Bent Høie forsøker å holde tunga bent i munnen. Det har ikke vært lett i sykehusstriden i Møre og Romsdal. Her får du litt av bakteppet i det som må sies å ha vært en råtten prosess. Siden 2005 har Molde og Kristiansund vært i sykehuskrig. Et tilbakeblikk viser at det har vært og fortsatt er råtne frukt i korgen. Om den er råtten nok til å få konsekvenser, er ikke lett å forutse. Men det kan se slik ut.
Etter en nylig avsluttet rettssak, der Kristiansund stevnet Helse Midt-Norge for retten, vurderes en anke. Sist uke fortalte lederne i de politiske partiene Rødt og FRP at en ankesak kunne skade byens omdømme. Stein Kristiansen i Rødt mente at dommen i tingretten var så tydelig at man ikke skulle ta en ny runde. Det er fare for at flere er enig med Kristiansen. Men - er en slik beslutning gjennomtenkt?
Kampen om nytt sykehus har preget lokalavisene i de to byene i årevis. Når det endelig kom til en avgjørelse, gikk den i favør av Molde. Man kan ikke la være å beundre nabobyen for sin dyktighet. De er flinke på veldig mange områder. I sykehussaken gjorde de også hjemmeleksen. Etter at de borgerlige overtok regjeringsmakten i 2013 har selvsagt romsdalingene benyttet seg av sine forbindelser. Som administrasjonsby for hele fylket har de flere kontakter i det politiske systemet enn det som er vanlig. Ordfører Torgeir Dahl måtte ha skremt vannet av helseminister Bent Høie. Hvem ville stemt Høyre i Molde om det nye sykehuset ikke havnet der? Akkurat slik Kristiansund gjorde den gangen Jens Stoltenberg var statsminister. Da var Jan Erik Larsen mer enn en døråpner. Det blir derfor feil å klage på moldenserne for at de har benyttet seg av systemet. Politikerne i Kristiansund ville gjort akkurat det samme om muligheten var tilstede. Derom ingen tvil.
En innføring i svineriet.
Historikken viser et spill som ikke tåler dagens lys. Beslutningen om å legge det nye fellessykehuset på Hjelseth, istedenfor på Storbakken, er preget av uredeligheter. Saksbehandlingen har vært under enhver kritikk. Det var årsaken til at Kristiansund Kommune bestemte seg for å gå til rettssak. De ville ha vedtaket om byggingen av nytt sykehus omgjort.
Når Kristiansund Kommune bestemte seg for å gå rettens vei, burde man også ha forstått at det å vinne en sak mot staten, det er nesten umulig. Det gjelder på generelt grunnlag. Denne saken er ikke noe unntak. Det skrev jeg på min blogg i forkant av rettsaken, og det er dessverre også utgangspunktet før saken ankes til lagmannsretten. Saken kan sammenlignes med de gamle hekseprosessene: En tilfeldig kvinne ble bundet på hender og føtter for så å bli kastet i vannet. Fløt hun var hun en hekse, og ble brent på bålet. Sank hun og druknet, var hun uskyldig.
Det er dette som også er situasjonen for Byen ved Storhavet. I tingretten fikk man ikke gehør for et eneste argument og gikk til bunns. I lagmannsretten bør man få avdekket uredeligheter i saksbehandlingen. Det vil neppe føre til at det nye sykehuset ikke vil bli bygget på Storbakken. Men man kan oppnå at lagmannsretten avslører det skitne spillet som har foregått. På denne måten kan Kristiansund stå opp fra de døde og fortsatt bli flytende.
En ny behandling i lagmannsretten kan få konsekvenser for fremtidig sykehusdrift i Kristiansund. Det er det viktigste argumentet for å anke dommen i tingretten. Skulle man greie å bevise at det er grove saksbehandlingsfeil som har ført til avgjørelsene om å bygge det nye sykehuset på Hjelset, vil det neppe sette en stopper for første spadetak. Men - og her er et livsviktig men: I fremtidens drift av det eksisterende sykehuset i Kristiansund kan en slik rettssak bli helt avgjørende. En dom som påpeker uredeligheter kan føre til at Kristiansunderne vil få opprettholdt store deler av de livsviktige funksjonene. Vi snakker om akutt- og fødeavdeling. Derfor er rådet om å anke tingrettsdommen så viktig.
Råtten frukt nr.1. Brudd på helseforetaksloven.
Statsråden sparket adm.direktør i helse Midt-Norge Trond Michael Andersen etter en bekymringsmelding av Bernd Müller. Det er sannsynlig å anta at moldenseren Müller ønsket Andersen fjernet i frykt for hans holdninger. Han var en Astrid Eidsvik tilhenger og Molde ville aldri forsøkt å avsatt ham hvis han var for Hjelseth.
