Eide og Fræna skal bli en kommune fra 2020. Fræna har kommet seg ut av robeklista og Eide driver med betydelig underskudd dekket av reservekapitalen. Fræna har eiendomsskatt, ikke Eide.

Statens rammetilskudd til kommunene er tungt demografistyrt, og i hovedsak dominert av antall barn og antall eldre i forskjellige aldersklasser. Flere barn og eldre; mer tilskudd. Færre barn og eldre; mindre tilskudd. Flere eldre, men færre barn kan i sum gi mindre penger.

Fræna har hatt uendret eller svak nedgang i antall barnehagebarn og skolebarn, og SSB’s befolkningsframskrivinger for Fræna viser små endringer fram mot 2030.

Eide har hatt varierende svak nedgang antall barnehagebarn og skolebarn, og SSB’s framskrivinger viser betydelig nedgang både for barnehagebarn og skolebarn.

Flyttinger vil kunne påvirke begge veier. Også intern flytting vil kunne ha stor betydning.

Eide har gjort unna halve eldreveksten fra 2000 mot 2030, mens Fræna har hele eldreveksten foran seg. Fræna har nesten ikke hatt vekst antall eldre siden 2000 (8 personer over 80 år). Eide har hatt MogR høyeste eldrevekst siden 2000 (50 personer over 80 år, eller 42 %).

Fræna skal ut fra dette ha en eldreomsorg noen lunde i balanse, mens Eide har en eldreomsorg hardt presset ressursmessig.

9 % av eldre mellom 67-79 år, og 50 % av eldre over 80 år, er mottagere av eldretjenester - hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Med Frænas vekst på 336 over åtti år fram mot 2030, og Eides vekst på 80 eldre over åtti år fram mot 2030, sier det seg selv at nykommunen står foran en krevende oppgave å skaffe anslagsvis 250 eldre nødvendige eldretjenester etter hvert.

80 % av eldre 67+ år er ikke mottakere av eldretjenester. Ca. 10 % skranter, men greier seg godt med tilrettelegging, opplæring og litt hjelp. Ca. 10 % er syke, skrøpelige eller dement og trenger behandling, pleie og omsorg. Det er helsetjenesten til disse som er utfordringen. Hvilke helsetjenester skal de få, og hvordan og hvor skal eller kan tjenestene leveres. Hjemme? Omsorgsbolig eller sykehjem? Kvalitet? Kapasitet? Skal brukeren kunne få ønske? Effektivitet for kommunen som tjenesteleverandør? Dette er diskusjoner som både innbyggere og folkevalgte må ta. «Å bo hjemme lengst mulig» betyr ikke at man tar bort behovet for helsetjenester til syke, skrøpelige og demente eldre.

Framtidsbildet må ikke bli: Hvem ønsker du å bo sammen med når du blir gammel og syk? Eller: Vi kommer hjem til deg når vi får tid?

Å måtte øke dagens eldreomsorgstilbud til syke, skrøpelige og demente eldre med hele 50 % er en stor sak på bare 15 år. Eldreveksten videre fram mot 2040 fortsetter med samme styrke. Langsiktig planlegging er en nødvendighet. Oppgaven krever utvilsomt tilbakeholdenhet på en rekke andre områder for innbyggerne. Eldre har et rimelig krav på å få vite hvordan nykommunens helsetjenester til syke, skrøpelige og demente eldre er tenkt løst.

Til slutt: Dagens 65-åringer er blitt 80 år i 2030 – tenk på det.

Jon Skarvøy, Eide Pensjonistforening

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook