VI har med forundring bivånet den pågående debatt (om vi ikke skal si krig) mellom de (historisk) gode naboene Kristiansund og Molde. Striden står øyensynlig om det banale faktum at et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal er blitt plassert på Hjelset og ikke på Storbakken – en kjøreavstand på vel 20 minutter.
I realiteten er dette selvsagt en fullstendig meningsløs strid. Dette dreier seg slett ikke om plassering, men om en får et fellessykehus i det hele tatt.
Med foretaksmodellen påhviler det foretakene også å skjøtte nødvendig vedlikehold og nyinvesteringer i bygg og anlegg. I denne regionen for HMN er det to store sykehus, et kjempestort i Trondheim og et mindre, men fortsatt stort i Ålesund. I tillegg var det to mindre sykehus, ett i Molde og et i Kristiansund, som i 2012 ble vedtatt nedlagt til fordel for et fellessykehus. Det synes åpenbart at ingen av sykehusene i Trondheim eller Ålesund bør være begeistret for et nytt (og større) sykehus i Romsdal/Nordmøre. I den grad sykehuset blir en suksess kan det framstå som truende for både trøndere og sunnmøringer. Og skulle det gå galt, blir det fort et tapssluk for foretaket.
Ettersom foretaket til sjuende og sist må finansiere dette nye sykehuset, er det vel lite som tyder på realisering når ingen av de som beslutter har lyst. Underskudd og røde tall er som kjent ikke mangelvare i sektoren, og dersom røde tall er det som skal til for å stoppe en potensielt brysom konkurrent må en regne med at røde tall blir det, og i lang tid framover.
I mens forfaller sykehusene både i Molde og Kristiansund, og det blir antagelig mye lettere å legge ned begge (om noen år) når murpussen begynner å drysse over sengene. I Molde har planer om nytt bygg versert siden 80-tallet, med tilhørende manglende vedlikehold og fornying.
Nei, her har nordmøringer og romsdalinger misforstått kapitalt. Her har en blitt bondefanget av både trøndere, sunnmøringer og sentrale politikere. Politikerne har i sin visdom etablert foretaksmodellen som gir beslutningskraft på det regionale nivå for beslutninger som slett ikke hører hjemme der. Og, hva gjør vi, jo vi krangler så busta fyker om en lokaliseringsavstand på 37 km. Hvor dum går det an å bli?
Det å krangle om lokaliseringen av et sykehus som uansett mangler finansiering gir liten mening. Her må vi snarest slutte fred og sende delegasjoner til Oslo (samlet er vi tross alt sterkere) med krav om finansiering av de lovnader og vedtak som er gjort. Uten slik finansiering er vedtaket om fellessykehus verdiløst.
Kjetil Kåre Haugen og Rasmus Rasmussen
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal