For første gang på 60 år skal staten Cuba styres av noen som ikke heter Castro. I dag skal nasjonalforsamlingen velge Miguel Diaz-Canel til ny president. Castro-dynastiets dager på Cuba går mot slutten.
For 60 år siden styrtet Fidel Castro, sammen med broren Raúl og revolusjonslegenden Che Guevara, den forhatte diktatoren Batista og innførte kommunismen på øystaten.
I 1962 holdt en hel verden pusten, da var USA og Sovjetunionen på randen av krig på grunn av Cuba. Men sovjetiske skip med raketter stoppet før Cuba, og president Kennedy kunne feire en av sine største utenrikspolitiske seire. Året før hadde et USA-støttet invasjonsforsøk bokstavelig talt strandet i Grisebukta på Cuba og påført Kennedy et sviende nederlag.
Forholdet mellom USA og Cuba preget også resten av den vestlige verden i årtier. Men i nyere tid har Cuba vært et svært populært reisemål – også for nordmenn. Turistindustrien er i dag svært viktig for landets økonomi.
Fidel Castro overlot styringen av Cuba til lillebror Raúl i 2006, og døde i 2016. Åtte år seinere kunngjorde president Obama og Raúl Castro en historisk avtale; de diplomatiske forbindelsene mellom landene skulle gjenopptas. Obama fikk begrenset deler av embargoen som ble innført i 1962, og ble den første sittende amerikanske presidenten som besøkte Cuba siden 1928. Donald Trump reverserte raskt deler av avtalen med Cuba da han tok over makta, men beholdt deler av diplomatiske og næringslivsavtaler fra sin forgjenger.
Mannen som skal overta etter den historiske Castro-epoken, 57 år gamle Diaz-Canel, er ikke ventet å endre dramatisk på Cubas indre og ytre politikk. En pragmatisk hverdagskommunist med beina godt plantet på jorda. Det preger også stemningen på øya, ingen store reformer er ventet. Fortsatt fengsler Cuba opposisjonelle og tillater ikke noen form for politisk motstand. Men er samtidig i en positiv særstilling blant sine naboland, når det gjelder helsetilbud og offentlig velferd.