Denne uka går enn viktig prinsippsak i Oslo tingrett. Kort fortalt er sakens hovedanliggende hvor mange ulv vi skal kunne skyte i Norge. Eller hvor mange ulv som skal få leve videre.

Naturvernorganisasjonen WWF Norge saksøker staten for at antall ulv som tillates felt er for stort, at fellingstillatelsene mangler god begrunnelse og at jakta truer bestandens overlevelse. Jakta strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, ifølge WWF. Staten mener jakta er i tråd med naturmangfoldloven og ikke truer bestandens overlevelse.

Den klassiske konflikten mellom vern og samfunn er sterk i hele Distrikts-Norge. Ulvedebatten er sterkest i innlandet, men prinsippdiskusjonen og tilsvarende saker finner vi over hele landet. Derfor er det knyttet stor spenning over hele landet for hva som blir domsavgjørelsen i Oslo tingrett.

Trolig vil saka også få stor internasjonal oppmerksomhet. I vårt naboland Danmark har ulvedebatten kommet etter at ulven ble gjeninnført for første gang på flere hundre år.

I vår region er vi ikke ukjent med konflikter knyttet til rovdyr. Sjøl om både ulv og bjørn er sjeldne gjester i vår lokale fauna, har bestandene av både jerv, gaupe og rev betydning for husdyr og hjortevilt hos oss. I vinter ble flere gauper skutt i Fræna. Helt innenfor den bestandsregulering som gjelder i området. Men mange mener at gaupa bør få bedre vilkår også her.

Norge har mange gode resultat knyttet til dyreforvaltning. Havørna var nesten utryddet på slutten av 1960-tallet, i dag er det en stor og livskraftig bestand langs hele norskekysten. Den norske ørna ble også eksportert til De britiske øyer. Sjøl om lista av truete arter vokser, er det også suksesshistorier i forvaltningen.

Hvis tingretten skulle komme med en dom som overprøver den norske ulvejakta, vil det gi helt nye signal om norsk naturforvaltning. Rovdyr har vært politikk og ikke juss i norsk forvaltning. Ulven har vært Stortingets avgjørelse. Det blir interessant å se om det fortsatt er tilfelle etter tingrettens behandling.