Hva er egentlig en god lærer? Hva er god læring? Spørsmålene har blitt stilt fra tidenes morgen og til denne dag: fra Sokrates til Søgnen, fra Rousseau til Røe Isaksen, fra Kant til Clemet.

Som lærer møter du hele samfunnet: Den neste statsministeren, politimannen, legen og bankraneren. Alle skal innom skolen. Yrket innebærer at du har med deg hjertet ditt i jobben hver eneste dag. Det handler om å virkelig se, bry seg om og kjenne eleven. Det finnes de oppgaveorienterte lærere som er styrings- og kontrollfokuserte, mens relasjonsorienterte lærere er opptatt av personlig utvikling, miljø og trivsel. Hvilken lærer betydde mest for deg? For meg var det Leif Magne. Relasjonsbyggeren, motivatoren og kommunikatoren. Den læreren som ga meg tro på meg selv og støttet meg i mer enn bare fag. En lærer for livet.

At en god lærer er viktig – derom strides ikke de lærde. Professor John Hattie ved University of Auckland på New Zealand publiserte i 2009 en studie der han sammenfattet over 800 forskningsprosjekter om barns læring. Etter å ha jobbet i 15 år, konkluderte Hattie med at kontakten mellom lærer og elev er den aller viktigste komponenten i god skole.

Etter at vi begynte på videregående, tror jeg Leif Magne ble favorittlæreren til de fleste i klassen. Vi hadde han i engelsk, og han underviste alltid med entusiasme. Brukte historier fra egne roadtrips i USA for å vekke interessen. Viste stolt fram bilder av seg selv med cowboy-hatt for å få oss til å le. Tok med det amerikanske flagget til timen for å telle stjernene og dermed huske antall stater. Skrev en A4-side hvis man ba om tips til turistattraksjoner i London. Ja, han elsker jobben sin.

Han hadde også evnen til å se hver enkelt. Finne deres styrker og bygge dem opp. Som han selv sier det: ”Klarer du å vekke lærelysten, nysgjerrigheten og motivasjonen som ligger i alle unge, vil du samtidig kunne vekke til live en enorm kapasitet til å lære nye ting. Vi er alle på denne jord forskjellige, men jeg har en knallsterk tro på de intellektuelle og personlige kreftene som bor latent i barn og unge. Treffer vi den rette strengen i den enkelte, kan vi utrette mye.”

Skoler har en ”kald” og en ”varm” side. På den ”kalde” siden ligger regler, retningslinjer, lover, kompetansekrav og forskrifter. Her ligger også strukturelle prosesser som legger føringer for måten lærere utfører jobben sin. Karaktersetting og administrasjon er en sentral del av lærerens oppgaver. Spørsmålet er om karakterer styrker relasjonen mellom elev og lærer, eller svekker den.  Rektor på Molde videregående, Oddgeir Overå, brøyter vei og sier: ”Tenk om vi kunne ha byttet ut et prøve-, test- og karakterregime i norsk skole med et system hvor læringsiver, entusiasme, studieglede og læringslyst var fokuset.”

Rektoren ønsker å rette fokuset mot den ”varme” siden av norsk skole, som dreier seg om relasjoner mellom mennesker. Her snakker vi om dialogen mellom lærer og elev som enten skaper engasjement, jobbglede, motivasjon og ståpåvilje, eller det motsatte. Den ”varme” siden i skolen handler i bunn og grunn om relasjoner og kommunikasjon, og setter krav til læreren nettopp på det å være en god relasjonsbygger, motivator og kommunikator.

Politikerne vil ha ”bedre lærere” og snakker ensporet om fag og etterutdanning. Det er ingen automatikk i at en lærer med gode mattekunnskaper hever elevenes prestasjoner. Elever bryr seg ikke om hvor mye du vet før de vet hvor mye du bryr deg. Hvis kunnskapsministeren vil få opp motivasjonen hos elevene, bør han se etter lærere som virkelig ser. Du vet, den læreren som bruker en 10-minutters ekstra prat etter timen på den triste eller forsømte eleven. Det er ikke målbart nå, men om ti år kommer kanskje resultatet: ”Du så meg og brydde deg. Takk for at du tok deg tid til å prate med meg da jeg hadde det som verst.”

En god lærer ser også hver eneste elev som et menneske. Det kan handle om å se yrkesmuligheter og talenter, og om å la elevene få utvikle sin kreativitet og nysgjerrighet. For eksempel er det alltid noen få elever som har lederegenskapen og tar initiativ til gruppearbeid. På den andre siden er det elevene som lett inspirerer og motiverer andre, og som er de fødte lærere. Realfagsorienterte elever som undrer seg over teorien passer kanskje som forskere. Med andre ord har alle elever – uansett nivå – egenskaper og potensial til å bli noe. Det er lærerens oppgave å gjøre hver enkelt elev bevisst på nettopp det.

Har politikerne bevisst hoppet over det første steget på veien – relasjonen? Fordi det ikke er målbart, kanskje? All verdens læringsmål må aldri få skygge for hovedmålet i skolen: eleven. Skolen må få være et sted hvor lærerne har tid til å være gode omsorgspersoner, et sted hvor barn og ungdom får sine følelser anerkjent. Veien til kunnskap og et lykkelig liv går ikke gjennom forstillelse eller ved å legge lokk på følelsene. Veien til kunnskap går ikke gjennom et regime som bare forholder seg til det målbare. Veien til læring – virkelig god læring – ligger i relasjonen.

Martine Næss Sorthe, tidligere elev ved Molde videregående skole

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook