LESERINNLEGG

Kunnskapsskuffen og elevenes hamsterhjul

En elevs tanker om karakterer i videregående skole.

Martine Næss Sorthe  Foto: Privat

Leserinnlegg

Slik det er nå dreper karakterene mer enn det skaper. ”Ja” eller ”nei” til karakterer blir lett tabloidisert, og alle de vesentlige poengene forsvinner: Hva skal skolen være og hvordan skaper man faglig nysgjerrighet, motivasjon og glede i hverdagen?

La oss heller snakke om muligheten for å dempe karakterpresset deler av skoleåret, slik at fokus rettes inn mot dybdelæring mer enn puggelesing natten før en prøve. Kjapp karakteroppnåelse har ingen gevinst for noen. Målet for læringen er på den andre siden å være i stand til stille kritiske spørsmål og oppleve gleden som kunnskapstørst gir.

Skuffen med kunnskap skal ikke lukkes og låses etter en prøveperiode. Det er det skolens system i dag legger opp til. Hensikten med skuffen er derimot at den alltid skal være åpen og disponibel for at kunnskapen skal brukes til noe! Men blir den det? Danner den oss til fornuftige, tenkende og selvstendige mennesker? Eller er elever blitt vandrende roboter som kun lever til neste prøve?

Det norske skolesystemet må ta et realitetsoppgjør. Karakterjaget har blitt så stort og ”hamsterhjulet” som alle elevene løper i er i ferd med å drepe læringsentusiasmen. Vi valideres i større grad ut i fra det vi gjør, og ikke nødvendigvis den vi er. Å innta ”hamsterhjulet” i en tidlig alder, for så å løpe beina av seg til man går på en smell, sier seg selv at er direkte usunt.

Det er et urovekkende signal når Rikshospitalet seg ser nødt til å opprette egen avdeling fordi stadig flere ungdommer blir fysisk syke av psykisk stress. Særlig utløst av jaget etter toppkarakterer på skolen. Presset kommer fra oss alle, ikke bare foreldre, men også samfunnet, venner og ungdommen selv: I Norge er det bare plass til vinnere. Er ikke det ekstremt ensidig og kjedelig?

Presset innebærer at ungdommer må lykkes på alle plattformer – og dette er ikke å undervurdere; toppkarakter i skolen, trente kropper, få venneflokken til å le, dra på de morsomste festene, dyrke flere hobbyer, prestere godt innen idrett og i organisasjonslivet. Ikke nok med det – livet skal skinne i det utstillingsvinduet som sosiale medier er blitt. Hvor er det blitt av frisonen?

Dette tvinger ungdommer til å måtte velge for ikke å gå på en vegg. Eksamens- og russetiden er eksempel på viktige hendelser i løpet av tredjeåret på videregående som er plassert i nøyaktig samme periode. Dette viser hvor paradoksalt og urettferdig skolesystemet kan være, der man gjerne må velge mellom det sosiale livet og det faglige. Hva er egentlig logikken i å feire eksamen før man står med vitnemålet i hånda? Blir ikke det litt som å feire bursdag før man har bursdag?

Poenget mitt er at det har blitt en hard og kald verden. Unge mennesker – ikke bare på min egen alder – men ned i 12-årsalderen – blir tvunget til å velge mellom å være sosial og å være flink. Dette handler ikke om å overbevise barna om å ikke være for streng med seg selv. Dette handler om at ressurssterke barn blir fratatt muligheten til å blomstre, og ressurssvake barn faller totalt utenfor på det ene eller det andre området.

Det er heller ikke til å legge skjul på at det er blitt beinhard konkurranse om de beste videregående skolene. Det er flere om beinet både når det gjelder attraktive høyere studier og de beste jobbene. Selv må jeg vente til en alder av 22 år for å komme inn på medisin under den ordinære kvoten (67,0). På rådgivningskontoret er derfor studiekalkulatoren flittig i bruk.

Ingen aksepterer middelmådighet lenger. De ufaglærte jobbene er borte. Alle skal ta en master, helst med toppkarakterer. Vi er blitt et prestasjonssamfunn. Noe som kan være bra, men som har sin pris.

Å finne ut av, reflektere, være fri og filosofere over livet er en essensiell del av å finne ut av livet. Men hvordan er det mulig å gjøre disse tingene om en kun befinner seg i et ”hamsterhjul” laget av effektivitet, suksess og anerkjennelse? Slik jeg ser det er det nettopp derfor så mange ungdommer velger å ta et friår etter videregående gjennom å reise, jobbe i organisasjoner som gir livet mening eller gå folkehøgskole som tilbyr både frihet og omsorg.

Det virker som mange rømmer fra de jagende skoleårene. Er det slik det skal være? Forskerrapporten Ungdata for 2013 viste at ungdomsskoleelevene er mer pliktoppfyllende og disiplinerte enn for noen tiår siden. Man trenger ingen forskningsrapport for å skjønne det.

Men er dette bra? Eller er det blitt for bra? Mennesker må håndtere et samfunn preget av større kompleksitet, mer mangfold og en raskere endringstakt enn tidligere. Derfor må også ”hamsterhjulet” som elevene løper i, rekonstrueres. Læreplanen må ryddes i. Uvesentlige tema må ryddes bort. Bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og livsmestring er overordnede temaer som bør innføres.

Elevene må lære å lære og kreativitet må inn i alle fag. Dette lar seg ikke vise på den nasjonale prøven men, er viktig for selvutvikling. Opplæring i psykisk helse og muligheten for dybdelæring er kanskje det viktigste. Dette for at kunnskapsskuffen til den enkelte alltid skal være åpen slik at det som læres faktisk skal kunne omsettes i praksis.

Martine Næss Sorthe

---

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook