Antall nordmenn drept i terror i Vest-Europa i 2014-2015: 0
Antall nordmenn som druknet i 2015: 102
Antall nordmenn som døde av føflekkreft i 2015: 322
Det er medias jobb å gi deg konstant dekning på alle terrorhandlinger i verden. Det er din jobb å sørge for at du motvirker alle de giftige nyhetene og nedkjemper din egen overhengende paranoia. Med en verdensbefolkning på 7,4 milliarder mennesker vil det alltid være fryktelige og avskyelige mennesker. Det er tapperheten til de som lever sine liv i frykt for terror hver eneste dag som inspirerer meg til å minne folk om at det fortsatt er mye godt i verden - både i mennesker og steder. I januar trosser jeg advarslene om terror og jeg trosser forventningspresset om å hoppe rett på studiene. Jeg skal reise jorden rundt.
Jeg kan ikke annet enn å bli varm i toppen over hver ”hold deg trygg”-melding jeg får. ”Det er bedre å holde seg hjemme – her er vi trygge,” sier de. Vil det si at jeg ikke skal fortsette å leve dagen min som normalt? Som om jeg ikke allerede tar de nødvendige sikkerhetsforanstaltningene til å begynne med? Som om jeg skulle begynne å vise en kald skulder til fremmede i frykt for at de kan være en del av 0.000001 % av uverdige terrorister på denne jorden? Jeg forstår følelser, og jeg er velsignet fordi jeg har folk som bryr seg så mye, men jeg merker raskt den vesentlige forskjellen mellom bekymring og paranoia. Tidslinjen synes å bli fylt med mer av den sistnevnte.
Jeg vil ikke slutte å reise fordi en terroristorganisasjon bruker skremselspropaganda for å innprente hjernen vår med deres egen agenda. Jeg vil ikke slutte å være politisk engasjert fordi en ensom ulv for fem år siden valgte å sprenge regjeringskvartalet og skyte uskyldige ungdommer på Utøya. Sist men ikke minst nekter jeg at terroristene skal hemme min bevegelsesfrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet. Media derimot, presenterer subtile fortellinger for å minne oss på hvor farlig, skremmende og fryktelig alt utenfor komfortsonen i våres eget hjem er. Derfor ender de fleste opp med å holde seg i Norge, og støtt og stadig oppdatere seg på ”dagens terrorangrep” på nettavisene.
Nordmenns reaksjoner på terrorangrep i utlandet virker å være ganske gjenkjennelig. Man tar avstand fra terroren og viser medlidenhet med det rammede landet ved å bytte profilbilde til landets flagg og hashtagge (#PRAYFORPARIS). Videre skrives det artikler om samhold, menneskerettigheter og demokrati. Å sørge gjennom bruk av sosiale medier har blitt en form for terapi. I samme åndedrag får høyrevridde parti med streng innvandringspolitikk paradoksalt nok større oppslutning. Bare ta en titt til presidentkampen i USA.
Vet du hva jeg hater med frykt? Det faktum at vi legger så mye makt i potensielle trusler av noe som ikke engang har skjedd ennå. "Vel, hva om vi er neste?" hvisker tankene dine. Er det virkelig slik vi vil leve? I en isolert og paranoid boble fylt med fremmedfrykt? I en konstant redsel som gjør at vi titter oss over skulderen og skanner hver eneste person vi går forbi på gaten? Sist jeg sjekket, løste nemlig bekymringer null problemer. Og det forbedret heller ikke livskvaliteten.
Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig balansen i vår mentale helse er. Hvis vi tilbringer timevis med å forurense sinnet vårt med medias ensidige fortellinger, uten påminnelser om fremgang og håp, vil tankesettet vårt i hovedsak bli negativt vridd. Verden er en stor plass. En som er befolket med fantastiske, kjærlige, og produktive mennesker fra hele verden. Vi kan fortsette å fokusere på de dårlige eplene hver gang terror rammer mennesker, eller vi kan dyrke et samfunn av mennesker som nekter å kjøpe seg inn i deres fryktfylte propaganda.
Angsten for terror er irrasjonell, og derfor lar jeg den ikke stoppe meg. Jeg hater å bringe statistikk inn i dette og late som terroristangrep ikke er en stor greie, fordi det er de. Men statistisk sett er sjansene for å dø i et terrorangrep i verden 1 i 9,3 millioner. I kontrast, er det 11 ganger mer sannsynlig at du dør av å skli i dusjen, det er 16 ganger større sannsynlighet for å dø av lynet og 500 ganger større sannsynlighet for å dø i en bilulykke. Det er også 2 ganger mer sannsynlig at du blir en astronaut, 3 ganger mer sannsynlig at du ser en UFO i dag og 14 ganger mer sannsynlig å vinne en gullmedalje i OL. Hvis sjansene for å bli angrepet er så forsvinnende liten, hvorfor skal man la frykten for terrorisme vinne over det frie liv?
Fra januar skal jeg reise et halvt år jorden rundt. Er jeg bekymret? Selvfølgelig. Vil jeg være mer forsiktig? Helt sikkert. Men er jeg redd nok til å avbryte turen? Absolutt ikke. Sorry terrorisme, men du vil ikke stoppe meg fra å elske, leve, og spesielt reise. Så ikke la det stoppe deg heller.
Martine Næss Sorthe
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal