Alle er tilsynelatende enige: Den nye økonomien er grønn. Men bak retorikken fortsetter vi som før. Blå og røde regjeringer fortsetter å åpne nye oljefelt, stikk i strid med Paris-avtalen og nasjonale klimamål. Dette er ikke bare dårlig nytt for klimaet og vår felles fremtid. Det er ikke minst økonomi- og næringsfiendtlig.

At oljeprisen nå ser ut til å stabilisere seg noe i forhold til bunnivået i januar, må ikke lure noen. De siste årene har det globalt blitt installert mer ny sol- og vindenergi årlig enn fossil energi, og land som Tyskland og Kina posisjonerer seg til å bli verdensledende i den nye, grønne økonomien. Og – NB: Dette har skjedd i hovedsak på markedets premisser. Når vi i får en aktiv, effektiv Paris-avtale som begynner å virke, vil de fornybare trendene eksplodere. Den som da står igjen med skyhøye kostnader for nye oljefelt som produserer et produkt markedet ikke lenger vil ha, vil ha gravd sin egen økonomiske grav. Dét kan bli fullstendig ødeleggende for Møre og Romsdal.

Men: Det vi nå står overfor, er i virkeligheten en historisk mulighet. Et lavere kostnads-, lønns- og inntjeningsnivå i oljeindustrien (som altfor lenge har vært ugunstig og kunstig høyt) gjør det enklere å investere i nye, grønne næringer, lettere å etablere nye bedrifter og nødvendig å finne alternativer til olja. Det er bra! Vi er et svært rikt fylke på naturressurser – og vi kan bli langt flinkere til å utvikle dem.

Dette er næringene Møre og Romsdal skal leve av i fremtiden:

Fornybar energi. Havvind, bølgekraft og hydrogen – de nye industrieventyrene står i kø for å bli utviklet.

El-teknologi. Bygging av el-ferger og -skip er allerede i ferd med å ta av. Her er de fremtidige inntjeningsmulighetene enorme, i en stadig grønnere økonomi som i økende grad etterspør ren og grønn transport og industriutvikling.

En grønn maritim sektor. Bærekraftig oppdrett som leverer sjømat til europeiske forbrukere med stor betalingsvillighet for økologiske og helsefremmende produkter, er fremtiden. Det samme er bruk av havets grønne ressurser som tang, tare og sjøgress. Utvinning av proteiner til menneskeføde lavere i næringskjeden gir langt lavere økologisk fotavtrykk per kilo protein, og er allerede i ferd med å bli big business globalt.

Bionæringene. Vi kan bli langt flinkere til å utvikle og lage produkter av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, kjemikalier, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi. En høyere grad av utvikling og foredling, basert på en nasjonal kartlegging av naturressursene våre, noe De Grønne lenge har etterspurt, vil kunne skape mange nye arbeidsplasser.

Landbruk og lokal matforedling. Stikk i strid med myten om dyr norsk mat, betaler vi mindre for maten enn noen andre i verden, målt i forhold til lønnsnivå. Dette viser seg i den sterke interessen for økologiske og lokale produkter, hvor en større betalingsvillighet for kvalitetsprodukter, lokal mat og varer med et mindre økologisk fotavtrykk, er tydelig og sterkt økende. Møre og Romsdal har store muligheter for utvikling her, noe stadig flere lokale produsenter allerede har bevist.

Dette må vi gjøre: Etablere såkornfond for nye, grønne bedrifter, og sette av betydelig risikokapital på statsbudsjettet for bedrifter som vil satse på eksempelvis bølgekraft, havvind og hydrogen. Norge kan bli verdensledende innen fornybar teknologi, som virkelig kan og vil bli den nye olja, men da må vi investere og satse tilsvarende som vi en gang satset på oljeindustrien. Et pionérprosjekt innen havvind bør stå på toppen av fylkets agenda i den kommende valgkampen. Vi må videre etablere et Bionova tilsvarende dagens Enova, for satsing på og utvikling av bionæringene. Skattesystemet må dreies i retning av økende avgifts- og skattelegging av klima- og miljøskadelig forbruk og atferd, og tilsvarende lavere skatter for grønt, bærekraftig ditto.

Og: Vi må skape et godt økosystem for innovasjon og gründere. Skatte- og avgiftssystemet og ulike tilskuddsordninger blir viktig, men også måten vi tenker på. Vi kan ikke skape morgendagens næringsliv ved å tenke kortsiktig profitt. Det handler om å gi de gode, kreative hodene de beste betingelsene – her i Norge, og i Møre og Romsdal. Storting, regjering og fylkesting må ha en prinsipiell, politisk tilnærming til dette, ikke en bedriftsøkonomisk. Med andre ord: Vi må drive aktiv, langsiktig næringspolitikk.

I tillegg til det økologiske verdigrunnlaget vårt, er den kanskje største forskjellen på De Grønne og de røde partiene mange liker å sammenligne oss med, at for oss er markedet en helt sentral del av løsningen. Vi vet at markedet er de som raskest omstiller seg, og at det, litt kynisk sagt, er det samme for markedet hvor det tjener pengene sine.

De Grønne ønsker at vi skal tjene pengene våre på overgangen fra olja til den grønne økonomien. Og vi vil at det skal skje i nær dialog med næringslivet i fylket vårt. Kompetansen finnes. Ideene finnes. Naturressursene finnes. De Grønne lover å stille med den politiske viljen – hvis dere vil gi oss sjansen.

Carl Johansen, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook