Hvor går veien videre for Høgskolen i Molde? Etter departementets nei til høgskolealliansen sammen med Volda og Lillehammer, uttaler rektor Gammelsæter enda en gang at høgskolen helst ønsker å stå alene. Han har tidligere begrunnet dette med at man vil vedlikeholde og styrke vekstkraften i regionen best ved å beholde lokal beslutningsmyndighet, og at man på den måten også best kan rette utdanningstilbud og forskning mot regionalt arbeidsliv. Et viktig hensyn har også vært å sikre høgskolens status som akademisk høgskole.
Professor Kai A. Olsens leserinnlegg på torsdag viser at dette er en gammel, men farlig strategi. Høgskolen i Molde har konsekvent og over tid satset på alenegang og «business as usual», på tross av at rammebetingelsene og samfunnet omkring er i sterk endring. Historisk sett har høgskolen lykkes på mange områder, og har utviklet anerkjente fagmiljø innen logistikk, helsefag, økonomi og administrasjon. Men modellen kan være sårbar og lite framtidsrettet. Olsen peker på flere svakhetstrekk, og framholder, med henvisning til alliansemodellen, at det gir liten gevinst å slå sammen flere små høgskoler. Det er først ved å komme inn under en større universitetsparaply at man vil kunne få noe nytt. (På den bakgrunn skal vi kanskje være glade for at Møreuniversitet aldri ble noe annet enn en våt politisk drøm.)
Forholdet til regionalt næringsliv er en viktig indikator på om høgskolen fyller sitt samfunnsoppdrag. I et innlegg 10. februar uttrykker sentrale næringslivsledere i Romsdal bekymring for om Høgskolen i Molde i framtida vil klare å tilby viktig fagkompetanse på det nivået de etterspør. Mange av bedriftene har allerede et samarbeid med fagmiljøene i Trondheim, og konkluderer entydig med at NTNU vil være den naturlige fusjonspartneren for Høgskolen i Molde.
Dagen etter svarer NTNU-rektor Bovim høflig, men korrekt at ytterligere fusjoner ikke er noe tema nå, men at han heller ikke helt vil stenge døra for nye kandidater. Han gjør det likevel klart at eventuelle nye partnere må ha noe å tilby, og minner om at høgskolene både i Narvik og Nord-Trøndelag ble valgt bort i første fusjonsrunde.
Så kan man lure på hva høgskolen i Molde er så redd for. Som bosatt i Molde, men ansatt på Høgskolen i Ålesund, har jeg det siste året hatt gleden av å følge fusjonsprosessene der på nært hold. Flere av fagmiljøene ved NTNU var i utgangspunktet skeptiske til å fusjonere med typiske «bachelorskoler» som høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund. De var opptatt av å styrke master- og PhD-utdanningene og drive forskning på høyt internasjonalt nivå.
Høgskolene var på sin side redde for at bachelorutdanningene skulle drukne i akademia, og at det ville bli vanskelig å opprettholde og videreutvikle høyskolenes møysommelig tilkjempede masterutdanninger med forankring i regionalt næringsliv – spesielt i Gjøvik og Ålesund.
Når NTNU likevel valgte å gå offensivt ut og invitere de andre «ingeniørhøgskolene» til samarbeid, var det i erkjennelsen av det ville styrke deres posisjon som landets ledende universitet for teknologisk utdanning og forskning, og at «hvis ikke vi tar dem, vil noen andre ta dem». I Ålesund var de første reaksjonene usikre og avventende, men ledelsen la til rette for en åpen, intern prosess. Etter hvert ble det konkludert med at en fusjon med NTNU ville være den mest framtidsrettede løsningen, gitt regjeringens uttalte mål for universitets- og høgskolesektoren.
Da beslutningen først var tatt, forstummet det meste av motstanden. Man valgte i stedet å se framover og – på sunnmørsk vis – utnytte de mulighetene som nå åpnet seg.
Så langt jeg kan vurdere det, har reisen etterpå vært en lang opptur, der vi på område etter område ser gevinstene av fusjonen. Hele organisasjonen står naturligvis overfor store og krevende prosesser som krever tid, men vi føler oss ikke overkjørt. Selv om «gamle» NTNU er lokomotivet i prosessen, viser ledelsen tydelig og sterkt at dette ikke handler om en annektering av høgskolene, men om å skape noe nytt sammen.
Et av de store spørsmålene her er den framtidige fakultets- og instituttstrukturen, som blant annet vil ha stor betydning for organiseringen av campus Ålesund. Her har vi ingen ferdige svar eller garantier, men får selv være med på å utforme løsningene.
Hva er oppnådd så langt? Rektoratet har oppfordret fagpersonalet til ikke å vente på marsjordrer ovenfra, men selv ta initiativ, helt ned på individnivå, til å skape møteplasser mellom fagmiljøene i de enkelte byene, knytte kontakter, bygge nettverk, samarbeide om forskning og arbeide tverrfaglig.
Det gjør at vi nå har møter med fagkollegaer fra de andre skolene, der vi bl.a. drøfter muligheter for samarbeid om fag. Vi har kunnet knytte tettere kontakt med aktuelle fagmiljø i Trondheim; for manges vedkommende handler det om å gjenoppta eller styrke kontakten med tidligere kollegaer, institutter og forskergrupper. Vi har fått flere nye PhD-stillinger, med muligheter for å hente inn veiledere og biveiledere fra de tunge fagmiljøene i Trondheim.
Vi kan lettere hente gjesteforelesere fra de andre skolene og kjøre lokale kurs med sentrale fagpersoner. Vi har også fått tilgang på NTNUs store bibliotek av databaser med forskningslitteratur, standarder og andre fagkilder. Det har blitt lettere å knytte seg på større forskningsprosjekter, både nasjonalt og innen EU, og vi ser at NTNU-navnet er en døråpner for å få aksept for prosjekter i Ålesund som ellers ville havnet i Trondheim.
Vi tror også at den gode studentsøkningen i høst har sammenheng med fusjonen. Ungdommen opplever det som mer attraktivt å studere ved et universitet enn en høgskole, og vi merker en større stolthet blant studentene. Høyere søkning gir også høyere opptakskrav og «bedre» studenter. Sannsynligvis vil det også virke positivt på rekrutteringen av fagpersonell.
NTNU er neppe særlig interessert i å utvide fusjonen nå, men Høgskolen i Molde kan på sikt være en attraktiv fusjonspartner. Det vil også kunne styrke samarbeidet mellom skolene i Molde og Ålesund, (og gi oss en form for Møreuniversitet light?) – til glede både for studenter og næringsliv. Skal vi hevde oss i framtida er vi nødt til å løfte blikket. Og erfaringen i Ålesund så langt er at fusjonen ikke har vært noe trønderran, men snarere et trønderran i revers. Velkommen etter, Høgskolen i Molde!
Max Ingar Mørk, førsteamanuensis ved NTNU i Ålesund
---
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal
Følg Nordvest Debatt på Twitter
Følg Nordvest Debatt på Facebook
