Stortinget har bedt kommunene om å vurdere sine kommunegrenser, innen 1. juli. Hele prosessen skal være basert på frivillighet. Det betyr at de kommuner som ønsker å beholde sine kommunegrenser i framtiden, ikke skal kunne tvinges til å oppgi sin identitet, med trussel om enda mer økonomisk straff i framtiden. Grunnen til regjeringens ønske om sammenslutning til større og mer robuste enheter er regjeringens ønske om å spare penger på at det blir et lavere antall kommuner, men det blir, etter en tid, mindre til hver innbygger også i de nye kommunene.
Hensikten med en kommunereform må etter min mening være å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud i framtiden enn en kan tilby i dagens kommunestruktur.
Til tross for mange tabeller og ordrike konsulentrapporter har jeg ikke funnet noe holdbart argument for at tjenestetilbudet verken blir bedre eller billigere.
Konsulentrapportene er laget etter maler der en ut fra egne forutsetninger lager tabeller og smilefjes til sine egne resultater, basert på innlagte forutsetninger fra oppdragsgiver, som har gitt romslig med penger, for å nå regjeringens mål om mindre penger til kommunenorge i framtiden. Rapportene lister bare opp fordeler og ulemper, men har ingen løsninger annet enn smilefjes og prosenter basert på egne forutsetninger.
Målsettingen er at det skal bli store robuste enheter i framtiden. Skal vi ta lærdom fra eksisterende kommunestruktur beviser den at de største kommunene har den dårligste økonomistyringen og et tjenestetilbud som er bedre i de små kommunene. Regjeringen burde derfor heller være bekymret for dagens struktur der mange av de største kommunene mangler økonomisk innsikt, styring og oversikt.
Etter mitt syn gjelder fremdeles spørsmålet: Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? Jeg tror ikke regjeringens initiativ og iver kommer etter at delegasjoner fra småkommuner har reist til Oslo og krevd å bli nedlagt og organisert i større og mer robuste enheter. I vårt naboland Danmark er en nå på vei tilbake til mindre kommuner etter å ha feilet med sine store robuste enheter. I Frankrige har en valgt å beholde et finmasket nett med mange og små kommuner, som det beste for sine innbyggere. Eller er det landsbygda i Sverige vi ønsker å kopiere gjennom sentralisering
Sannheten er at det er ikke mye å spare lenger da alle tenkelige sparetiltak allerede for lengst er gjennomført i de fleste kommuner. De kommuner som gjennom folkeavstemming velger å bestå i framtiden vil også selv måtte ta konsekvensene av sitt valg ved å sette tæring etter næring.
I Eide har vi siden 2009 brukt 25 mill. fra disponible midler fra ”Istadfondet” , Eide kommune hadde fremdeles ved siste årsskifte innestående på fond kr 82 220 778,- Det betyr at Eide kommune med samme driftsnivå har penger i fond nok til å klare seg i 20 år framover med samme tjenestetilbud, uten å måtte innføre eiendomsskatt. Rådmannen har i Romsdals Budstikke fortalt at kommunens disposisjonsfond er på 27 mill., som kommer i tillegg og kan forlenge kommunens liv med ytterligere 5 år. Det betyr at om innbyggerne vil kan Eide kommune bestå som egen kommune i 25 år uten eiendomsskatt. Det vil i den samme tiden bety at Eide har et konkuranssedyktig tilbud til de som ønsker å bosette seg i kommunen , der en kan skue ut over Hustadvika, uten å måtte betale eiendomsskatt.
Da prosessen startet i forrige kommunevalgperiode i Eide hadde både Høyre og Arbeiderpartiet klippetro på at alt stort var godt og at ”lille Eide” ikke hadde livets rett i framtiden. De samme partier ville heller ikke ha noen folkeavstemming. Konsulentrapporter og innbyggerundersøkelser utført av de samme konsulenter, blant knapt 10% av innbyggerne samsvarer dårlig når de samme partier ikke vil vektlegge meningen til folkeavstemminger der deltakelsen er under 40% av innbyggerne.
Vi i Senterpartiet har programfestet at vi krever folkeavstemming og at Eide fremdeles skal være en landkommune. Det utelukker Romsdalshhalvøya. Dersom innbyggerne i Eide gjennom folkeavstemmingen, i stedet for å fortsatt være egen kommune, velger å gå sammen med Fræna og Averøy vil jeg ikke ha noe problem med å arbeide videre for et slikt alternativ. Mitt førstevalg er at Eide kommune fortsetter som egen kommune. Det anbefaler jeg etter å ha vært utkantpolitiker i Eide kommune i 50 år og ønsker ikke at resten av kommunen skal bli en enda større utkant i Romsdalshalvøya.
Jeg kjøper heller ikke argumentet om at store kommuner styrker demokratiet. Sannheten er at demokratiet svekkes i store enheter der avstandene blir større, slik som i en storkommune. Alt dette er selvfølgeligheter som alle vet og som en ikke trenger å kjøpe fra konsulentfirma. I dag leste jeg om en ungdom som var så reflektert at han stilte spørsmål ved hensikten med denne kommunereformen og hvorfor kommunen ikke kunne fortsette som egen kommune? Jeg tror at mange ungdommer mener det samme og vil gi uttrykk for hva de mener i folkeavstemmingen.
---
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal