Stortinget opprettholder at kompetansekravet til lærere skal ha tilbakevirkende kraft. Trass i 36.500 underskrifter og klare protester fra flere lærerorganisasjoner.
Kompetansekravet ble innført i fjor, og betyr at alle lærere må ha faglig fordypning dersom de skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk. I skoleåret 2017/18 er det 27.823 lærere (5,6 prosent) som ikke oppfyller kravene til utdanning. I vårt fylke mangler 1700 lærere fordypning.
Kompetansekravet var det i utgangspunktet bred politisk enighet om. Arbeiderpartiet støttet opprinnelig at kravet skulle få tilbakevirkende kraft, men har snudd og mener nå at «avskiltingen» av erfarne lærere ikke er riktig. KrF er enig med Arbeiderpartiet, men er bundet av budsjettavtalen med regjeringa. Derfor ble det flertall i Stortinget tirsdag for å opprettholde kompetansekravet.
Lærerne er heller ikke enige om kompetansekravet er riktig eller galt. Norsk Lektorlag støtter regjeringens synspunkter, mens Utdanningsforbundet er motstander. Et vesentlig spørsmål er om skolen er styrket eller svekket etter nye krav ble innført?
Skal vi tro regjeringa er skolen allerede styrket. Og vil bli ytterligere styrket, siden flere etterutdannes og lærerutdanningen både blir lengre og krever bedre karakterer ved opptak. Motstandere mener at tilbakevirkende kompetansekrav, lengre utdanning, høgere karakterkrav og ny lærernorm gir færre lærere, spesielt i Distrikts-Norge.
Regjeringen har stor selvsikkerhet i skolespørsmål. Fraværsgrensa feires som en stor politisk seier for Høyre. Men det betyr ikke at alle krav-vedtak er like fornuftige.
Det er fortsatt slik at du må ha karakteren 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningen. Mens det i norsk holder med 3. Det synes uforståelig. Styrkingen av realfag er viktig, men det blir helt feil at du kan ha over 5 i gjennomsnitt, men ikke komme inn på lærerutdanningen fordi du har 3 i matte. Vi trenger kompetente lærere i alle fag.