Dagens største lykkønskning går til styret for Helse Møre og Romsdal. Helseforetaket løfter nemlig opp barn og unge som trenger hjelp med sin psykiske helse. I helseforetakets styremøte onsdag er psykisk helsevern satt opp som den første store saka styret ønsker å debattere. Det fortjener helseforetaket ros for. Beklageligvis har helseforetaket gjennom flere år ikke klart å leve opp til kravet helseminister Bent Høye har satt. Kravet blir omtalt som «Den gylne regel», og betyr at veksten innafor psykisk helsevern skal være høyere enn aktivitetsveksten innafor somatikken. Helse Møre og Romsdal erkjenner at de i 2017 ikke klarte å øke aktiviteten innafor psykisk helsevern.
Vår største bekymring handler om tilbudene til barn og unge. Helt konkret viser helseforetakets tall at barn og unge i Møre og Romsdal må vente gjennomsnittlig 56 dager på å få nødvendig helsehjelp. Helseministeren har stilt krav om maks 40 dagers ventetid. For voksne er ventetida rundt 10 dager kortere enn for barn.
Konsekvensene av å gi barn og unge – og voksne for den del – et behandlingstilbud som varierer, og som kan ha avbrudd og som kan føre til flere dagers venting, kan bli langt alvorligere enn de fleste ser rekkevidden av. Et ekspertutvalg helseforetaket har benyttet, peker på at et dårligere helsetilbud kan få negative konsekvenser for pasienten og flere akuttinnleggelser. På lengre sikt kan det bety varig tap av livskvalitet for pasienten. I ytterste konsekvens kan det bety at pasienten lever kortere enn han eller hun ellers ville gjort.
Nå har Helse Møre og Romsdal lagt fram en plan for hvordan psykisk helsevern skal løftes opp. Eieren, Helse Midt-Norge, har satt trykk på saka, og vil ha rapport hver måned hvordan det går. Vi har tiltru til at det nye styret i Helse Møre og Romsdal klarer å vise at psykisk helsevern og rusbehandlingen får forkjørsrett. Med nytt styre tennes et nytt håp for de unge pasientene som hittil har vært nødt til å vente lenge. Altfor lenge.