7 av 10 nordmenn over 18 år har nettaviser og papiraviser som sin viktigste nyhetskilde. Det viser en undersøkelse utført for Mediebedriftenes Landsforbund. Rapporten som ble lagt fram i forrige uke viser at 62 prosent av de spurte oppgir at de abonnerer på en avis, mens fire av ti abonnerer på et magasin. Tallene bekrefter det samme som vi i Romsdals Budstikke opplever: at de såkalte tradisjonelle mediene holder godt stand også etter at de sosiale mediene gjorde sin entré.
Norske avishus hadde basert all sin virksomhet på papiraviser fram til slutten av 1990-tallet da de første nettavisene ble lansert. Romsdals Budstikke kom med sin nettavis i 2000, og i mange år var alle nettnyheter gratis. Så seint som i 2011 hadde bare tre prosent av nyhetsnettstedene betalingsløsninger. I 2017 hadde tallet steget til 88 prosent. Og andelen artikler som er forbeholdt abonnenter har økt kraftig. På Rbnett er ca. halvparten av sakene gratis. Dette gjelder pressemeldingsbaserte nyheter, noe fellesstoff på sport, siste nytt fra politiet og viktige samferdselsnyheter som stengte veger og så videre. Annen journalistikk krever innlogging. Journalistikk har alltid kostet. Slik har det vært siden den første Romsdals Budstikke kom i salg 4. juli 1843.
Papiravisa har vært spådd en snarlig død i mange år nå, og kanskje vil spådommen oppfylles en gang i framtida. Samtidig ser vi at flere og flere velger å bli digitale abonnenter. Romsdals Budstikke får sin første opplagsøkning siden 1999 når tallene for 2017 presenteres. Det er blitt like naturlig å betale for lokale nyheter som det er å ha Spotify, kabel-tv og ulike tv-kanaler. Bare gjennom abonnement eller andre framtidige betalingsløsninger kan de redigerte mediene overleve.
63 prosent av de spurte henter nyheter fra Facebook. Mange mener de får dekket sitt nyhetsbehov gjennom gratiskilder. Samtidig viser undersøkelsen at denne gruppa sier de har vanskeligere for å orientere seg i nyhetsbildet. De sier også at de i mindre grad stoler på nyhetene de leser. «Gratisgruppa» oppgir at de i mindre grad leser nyheter med andre synspunkter enn sine egne. Det kan på sikt bli et demokratisk problem.