Erstatter for Andersen ble Daniel Haga, Kristiansundsdødaren. Han hadde to ganger tidligere forsøkt å legge ned Kristiansund Sykehus. Han var leder for en utredning om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Flertallet i det Molde-dominerte Helse Nordmøre og Romsdal, presterte å foreslå nedleggelse av akutt- og fødeavdeling i Kristiansund - til fordel for et nytt sykehus i Molde. Her startet krigen for alvor. Planene ble stoppet av Statsminister Stoltenberg, men de behandlet statsministerens ord som luft og nektet å gi seg. På et styremøte i Vikaneset i 2010 ble vedtaket fra 2005 gjentatt. Uavhengig av hva Statsministeren mente. Det var på dette tidspunkt at Kristiansunderne følte seg overkjørt. De ble satt i dødens posisjon. Dermed hadde de muligens ikke noe valg og gikk inn for utredning av et nytt fellessykehus mellom de to byene. Den tok tre år. Hadde det ikke vært for pillråtten frukt i sluttfasen, ville prosessen sannsynligvis endt opp med at sykehuset ville ha blitt bygget i Kristiansund. Det kan derfor virke som om kommunens beslutning om fellessykehus var riktig, men man undervurderte bakterieflommen både i Molde og i Helse Midt-Norge. Hva ville moldenserne gjort hvis et helseforetak hadde lagt ned akutt- og fødeavdeling i Rosenes by? Samtidig som at nabobyen fikk bygge et nytt sykehus. Det skulle tatt seg ut.
Råtten frukt nr.2. Brudd på forvaltning og offentlighetsloven.
Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal ble forsøkt knadd sammen, som styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal så fint sa det. Han mente at de to styrene skulle være enige før man fattet et endelig vedtak. Helse Midt-Norge innkalte til 7 av ti styremøter - uten formell agenda og uten referat. Med andre ord hemmelige møter.
Råtten frukt nr.3. Brudd på arbeidsmiljøloven.
Astrid Eidsvik fikk mail fra Kinserdal og ble stilt i utsikt en bedre sluttavtale. Det var visst hun kunne vente noen måneder med å gå av som leder i Helse Midt-Norge til etter nyåret. Hensikten med å vente var å finne en eller annen begrunnelse for hvorfor hun gikk av. Eidsvik gikk av fordi hun ikke ville la seg presse til å gjøre noe annet enn det hun mente var riktig, nemlig at hun ville legge det nye sykehuset på Storbakken.
Min analyse:
• Det var med hodet under armen at Kristiansund kommune gikk til rettssak uten å hyre inn landets beste advokater. Særlig Dagfinn Ripnes, via lokalavisen Tidens Krav, brukte store bokstaver for å understreke dette i forkant av rettssaken.
• Det er samlet inn cirka en million kroner fra folket til å gå til rettssak. Mens jeg sitter å skriver denne artikkelen på en av byens kafeér kommer en av byens forretningsmenn bort til mitt bord. Han kan fortelle at han ga et betydelig beløp til sykehussaken, men føler seg ført folket bak lyset. Det vil være flaut å avslutte denne prosessen med minnene fra tingretten.
• Ordfører Kjell Neergaard fortalte under rettssaken at han var mer optimistisk enn noen gang. Noen må fortelle Neergaard at skal man vinne en slik sak, må man ikke bare ha aktører på øverste hylle, man må også rådføre seg på øverste hylle. På vegne av byens befolkning ber jeg om at ordføreren tar første fly hjem fra sin ferietur på Kreta. Skuta er under vann og timingen for solbading er dårlig.
• Hvis saken går til lagmannsretten, starter man med blanke ark. De nye dommerne vil se saken med nye øyne, saken blir presentert på en ny måte, man har lært av feilene man gjorde i tingretten samt at dommerne har bredere erfaring. Kommuneadvokaten får være med som balast, men har får ikke sitte i rorhuset.
• Kommunen bør ikke bare innhente en eller to eksperter på forvaltningsjus. En av dem må også kunne snakke for seg. Når man skal opp til muntligeksamen, er det å kunne snakke ikke uvesentlig. Klok av skade.
• Inntil jeg selv påpekte det på min blogg, var det meningen at Helge Hegerberg og Per Sefland skulle være telefonvitner. Dette ble senere endret. Selvsagt må vitner som innehar kompetanse og verbale kvaliteter opp på scenen. Aktører som har vært med på prosessen i årevis kan ikke sitte som tilskuere, med henda i fanget. De må være en del av et lag som møter opp i retten - og som går derfra - med rak rygg.
• Den som kan mer enn de fleste i sykehusstriden er tidligere høyreordfører Dagfinn Ripnes. Hvorfor har de ikke utnyttet Ripnes' kompetanse i denne saken? Det er mulig han tilhører feilt parti, men her bør partiboka være underordnet. Han rådet kommunen til å stille med det beste innenfor advokatstanden lenge før rettssaken tok til. Det gjorde de ikke. Nå får byen en ny mulighet, og da må det mobiliseres fra øverste hylle.
Jeg tror det kun er på denne måten at man får rensket korga. At man får fjernet all den råtne frukta, er likevel for optimistisk.
Bakgrunn for at Kristiansund måtte velge å gå for fellessykehus, les Steinar Berges artikkel i Romsdal Budstikke, 22.juli 2016.
Aage G. Sivertsen
Innlegget er først publisert i Sivertsens blogg "Under lupen"
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal