Invitt til språkstrid

«Men vi kan ikke se at argumentet om at det er for vanskelig skal ha legitimitet.»

Foto: Scanpix

Leder

Tirsdag 10. januar startet en liten språkdebatt på sistesida i Romsdals Budstikke. Den har fortsatt fram til i dag, og er vekselvis ris og ros av nynorsk i avisa.

Mandag 23. januar, viste en kronikk i Aftenposten at en enkel setning på nynorsk; «Me ynskjer dykk velkomne», etter ny rettskrivning nå kan skrives på 16 ulike måter. Artikkelforfatter Klaus Johan Myrvoll mener at rettskrivningsreglene som trår i kraft fra 1. august 2012 forverrer situasjonen for nynorsk og gjør den vanskeligere å lære. Stikk i strid med intensjonene.

Tirsdag 24. januar inviterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen til en nasjonal strid om sidemål i norskundervisningen. I et intervju med Dagsavisen kunne Halvorsen fortelle at hun nå skal vurdere norskfaget. Det er tre hovedpunkter som er stridens kjerne:

- Om hovedmålet (les bokmål) skal gis større plass i norskundervisningen.

- Om egen sidemålskarakter (les nynorsk) skal bort både i ungdomsskole og videregående skole.

- Om eksamen i skriftlig sidemål (les nynorsk) skal bort fra ungdomsskolen, og få en kortere form i videregående.

Språkstriden de siste to dagene har stort sett de samme historiske frontene. Men mange målfolk er svært skuffet og overrasket over at det er en minister fra SV som fronter forslaget. I lokallaga i vårt område er det mange SV-politikere som er forferdet.

Vi bor i et tospråklig område. Fylkeskommunen har nynorsk som målform. Flere kommuner det samme. Mange av våre lesere har nynorsk som hovedmål. I avisa gjenspeiler vi det. Språkstrid har vi årlig, i fjor ved skolen i Torvikbukt. Nynorsken er under press fra flere kanter, skrev vi da.

Debatten nå er viktig. En kontinuerlig vurdering av norskfaget er riktig. Men vi kan ikke se at argumentet om at det er for vanskelig skal ha legitimitet. Om norskundervisningen kan bli bedre, er en mer fruktbar inngang. Som Audhild Gregoriusdotter Rotevatn sa det til Dagsavisen: - Du blir ikke bedre i språk av å lære mindre språk.