustrasjonene publisert i RB ser det ut til at brohodet i vest vil starte omlag på Sekkenes. Der er det fredede gravrøyser fra Jernalderen. Videre skal det også være en konstruksjon på Hangholmen akkurat der det ligger en gravrøys fra Bronsealderen. Hangholmen har tradisjonelt vært oppfattet som Veøy-kaupstadens rettersted hvor det var en galge der forbrytere ble hengt. En annen tolkning er at holmen har fungert som et sted for hengeoffer, noe som er kjent fra både norrøn mytologi og virkelighet.
Veien over Veøya skal etter Romsdalsaksens planer innlandføres i Storsandvika og legges langs sørsiden av øya der svabergene skal sprenges bort. Flere forkjempere for denne løsningen har hevdet at de ikke finnes verneverdier på den søndre delen av Veøya. Dette er ikke riktig.
I Storsandvika ligger et gravfelt fra Vikingtiden som er særdeles viktig i nasjonal sammenheng. Den største hedenske gravrøysa må være reist så seint som på midten av 900-tallet. Dette er faktisk samtidig med de første kristne begravelsene som er avdekket på den nordre delen av øya. Dette er Norges eldste, kristne kirkegård. Disse kulturminnene forteller at Veøya er et av de viktigste stedene i Norge for å forstå overgangen fra hedendom til kristendom. Middelalderens kjøpstad på Veøya, som var et viktig sentralsted og knutepunkt i fjordsystemet, kjenner vel de fleste romsdalinger til.
Den skisserte veien langs sørsida skal ende opp i et nytt brohode øst på Veøya. Både på Øyaneset og Galteviksneset ligger to gravrøyser, trolig, i likhet med røysa på Hangholmen, fra Bronsealderen.
Oppe på den søndre del av Veøya ligger et stort røysfelt. Det dreier seg både om gravrøyser og rydningsrøyser (skravert område på kartet). Utgravninger i åkerreiner, som er opptil to meter dype, har vist at området har vært dyrket siden 1500 før Kr.f. Det er altså spor av menneskelig aktivitet på Veøya så tidlig som i overgangen fra Yngre Steinalder til Eldre Bronsealder.
Veøya representerer et landskap med unike kulturminner av nasjonal verdi fra ulike perioder av vår forhistorie. Disse kulturminnene er dessuten automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven av 1978. Å bygge en europavei over denne øya kan ikke karakteriseres som annet enn «helligbrøde»; et overgrep både mot fortidens og fremtidens romsdalinger.
Skal Romsdalsaksen realiseres må veien legges i tunell fra Sekken til fastlandet.
Brit Solli, professor i arkeologi, Universitetet i Oslo
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal