Rundt om i landet har fotballspillere jublet over å få spille på kunstgressbaner. Underlaget er slett, og fotballspillere i alle aldre kan trene og konkurrere i store deler av året. Men fotballgleden har ei bakside: Mer enn 1.500 kunstgressbaner i landet bruker oppmalte bildekk som underlag i kunstgresset. Over 130.000 tonn oppmalte bildekk er strødd ut over kunstgressbanene. Av dette forsvinner rundt 3.000 tonn oppmalt gummi – det som kalles gummigranulat – rett ut i naturen.
Kunstgressbanene er allerede et betydelig miljøproblem. Bruk av gummigranulat er ikke annerledes i Møre og Romsdal enn i resten av landet. Den oppmalte gummien tar sine egne veger, når banene brøytes, fotballspillere drar med seg gummien på sko og klær. Granulatet havner i bekker og elver og til slutt i sjøen, brytes ned til mikroplast og tas opp i matkjeden. Oppmalt gummi blir et helseproblem. Da blir det en stor sjølmotsigelse at fotballaktivitet fører med seg et økende miljøproblem. Vi håper alle ser at det er uakseptabelt at fotballen skal være en forurenser.
Politikere og idrettsledere har fått opp øynene for problemet. Allerede fra kommende nyttår kan det komme regler som pålegger eierne av fotballbanene å sørge for effektiv oppsamling av gummigranulat. Stortingspolitiker Else-May Botten (Ap) er saksordfører i Stortinget for dette miljøkomplekset. Hun mener regjeringa må forby mikrogranulat på kunstgressbanene fra 2023. Vi er enig i at denne typen forurensing kan man ikke vende ryggen til. Problemet går an å løse. Det må gjøres.
Heldigvis er det bevegelse i hvordan både baneeierne og kommunene tenker rundt bruk av gummigranulat. Flere kommuner har allerede sagt nei til å bruke oppmalte bildekk på nye kunstgressbanene. Ved å si nei til gummigranulat legges det press på leverandørene for å komme med annet materiale som erstatning. Fotballgleden må ikke ødelegges, men gleden blir neppe dårligere av å kunne spille på kunstgressbaner som ikke er med på å ødelegge miljøet.