Stedsnavn på folkets premisser

Grunnen til at Statens kartverk vil bruke en annen skrivemåte enn lokalbefolkningen er at stedsnavn som har sitt utspring i lokal uttale, skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Dermed oppstår interessemotsetningene.

Vi har friskt i minne navnestriden som bygdefolket i grenda Vassgård i Eide har ført. Vegskilt kom opp med stedsnavnet «Vasskord», men bokstavene ble like etterpå fikset på slik at Vassgård-navnet kom tilbake på skiltet. Navnestriden rundt Vassgård/Vasskord har foreløpig ikke fått sin endelige konklusjon. Kommunestyret i Eide sendte brev til klagenemnda for navnesaker, og der ligger saka.

Skrivemåten til stedsnavn har også vært tema i Stortinget. Etter at Olemic Thommessen (H) tok opp problemet, sørget daværende kulturminister Trond Giske (Ap) for at det ble oppnevnt flere lekmenn i klagenemnda som skal avgjøre stridssaker.

Vi er enig med saksordføreren for navnesaka i Stortinget, Trine Skei Grande (V) når hun sier at det er viktig at navnene har en skriveform som folk kjenner seg igjen med og trives med. Navn handler om identitet. Det er meningsløst å påtvinge beboerne i grender, som Opstad i Midsund, en skrivemåte de mener er både fremmed og feil. Like meningsløst er det å måtte føre en åreslang kamp med protester og klager for å beholde navn som har vært skrevet på samme måte i hundrevis av år.

I Midsund kan det hende kommunen har vært for treg til å reagere mot de nye skrivemåtene på stedsnavn. Vi mener innbyggerne har Stortinget i ryggen når de påberoper seg grunneiernes rett til stedsnavn. Statens kartverk skal sørge for korrekte stedsnavn, men det bør være mulig å spille på lag med lokalbefolkningen i stedet for å utfordre dem med skrivemåter som oppleves som helt fremmede.